Ballstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(fjernet fylkeskategori - det er nok med kommunekategori)
m (Robot: Legger til manglende <references />-element)
 
(17 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ballstad havn.jpeg|Ballstad havn med Skottinden i bakgrunnen}}
<onlyinclude>{{thumb|Ballstad havn.jpeg|Ballstad havn med Skottinden i bakgrunnen.|Kristina Johansen|2020}}
'''[[Ballstad]]''' er et tettsted i [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] kommune i [[Lofoten]]. Tettstedet har en lang historie som [[fiskevær]] og kan deles inn i de fire grunnkretsene Ballstad, Reine, Skotnes/Skarsjøen og Gjerstad. Fiskeværet har per 1. januar 2023 1 131<ref name=":0">https://www.ssb.no/statbank/table/04317/</ref> innbyggere fordelt på de fire grunnkretsene.  
'''[[Ballstad]]''' er et tettsted i [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] kommune i [[Lofoten]]. Tettstedet har en lang historie som [[fiskevær]] og kan deles inn i de fire grunnkretsene Ballstad, [[Reine (Vestvågøy)|Reine]], [[Skotnes]]/[[Skarsjøen]] og [[Gjerstad (Vestvågøy)|Gjerstad]]. Fiskeværet har per 1. januar 2023 1 131<ref name=":0">https://www.ssb.no/statbank/table/04317/</ref> innbyggere fordelt på de fire grunnkretsene. </onlyinclude>


== Navnet ==
== Navnet ==
Navnet «Ballstad» har blitt skrevet på mange ulike vis før det fikk den formen det har i dag. Blant annet skrives det som «Baldreksstaum» og «Baldestade» i [[Aslak Bolts jordebok]]. Etter den tid har det blitt skrevet Baldestadh, Balistad, Ballestad ([[Skattematrikkel av 1647]]), Balttestad og Baldstad. Også Balstad har blitt skrevet, men en gang før 1950-tallet fikk det sin endelige form «Ballstad». En er ikke helt sikker på opprinnelsen til dette navnet, men noen bemerker at det kan ha en sammenheng med det [[Norrønt|norrøne]] navnet «[[Baldrekr]]». Stedsnavn som slutter på -land eller -stad, som i tilfellet med Ballstad, kan man ofte datere til rundt år 500-1000.  
Navnet «Ballstad» har blitt skrevet på mange ulike vis før det fikk den formen det har i dag. Blant annet skrives det som ''Baldreksstaum'' og ''Baldestade'' i [[Aslak Bolts jordebok]]. Etter den tid har det blitt skrevet ''Baldestadh'', ''Balistad'', ''Ballestad'' ([[Skattematrikkelen 1647|Skattematrikkel av 1647]]), ''Balttestad'' og ''Baldstad''. Også Balstad har blitt skrevet, men en gang før 1950-tallet fikk det sin endelige form ''Ballstad''<ref name=":12">https://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/ballstad_ballstadoey.htm</ref>. En er ikke helt sikker på opprinnelsen til dette navnet, men [[Oluf Rygh]] bemerker at det kan ha en sammenheng med det [[Norrønt|norrøne]] navnet «[[Baldrekr]]»<ref name=":5">https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=266747&avid=59151</ref>. Stedsnavn som slutter på -land eller -stad, som i tilfellet med Ballstad, kan man ofte datere til rundt år 500-1000.  
 
== Historie ==
== Historie ==
[[Fil:Fiskehjeller i Hattvika.jpeg|miniatyr|285x285px|Fiskehjeller i Hattvika|alt=]]
 
=== Tidlig bosetning ===
På Ballstad har det blitt gjort arkeologiske funn som dateres tilbake til [[steinalderen]]. Det ble for eksempel i [[1972]] funnet en skiferpilespiss og et flintavslag i tillegg til trekullspor i Skarsjøen av arkeolog [[Kåre Ringstad]]. Disse funnene tyder på at det har vært en steinalderboplass på stedet<ref name=":6">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Steinalder&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.1004207673163,13.573293681547511,68.09214386485522,13.57758521597134&zoom=15&id=e84eec7c-4af0-11eb-9432-005056bf3d73</ref>. På Sørtaen og Reine har man også funnet pilespisser av skifer som også tyder på steinalderbosetning<ref name=":7">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Steinalder&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.08796013683092,13.51344108581543,68.07915005708823,13.55463981628418&zoom=15&id=</ref>. Det har også blitt funnet spor av bosetning fra [[jernalderen]] på Ballstad. Blant annet har det blitt oppdaget [[Gravrøys|gravrøyser]] fra jernalderen på [[Langøya (Vestvågøy)|Langøya]] utenfor [[Ballstadøya]] og et helt [[gravfelt]] bestående av 12 gravrøyser på nordøst siden av Ballstadøya. I tillegg fant Kåre Ringstad i [[1990]] et fiskevær på [[Kjeøya]], med flere små hustufter og flere gravrøyser, som også stammer fra jernalderen<ref name=":8">Ringstad, Kåre. ''I arkeologiens eventyrland''. Utg. Orkana forl.. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010050503032}}.</ref>. Også i [[middelalderen]] har det bodd folk på Ballstad og det har på Skotnes blant annet blitt funnet en gårdshaug som tyder på at det har vært en gård her i middelalderen<ref name=":9">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.08648647502494,13.546151518603438,68.0854654139193,13.549686670085066&zoom=18&id=</ref>.
 
=== Fiskeri ===
=== Fiskeri ===
Ballstad er et av de større fiskeværene i det som var den tidligere kommunen [[Buksnes kommune|Buksnes]] og er meget gammelt. Det har muligens blitt drevet fiske her i 1000 år og har vært en viktig del av livet til de som bodde der. Ballstad er fortsatt et fiskevær i full drift i dag med flere fiskebruk fordelt på Ballstadøya og Ballstadlandet, i tillegg til å være hjemmehavn til mange [[Sjark|sjarker]] av varierende størrelse. Havna er god og romslig, der de største båtene ligger i hovedhavna mellom Ballstadøya og Ballstadlandet. I Kræmmarvika og Hattvika er det for grunt for større fartøy, men der både fritidsbåter og andre mindre fiskebåter ligger. Ballstad ligger på «innersida» av Lofoten, altså ved [[Vestfjorden]]. På både øy-sida og land-sida er det bygget moloer som lager en beskyttende barriere mot Vestfjorden. I tillegg til dette finnes det en mindre havn ved Bergland/[[Kjeøy]] på Skotnes. Her har det også vært fiskemottak og [[fiskeoppdrett]] tidligere drevet blant annet av [[Terje Øverskotnes]].   
[[Fil:Fiskehjeller i Hattvika.jpeg|miniatyr|285x285px|Fiskehjeller i Hattvika. Foto: Kristina Johansen.|alt=]]
Ballstad er et av de større fiskeværene i det som var den tidligere kommunen [[Buksnes kommune|Buksnes]] og er meget gammelt. Det har muligens blitt drevet fiske her i 1000 år og har vært en viktig del av livet til de som bodde der. Ballstad er fortsatt et fiskevær i full drift i dag med flere fiskebruk fordelt på [[Ballstadøya]] og [[Ballstadlandet]], i tillegg til å være hjemmehavn til mange [[Sjark|sjarker]] av varierende størrelse. Havna er god og romslig, der de største båtene ligger i hovedhavna mellom Ballstadøya og Ballstadlandet. I [[Kræmmarvika]] og [[Hattvika]] er det for grunt for større fartøy, men der både fritidsbåter og andre mindre fiskebåter ligger. Ballstad ligger på «innersida» av Lofoten, altså ved [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]]. På både øy-sida og land-sida er det bygget moloer som lager en beskyttende barriere mot Vestfjorden. I tillegg til dette finnes det en mindre havn ved Bergland/[[Kjeøy]] på Skotnes. Her har det også vært fiskemottak og [[fiskeoppdrett]] tidligere drevet blant annet av [[Terje Øverskotnes]].   


=== Samisk bosetning ===
=== Samisk bosetning ===
Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før 1700-tallet. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i Borgosen på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass<ref name=":1">'Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120907584}}.''</ref>. Ifølge Alf Ragnar Nielssen er stedsnavn en viktig kilde til den samiske histroien i Lofoten. Stedsnavn med begrepet «finn» som utgangspunkt er et eksemempel på slike stedsnavn, noe vi også finner spor av på Ballstad. Blant annet steder som «finnholmen», «finnkunta» og «finnhusa» finner man på Ballstad/Skotnes<ref name=":2">''Samisk fortid i Lofoten''. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003161}}.</ref>. Andre tegn som tyder på samisk bosetning, er navnet på matrikkelgården «Kyllingdalen» som i dag er et populært turmål. En teori bak navnet er at det kommer av det sørsamiske «tjuegkle» som tyder på et særs steinete lende. Andre hevder at navnet stammer fra en stor stein som likner på en kylling.  
Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før [[1700-tallet]]. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i [[Borgosen]] på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass<ref name=":1">'Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120907584}}.''</ref>. Ifølge [[Alf Ragnar Nielssen]] er stedsnavn en viktig kilde til den samiske historien i Lofoten. Stedsnavn med begrepet «finn» som utgangspunkt er et eksempel på slike stedsnavn, noe vi også finner spor av på Ballstad. Blant annet steder som «finnholmen», «finnkunta» og «finnhusa» finner man på Ballstad/Skotnes<ref name=":2">''Samisk fortid i Lofoten''. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003161}}.</ref>. Andre tegn som tyder på samisk bosetning, er navnet på matrikkelgården [[Kyllingdal (gnr. 12 Vestvågøy)|Kyllingdalen]] som i dag er et populært turmål. En teori bak navnet er at det kommer av det sørsamiske «tjuegkle» som tyder på et særs steinete lende. Andre, blant annet ballstadværingen [[John-Inge Berg]], hevder at navnet stammer fra en stor stein som likner på en kylling<ref name=":10">https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/fottur-i-kyllingdalen/s/1-71-7467485</ref>.


== Industri og næringsliv ==
== Industri og næringsliv ==


=== Slip ===
=== Slipp ===
I over hundre år har det eksistert slip på Ballstad, der båtene kan komme inn for diverse reparasjoner både på land og på vann. Det ble i 1918 opprettet ''Balstad Slip og Mek. Verksted'' av maskinist Sivertsen. Bedriften skiftet hender flere ganger og selskapet J Wangsvik AS ble i 2013 fusjonert inn i Ballstad Slip AS. I dag holder fortsatt Ballstad Slip AS, med tilholdssted på Ballstadøya, på med både reparasjon, salg og service. Sliphallen til [[Ballstad Slip AS]] har i tillegg et stort veggmaleri på ca. 3000 kvm malt av kunstneren Scott Thoe i 1992. Også på Ballstadlandet har det befunnet seg slip, blant annet ble ''Hilmar Vagles slip og mek. Verksted'' opprettet i 1939. I dag befinner Patentslipen seg på Ballstadlandet.  
I over hundre år har det eksistert [[slipp]] på Ballstad, der båtene kan komme inn for diverse reparasjoner både på land og på vann. Det ble i 1918 opprettet ''Balstad Slip og Mek. Verksted'' av maskinist Sivertsen. Bedriften skiftet hender flere ganger og selskapet J. Wangsvik AS ble i 2013 fusjonert inn i Ballstad Slip AS. I dag holder fortsatt [[Ballstad Slip AS]], med tilholdssted på Ballstadøya, på med både reparasjon, salg og service. Sliphallen til Ballstad Slip AS har i tillegg et stort veggmaleri på ca. 3000 kvm malt av kunstneren [[Scott Thoe]] i [[1992]]. Også på Ballstadlandet har det befunnet seg slip, blant annet ble ''Hilmar Vagles slip og mek. Verksted'' opprettet i [[1939]]. I dag befinner Patentslipen seg på Ballstadlandet.  
[[Fil:Trandamperiet på Hattvikholmen.jpeg|miniatyr|287x287pk|Trandamperiet på Hattvikholmen]]
[[Fil:Trandamperiet på Hattvikholmen.jpeg|miniatyr|281x281px|Trandamperiet på Hattvikholmen. Foto: Kristina Johansen.|alt=]]


=== Trandamperi ===
=== Trandamperi ===
Fiskerinæringen har også andre viktige sider ved seg enn kun fisk til matbordet. Det har siden [[1881]] vært [[trandamperi]] på Ballstad, og ''Southhall Bros & Barchlay Ltd.,'' sitt [[stimdamperi]] på Ballstad er sådan Lofotens eldste og første. Det har siden vært flere trandamperier på Ballstad, blant annet et anlagt i 1922 av et selskap fra [[Amerikas forente stater|U.S.A.]] Utover dette har det på diverse steder på Ballstad, blant annet i Kræmmervika og på Kjeøya, blitt drevet trandamperi. Også i dag finnes det trandamperi på Ballstad som inntil 2023 var delvis eid av det lokale firmaet Lofoten Marine Oils AS. Nå er Orkla Healts heleier, men produksjonen foregår likevel fortsatt på Hattvikholmen<ref name=":3">https://www.lofotposten.no/na-er-trandamperiet-ikke-lengre-lokaleid-vi-har-kjopt-resten-av-aksjene/s/5-29-888831</ref>.
Fiskerinæringen har også andre viktige sider ved seg enn kun fisk til matbordet. Det har siden [[1881]] vært [[trandamperi]] på Ballstad, og ''Southhall Bros & Barchlay Ltd.,'' sitt [[stimdamperi]] på Ballstad er sådan Lofotens eldste og første. Det har siden vært flere trandamperier på Ballstad, blant annet et anlagt i [[1922]] av et selskap fra [[Amerikas forente stater|U.S.A.]] Utover dette har det på diverse steder på Ballstad, blant annet i Kræmmervika og på Kjeøya, blitt drevet trandamperi. Også i dag finnes det trandamperi på Ballstad som inntil 2023 var delvis eid av det lokale firmaet Lofoten Marine Oils AS. Nå er Orkla Healts heleier, men produksjonen foregår likevel fortsatt på Hattvikholmen<ref name=":3">https://www.lofotposten.no/na-er-trandamperiet-ikke-lengre-lokaleid-vi-har-kjopt-resten-av-aksjene/s/5-29-888831</ref>.


=== Post ===
=== Post ===
I [[1852]] åpnet [[Ballstad Poståpneri]] og [[Nils Tengmann]] var den første [[Poståpneri|poståpner]] på Ballstad. Ballstad postkontor holdt altså åpent fra 1852 fram til [[1998]]. I dag er det Post i butikk på den lokale butikken. I bygget Postkontoret holdt til har det i ettertid vært både bank og en [[velferdsstasjon]] for fiskerne. I dag drives det kafé i samme bygget.  
I [[1852]] åpnet [[Ballstad Poståpneri|Ballstad poståpneri]] og [[Nils Tengmann]] var den første [[Poståpneri|poståpner]] på Ballstad. Ballstad postkontor holdt altså åpent fra 1852 fram til [[1998]]. I dag er det "Post i butikk" på den lokale butikken. I bygget postkontoret holdt til har det i ettertid vært både bank og en [[velferdsstasjon]] for fiskerne. I dag drives det kafé i samme bygget.  
[[Fil:Hattvika.jpeg|miniatyr|Vikingskipet Lofotr til kai ved Solsiden brygge i Hattvika. Foto: Kristina Johansen.|334x334pk|alt=]]


=== Turisme ===
=== Turisme ===
Ballstad er et av mange populære turistmål i Lofoten. Hit kommer turister fra fjern og nær for å bo i rorbuer, gå på turer i fjell og mark og ellers oppleve Lofoten. Som en følge av dette finnes det flere rorbuutleiere, både selskaper og private aktører via utleiesider. I tillegg finnes det flere spisesteder og en dagligvarebutikk som i sommersesongen får ha søndagsåpent på bakgrunn av sin status som "typisk turiststed"<ref name=":11">https://www.lofot-tidende.no/ballstad/turisme/okonomi-og-naringsliv/na-blir-det-sondagsapent-pa-ballstad-far-status-som-typisk-turiststed/s/5-28-87514</ref>.


== Kultur ==
== Kultur ==
Linje 30: Linje 37:
=== Idrett  ===
=== Idrett  ===


==== ''Ballstad Ungdoms- og Idrettslag'' ====
==== Ballstad Ungdoms- og Idrettslag====
I dag har vi fotballaget [[Ballstad Ungdoms- og Idrettslag (BUIL)]] som ble stiftet i [[1923]], med «[[Ballstad Stadion]]» som hjemstadion. På folkemunne har imidlertid fotballbanen, som for øvrig fikk kunstgress i [[2008]]. Kunstgresset ble i [[2022]] byttet ut med et nytt og miljøvennlig dekke med olivenkjerner i stedet for gummigranulat<ref name=":4">https://www.lofotposten.no/nytt-dekke-endelig-pa-plass-koster-klubben-4-5-millioner/s/5-29-831210</ref>.  
På Ballstad har man fotballaget [[Ballstad Ungdoms- og Idrettslag (BUIL)]] som ble stiftet i [[1923]], med «[[Ballstad Stadion]]» som hjemstadion. På folkemunne har imidlertid fotballbanen av de lokale blitt kalt for "jåssmyra". Fotballbanen var fram til 2008 en grusbane, men fikk kunstgress i [[2008]]. Kunstgresset ble i [[2022]] byttet ut med et nytt og miljøvennlig dekke med olivenkjerner i stedet for gummigranulat<ref name=":4">https://www.lofotposten.no/nytt-dekke-endelig-pa-plass-koster-klubben-4-5-millioner/s/5-29-831210</ref>. Nytt av 2023 er at BUIL har slått seg sammen med [[Leknes Fotballklubb]], og de stiller blandede lag i både 4. og 5. divisjonen på herresiden<ref name=":14">https://www.lofotposten.no/samarbeidsavtale-mellom-leknes-fk-og-ballstad-uil-er-i-boks/s/5-29-874375</ref>. 


==== ''Ballstad Gym og Turn'' ====
==== Ballstad Gym og Turn ====
[[Ballstad Gym og Turn]] ble stiftet i oktober 2002 av [[Lisa Arctander]]. Turnforeningen holder fortsatt på i dag og har per 2022 nesten 300 medlemmer i alle aldre.  
[[Ballstad Gym og Turn]] ble stiftet i oktober 2002 av [[Lisa Arctander]]. Turnforeningen holder fortsatt på i dag og har per 2023 over 300 medlemmer i alle aldre<ref name=":13">https://www.avisalofoten.no/2023/02/19/her-ma-alle-trenerne-ga-pa-kurs/</ref>.  


=== Foreningsliv ===
=== Foreningsliv ===


==== Ballstad og Skotnes Fiskarlag ====
==== Ballstad og Skotnes Fiskarlag ====
Fiskarlaget ble stiftet i 1932. Fiskarlaget finnes ikke lenger i dag, men medlemmer fra tidl. Ballstad Fiskarlag er nå underlagt Vestvågøy Fiskarlag.  
Fiskarlaget ble stiftet i 1932. Fiskarlaget finnes ikke lenger i dag, men medlemmer fra tidl. Ballstad Fiskarlag er nå underlagt [[Vestvågøy Fiskarlag]].  


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil:Moloen på Ballstadøya.jpeg|Moloen på Ballstadøya
Fil:Moloen på Ballstadøya.jpeg|Moloen på Ballstadøya. {{byline|Kristina Johansen}}
Fil:Ballstadlandet sett fra Gløsen.jpeg|Ballstadlandet og Gjermesøya sett fra Gløsen
Fil:Ballstadlandet sett fra Gløsen.jpeg|Ballstadlandet og Gjermesøya sett fra Gløsen. {{byline|Kristina Johansen}}
Fil:Ballstad sett fra Nonstiden.jpeg|Ballstad sett fra Nonstiden (495 moh.)
Fil:Ballstad sett fra Nonstiden.jpeg|Ballstad sett fra Nonstiden (495 moh.). {{byline|Kristina Johansen}}
Fil:Kjeøy-Bergland.jpeg|Kjeøya og deler av Bergland
Fil:Kjeøy-Bergland.jpeg|Kjeøya og deler av Bergland. {{byline|Kristina Johansen}}
Fil:Skottinden.jpeg|Skottinden (671 moh.) sett fra Kyllindalen
Fil:Skottinden.jpeg|Skottinden (671 moh.) sett fra Kyllingdalen. {{byline|Kristina Johansen}}
</gallery>
</gallery>


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<ref name=":0" /> [https://www.ssb.no/statbank/table/04317/ Grunnkretsenes befolkning på SSB]
<ref name=":0" /> [https://www.ssb.no/statbank/table/04317/ Grunnkretsenes befolkning på SSB]
<ref name=":12" /> Om Ballstadøy og Ballstad i Buksnes Bygdebok (1950)
<ref name=":5" /> ''Norske Gaardnavne'' O. Rygh Utgitt av Karl Rygh, 1905 (bind 16, s. 332)
<ref name=":6" /> Kulturminnekart over Skarsjøen
<ref name=":7" /> Kulturminnekart over Reine og Sørtaen
<ref name=":8" /> Ringstad, Kåre. ''I arkeologiens eventyrland''. Utg. Orkana forl.. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010050503032}}. (s. 68)
<ref name=":9" /> Kulturminnekart over Skottnes


<ref name=":1" /> Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120907584}}.'' (s. 100)
<ref name=":1" /> Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120907584}}.'' (s. 100)


<ref name=":2" /> ''Samisk fortid i Lofoten''. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003161}}.  (s. 221)
<ref name=":2" /> ''Samisk fortid i Lofoten''. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003161}}.  (s. 221)
<ref name=":10" /> Artikkel i Lofotposten om John-Inge Berg i Kyllingdalen (lest 18.04.2023)


<ref name=":3" /> Artikkel i Lofotposten om Lofoten Marine Oils AS (lest 27.02.2023)
<ref name=":3" /> Artikkel i Lofotposten om Lofoten Marine Oils AS (lest 27.02.2023)
<ref name=":11" /> Artikkel i Lofot-Tidende om søndagsåpent butikk på Ballstad (lest 18.04.2023)


<ref name=":4" /> Artikkel i Lofotposten om nytt dekke på Ballstad Stadion (lest 09.03.2023)
<ref name=":4" /> Artikkel i Lofotposten om nytt dekke på Ballstad Stadion (lest 09.03.2023)
<ref name=":14" /> Artikkel i Lofotposten om samarbeid mellom BUIL og LFK (lest 22.05.2023)
<ref name=":13" /> Artikkel i Avisa Lofoten om Ballstad Gym og Turn (lest 22.05.2023)


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
[https://snl.no/Ballstad#:~:text=Opprinnelig%20g%C3%A5rdsnavn%2C%20f%C3%B8rsteleddet%20av%20det,fra%20g%C3%A5rdsnavn)%2C%20sisteleddet%20stad.&text=Tettstedet%20ligger%20dels%20p%C3%A5%20Vestv%C3%A5g%C3%B8ya%2C%20under%20Nonstinden%20(469%20moh Ballstad på snl.no]


[https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Om-stadnamn/ Språkrådet om Stadnavn]
* [https://snl.no/Ballstad#:~:text=Opprinnelig%20g%C3%A5rdsnavn%2C%20f%C3%B8rsteleddet%20av%20det,fra%20g%C3%A5rdsnavn)%2C%20sisteleddet%20stad.&text=Tettstedet%20ligger%20dels%20p%C3%A5%20Vestv%C3%A5g%C3%B8ya%2C%20under%20Nonstinden%20(469%20moh Ballstad på snl.no]
 
*[https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Om-stadnamn/ Språkrådet om Stadnavn]
 
*[https://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/ballstad_ballstadoey.htm Buksnes Bygdebok (Ola Berg, 1950)]


[https://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/ballstad_ballstadoey.htm Buksnes Bygdebok (Ola Berg, 1950)]
*[https://arkivinordland.no/fylkesleksikon/innhold/stadnamn/lofoten-og-det-samiske.37424.aspx Lofoten og det samiske, Arkiv i Nordland]


[https://arkivinordland.no/fylkesleksikon/innhold/stadnamn/lofoten-og-det-samiske.37424.aspx Lofoten og det samiske, Arkiv i Nordland]
*[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.10198528047302,13.493270863546059,68.06674620772989,13.658065785421059&zoom=13&id= Kulturminnekart over Ballstad]


[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.10198528047302,13.493270863546059,68.06674620772989,13.658065785421059&zoom=13&id= Kulturminnekart over Ballstad]
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Ballstad_Slipphall Ballstad slipphall]


[https://no.wikipedia.org/wiki/Ballstad_Slipphall Ballstad slipphall] 
{{Under arbeid Tromsø}}
[[Kategori:Fiskevær]]
[[Kategori:Fiskevær]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Vestvågøy kommune]]
[[Kategori:Vestvågøy kommune]]
{{bm}}
{{bm}}
{{F1}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:19

Ballstad havn med Skottinden i bakgrunnen.
Foto: Kristina Johansen (2020).

Ballstad er et tettsted i Vestvågøy kommune i Lofoten. Tettstedet har en lang historie som fiskevær og kan deles inn i de fire grunnkretsene Ballstad, Reine, Skotnes/Skarsjøen og Gjerstad. Fiskeværet har per 1. januar 2023 1 131[1] innbyggere fordelt på de fire grunnkretsene.

Navnet

Navnet «Ballstad» har blitt skrevet på mange ulike vis før det fikk den formen det har i dag. Blant annet skrives det som Baldreksstaum og Baldestade i Aslak Bolts jordebok. Etter den tid har det blitt skrevet Baldestadh, Balistad, Ballestad (Skattematrikkel av 1647), Balttestad og Baldstad. Også Balstad har blitt skrevet, men en gang før 1950-tallet fikk det sin endelige form Ballstad[2]. En er ikke helt sikker på opprinnelsen til dette navnet, men Oluf Rygh bemerker at det kan ha en sammenheng med det norrøne navnet «Baldrekr»[3]. Stedsnavn som slutter på -land eller -stad, som i tilfellet med Ballstad, kan man ofte datere til rundt år 500-1000.

Historie

Tidlig bosetning

På Ballstad har det blitt gjort arkeologiske funn som dateres tilbake til steinalderen. Det ble for eksempel i 1972 funnet en skiferpilespiss og et flintavslag i tillegg til trekullspor i Skarsjøen av arkeolog Kåre Ringstad. Disse funnene tyder på at det har vært en steinalderboplass på stedet[4]. På Sørtaen og Reine har man også funnet pilespisser av skifer som også tyder på steinalderbosetning[5]. Det har også blitt funnet spor av bosetning fra jernalderen på Ballstad. Blant annet har det blitt oppdaget gravrøyser fra jernalderen på Langøya utenfor Ballstadøya og et helt gravfelt bestående av 12 gravrøyser på nordøst siden av Ballstadøya. I tillegg fant Kåre Ringstad i 1990 et fiskevær på Kjeøya, med flere små hustufter og flere gravrøyser, som også stammer fra jernalderen[6]. Også i middelalderen har det bodd folk på Ballstad og det har på Skotnes blant annet blitt funnet en gårdshaug som tyder på at det har vært en gård her i middelalderen[7].

Fiskeri

Fiskehjeller i Hattvika. Foto: Kristina Johansen.

Ballstad er et av de større fiskeværene i det som var den tidligere kommunen Buksnes og er meget gammelt. Det har muligens blitt drevet fiske her i 1000 år og har vært en viktig del av livet til de som bodde der. Ballstad er fortsatt et fiskevær i full drift i dag med flere fiskebruk fordelt på Ballstadøya og Ballstadlandet, i tillegg til å være hjemmehavn til mange sjarker av varierende størrelse. Havna er god og romslig, der de største båtene ligger i hovedhavna mellom Ballstadøya og Ballstadlandet. I Kræmmarvika og Hattvika er det for grunt for større fartøy, men der både fritidsbåter og andre mindre fiskebåter ligger. Ballstad ligger på «innersida» av Lofoten, altså ved Vestfjorden. På både øy-sida og land-sida er det bygget moloer som lager en beskyttende barriere mot Vestfjorden. I tillegg til dette finnes det en mindre havn ved Bergland/Kjeøy på Skotnes. Her har det også vært fiskemottak og fiskeoppdrett tidligere drevet blant annet av Terje Øverskotnes.

Samisk bosetning

Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før 1700-tallet. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i Borgosen på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass[8]. Ifølge Alf Ragnar Nielssen er stedsnavn en viktig kilde til den samiske historien i Lofoten. Stedsnavn med begrepet «finn» som utgangspunkt er et eksempel på slike stedsnavn, noe vi også finner spor av på Ballstad. Blant annet steder som «finnholmen», «finnkunta» og «finnhusa» finner man på Ballstad/Skotnes[9]. Andre tegn som tyder på samisk bosetning, er navnet på matrikkelgården Kyllingdalen som i dag er et populært turmål. En teori bak navnet er at det kommer av det sørsamiske «tjuegkle» som tyder på et særs steinete lende. Andre, blant annet ballstadværingen John-Inge Berg, hevder at navnet stammer fra en stor stein som likner på en kylling[10].

Industri og næringsliv

Slipp

I over hundre år har det eksistert slipp på Ballstad, der båtene kan komme inn for diverse reparasjoner både på land og på vann. Det ble i 1918 opprettet Balstad Slip og Mek. Verksted av maskinist Sivertsen. Bedriften skiftet hender flere ganger og selskapet J. Wangsvik AS ble i 2013 fusjonert inn i Ballstad Slip AS. I dag holder fortsatt Ballstad Slip AS, med tilholdssted på Ballstadøya, på med både reparasjon, salg og service. Sliphallen til Ballstad Slip AS har i tillegg et stort veggmaleri på ca. 3000 kvm malt av kunstneren Scott Thoe i 1992. Også på Ballstadlandet har det befunnet seg slip, blant annet ble Hilmar Vagles slip og mek. Verksted opprettet i 1939. I dag befinner Patentslipen seg på Ballstadlandet.  

Trandamperiet på Hattvikholmen. Foto: Kristina Johansen.

Trandamperi

Fiskerinæringen har også andre viktige sider ved seg enn kun fisk til matbordet. Det har siden 1881 vært trandamperi på Ballstad, og Southhall Bros & Barchlay Ltd., sitt stimdamperi på Ballstad er sådan Lofotens eldste og første. Det har siden vært flere trandamperier på Ballstad, blant annet et anlagt i 1922 av et selskap fra U.S.A. Utover dette har det på diverse steder på Ballstad, blant annet i Kræmmervika og på Kjeøya, blitt drevet trandamperi. Også i dag finnes det trandamperi på Ballstad som inntil 2023 var delvis eid av det lokale firmaet Lofoten Marine Oils AS. Nå er Orkla Healts heleier, men produksjonen foregår likevel fortsatt på Hattvikholmen[11].

Post

I 1852 åpnet Ballstad poståpneri og Nils Tengmann var den første poståpner på Ballstad. Ballstad postkontor holdt altså åpent fra 1852 fram til 1998. I dag er det "Post i butikk" på den lokale butikken. I bygget postkontoret holdt til har det i ettertid vært både bank og en velferdsstasjon for fiskerne. I dag drives det kafé i samme bygget.

Vikingskipet Lofotr til kai ved Solsiden brygge i Hattvika. Foto: Kristina Johansen.

Turisme

Ballstad er et av mange populære turistmål i Lofoten. Hit kommer turister fra fjern og nær for å bo i rorbuer, gå på turer i fjell og mark og ellers oppleve Lofoten. Som en følge av dette finnes det flere rorbuutleiere, både selskaper og private aktører via utleiesider. I tillegg finnes det flere spisesteder og en dagligvarebutikk som i sommersesongen får ha søndagsåpent på bakgrunn av sin status som "typisk turiststed"[12].

Kultur

Idrett

Ballstad Ungdoms- og Idrettslag

På Ballstad har man fotballaget Ballstad Ungdoms- og Idrettslag (BUIL) som ble stiftet i 1923, med «Ballstad Stadion» som hjemstadion. På folkemunne har imidlertid fotballbanen av de lokale blitt kalt for "jåssmyra". Fotballbanen var fram til 2008 en grusbane, men fikk kunstgress i 2008. Kunstgresset ble i 2022 byttet ut med et nytt og miljøvennlig dekke med olivenkjerner i stedet for gummigranulat[13]. Nytt av 2023 er at BUIL har slått seg sammen med Leknes Fotballklubb, og de stiller blandede lag i både 4. og 5. divisjonen på herresiden[14].

Ballstad Gym og Turn

Ballstad Gym og Turn ble stiftet i oktober 2002 av Lisa Arctander. Turnforeningen holder fortsatt på i dag og har per 2023 over 300 medlemmer i alle aldre[15].

Foreningsliv

Ballstad og Skotnes Fiskarlag

Fiskarlaget ble stiftet i 1932. Fiskarlaget finnes ikke lenger i dag, men medlemmer fra tidl. Ballstad Fiskarlag er nå underlagt Vestvågøy Fiskarlag.

Galleri

Referanser

  1. https://www.ssb.no/statbank/table/04317/
  2. https://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/ballstad_ballstadoey.htm
  3. https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=266747&avid=59151
  4. https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Steinalder&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.1004207673163,13.573293681547511,68.09214386485522,13.57758521597134&zoom=15&id=e84eec7c-4af0-11eb-9432-005056bf3d73
  5. https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Steinalder&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.08796013683092,13.51344108581543,68.07915005708823,13.55463981628418&zoom=15&id=
  6. Ringstad, Kåre. I arkeologiens eventyrland. Utg. Orkana forl.. 1996. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.08648647502494,13.546151518603438,68.0854654139193,13.549686670085066&zoom=18&id=
  8. 'Kulturminneplan for Lofoten. Utg. Tapir akademisk forl. 2008. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. Samisk fortid i Lofoten. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. Digital versjonNettbiblioteket.
  10. https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/fottur-i-kyllingdalen/s/1-71-7467485
  11. https://www.lofotposten.no/na-er-trandamperiet-ikke-lengre-lokaleid-vi-har-kjopt-resten-av-aksjene/s/5-29-888831
  12. https://www.lofot-tidende.no/ballstad/turisme/okonomi-og-naringsliv/na-blir-det-sondagsapent-pa-ballstad-far-status-som-typisk-turiststed/s/5-28-87514
  13. https://www.lofotposten.no/nytt-dekke-endelig-pa-plass-koster-klubben-4-5-millioner/s/5-29-831210
  14. https://www.lofotposten.no/samarbeidsavtale-mellom-leknes-fk-og-ballstad-uil-er-i-boks/s/5-29-874375
  15. https://www.avisalofoten.no/2023/02/19/her-ma-alle-trenerne-ga-pa-kurs/

[1] Grunnkretsenes befolkning på SSB

[2] Om Ballstadøy og Ballstad i Buksnes Bygdebok (1950)

[3] Norske Gaardnavne O. Rygh Utgitt av Karl Rygh, 1905 (bind 16, s. 332)

[4] Kulturminnekart over Skarsjøen

[5] Kulturminnekart over Reine og Sørtaen

[6] Ringstad, Kåre. I arkeologiens eventyrland. Utg. Orkana forl.. 1996. Digital versjonNettbiblioteket. (s. 68)

[7] Kulturminnekart over Skottnes

[8] Kulturminneplan for Lofoten. Utg. Tapir akademisk forl.. 2008. Digital versjonNettbiblioteket. (s. 100)

[9] Samisk fortid i Lofoten. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. Digital versjonNettbiblioteket. (s. 221)

[10] Artikkel i Lofotposten om John-Inge Berg i Kyllingdalen (lest 18.04.2023)

[11] Artikkel i Lofotposten om Lofoten Marine Oils AS (lest 27.02.2023)

[12] Artikkel i Lofot-Tidende om søndagsåpent butikk på Ballstad (lest 18.04.2023)

[13] Artikkel i Lofotposten om nytt dekke på Ballstad Stadion (lest 09.03.2023)

[14] Artikkel i Lofotposten om samarbeid mellom BUIL og LFK (lest 22.05.2023)

[15] Artikkel i Avisa Lofoten om Ballstad Gym og Turn (lest 22.05.2023)

Eksterne lenker

  1. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :0
  2. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :12
  3. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :5
  4. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :6
  5. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :7
  6. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :8
  7. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :9
  8. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :1
  9. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :2
  10. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :10
  11. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :3
  12. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :11
  13. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :4
  14. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :14
  15. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :13