Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13): Forskjell mellom sideversjoner
m (folketelling) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Badstuen lå under Sidselrud ytre, og 1809 solgte Anders Sidselrud Badstuen med tilhørende bråte til den dansk–norske offiseren Bernhard Ditlev von Staffeldt som da var midlertidig kommandant på [[Kongsvinger festning]], men mer kjent som leder av felttoget ved [[Trangen]]. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffeldt, og ved dette kjøpet sikret Staffeldt seg sitt tilgodehavende. Kristoffer Jakobsen født 1763 som hadde arbeidet for Staffeldt på Vangen, fikk ta over som husmann på Badstuen, og av Staffeldts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 [[spesiedaler]]. | Badstuen lå under Sidselrud ytre, og 1809 solgte Anders Sidselrud Badstuen med tilhørende bråte til den dansk–norske offiseren Bernhard Ditlev von Staffeldt som da var midlertidig kommandant på [[Kongsvinger festning]], men mer kjent som leder av felttoget ved [[Trangen]]. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffeldt, og ved dette kjøpet sikret Staffeldt seg sitt tilgodehavende. Kristoffer Jakobsen født 1763 som hadde arbeidet for Staffeldt på Vangen, fikk ta over som husmann på Badstuen, og av Staffeldts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 [[spesiedaler]]. | ||
Kristoffer døde i 1845, og på skiftet året etter ble Badstuen formelt delt i øvre og nedre og overdratt avdødes to svigersønner Johannes Jakobsen (1791 – 1865) som før hadde bodd på Stømnerhøiden, og Ole Gulliksen. | Kristoffer døde i 1845, og på skiftet året etter ble Badstuen formelt delt i øvre og nedre og overdratt avdødes to svigersønner Johannes Jakobsen (1791 – 1865) som før hadde bodd på [[Stømnerhøiden under Stømner øvre|Stømnerhøiden]], og Ole Gulliksen. | ||
Ole Gulliksen som fikk [[Badstuen nedre under Sidselrud|Badstuen nedre]], var fra Bjørberglien. Han hadde da i flere år brukt sin part av plassen, for allerede i 1839 hadde han og svigerfaren i felleskap fått utskiftet skog av Ole Andersen Sidselrud som utløsing av bruksrett. | Ole Gulliksen som fikk [[Badstuen nedre under Sidselrud|Badstuen nedre]], var fra [[Bjørberglia under Kabberud|Bjørberglien]]. Han hadde da i flere år brukt sin part av plassen, for allerede i 1839 hadde han og svigerfaren i felleskap fått utskiftet skog av Ole Andersen Sidselrud som utløsing av bruksrett. | ||
Johannes Jakobsen, som hadde overtatt Badstuen øvre, solgte eiendommen, og en ny slekt kom inn her. Den ble solgt til Ole Bergersen Øiset (1837 – 1895), og en tid eide Ole også Badstuen nedre. | Johannes Jakobsen, som hadde overtatt Badstuen øvre, solgte eiendommen, og en ny slekt kom inn her. Den ble solgt til Ole Bergersen Øiset (1837 – 1895), og en tid eide Ole også Badstuen nedre. | ||
Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 18:00
Koordinater: 60.18801162° N 11.97498785° Ø
| Badstuen øvre | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1667 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 31 |
| Bnr: | 13 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Badstuen øvre under Sidselrud var opprinnelig en husmannsplass i tidligere Vinger kommune, og allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen.
Det var nok denne plassen som i 1723 var ført opp med en utsæd på 6 skjepper blandkorn.
Fra omkring 1720 nevnes en Jakob Petersen (1679 – 1742) som var skomaker og trolig kom fra Hedemarken, for i 1717 døde «den fra Hedemarken hit komne skomaker Anders Petersen» på Badstuen, nær 34 år gammel. At både han og Jakob het Petersen og var skomakere, kan derfor tyde på at de to var brødre og kom fra samme sted.
Jakob Petersens sønn Jakob ble bruker etter faren. Han var gift med Mari Olsdatter, søster av Nils Sidselrud ytres andre kone.
Jakob Jakobsen (1723 – 1802) ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg på nytt. I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig leiermaal. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele 9 barn. Da siste barnet ble født, var Jacob 77 år.
Badstuen lå under Sidselrud ytre, og 1809 solgte Anders Sidselrud Badstuen med tilhørende bråte til den dansk–norske offiseren Bernhard Ditlev von Staffeldt som da var midlertidig kommandant på Kongsvinger festning, men mer kjent som leder av felttoget ved Trangen. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffeldt, og ved dette kjøpet sikret Staffeldt seg sitt tilgodehavende. Kristoffer Jakobsen født 1763 som hadde arbeidet for Staffeldt på Vangen, fikk ta over som husmann på Badstuen, og av Staffeldts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 spesiedaler.
Kristoffer døde i 1845, og på skiftet året etter ble Badstuen formelt delt i øvre og nedre og overdratt avdødes to svigersønner Johannes Jakobsen (1791 – 1865) som før hadde bodd på Stømnerhøiden, og Ole Gulliksen.
Ole Gulliksen som fikk Badstuen nedre, var fra Bjørberglien. Han hadde da i flere år brukt sin part av plassen, for allerede i 1839 hadde han og svigerfaren i felleskap fått utskiftet skog av Ole Andersen Sidselrud som utløsing av bruksrett.
Johannes Jakobsen, som hadde overtatt Badstuen øvre, solgte eiendommen, og en ny slekt kom inn her. Den ble solgt til Ole Bergersen Øiset (1837 – 1895), og en tid eide Ole også Badstuen nedre.
På eiendommen ble det i 1875 fødd 2 kyr og 3 sauer, sådd 1 tønner havre og satt 2 tønner poteter.
- Folket på Badstuen øvre
Høyhekking med Agnes og Ingvald Badstuen i midten. Fotokilde: Per Skogrand
Slåttekar Bernt Olsen Badstuen. Fotokilde: Per Skogrand
Karen Emilie Badstuen og kyra på bruket. Fotokilde: Per Skogrand
Oskar Badstuen som plankebærer på Kongsvinger Sag og Høvleri. Fotokilde: Per Skogrand
I 1900 overdro Oles enke eiendommen til sønnen Bernt Badstuen (1868 – 1942) som i 1897 giftet seg med Karen Emilie Antonsdatter (1877 – 1938) fra Nordseth i Vestroa, Brandval. Karen Emilie og Bernt hadde barna: Maren Gurine 1895, Ole Adolf 1898, Einar Bernhard 1900, Agnes Ingeborg 1902, Ingvald Hartvig 1904, Kristian Fredrik (1907–1958), Kirsten Otilie 1909 og Oskar Kolbjørn 1913.
Etter Bernts død i 1943 fikk sønnen Ingvald Berntsen (1904 – 1957) skjøte på eiendommen.
Ingvald var den siste som hadde dyr og brukte jorda her. Han giftet seg i 1933 med Juline Johannesdatter Svevad (1914 – 1998) fra Elverum.
| 13 | Badstuen | 0 mark 95 øre | Ingvald Berntsen |
I dag ligger det et byggefelt med eneboliger i området, men navnet Badstuen er bevart som navn på en vei, Øvre Badstuveg, som passerer forbi der husmannsplassen lå.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 94 - 97.
- Bjørn Sandberg og Per Skogrand, Kongsvinger - Vinger historielag
- Ole Berges., Badstuen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Maren Andersdatter, Badstuen øvre i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Bernt Olsen Badstuen, Badstuen, Sesselrud grund (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet