Balthazar Nicolai Garben: Forskjell mellom sideversjoner

'''Balthazar Nicolai Garben''', (født 19, februar 1794 i [[Sparbu]], død 21. april 1867 i [[Asker]]), norsk ingeniøroffiser og arkitekt. Han er særlig kjent for sine arbeider på [[Fredriksten festning]] og i [[Halden]] etter den store bybrannen i 1826.

Garben var ingeniøroffiser fra 1810, oberst og sjef for den norske ingeniørbrigaden fra 1851 og generalmajor fra 1851. Han var medlem av interimsregjeringene fra 1852 – 1853 og 1857. Han var også medlem av byggekomiteene for [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo, [[Slottet|Slottsbygningen]], [[Stortingsbygningen]] og [[Akershus slott]]. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og Militære Høiskoles Direksjon fra 1845 – 1861.

Gjennom sin militære utdannelse hadde han god teoretisk og praktisk kunnskap om ingeniør- og byugningskunst. Etter den store bybrannen i Halden 1826 var det stort behov for oppbygging både i byen og på festningen, og Halden fikk sitt preg av empireby. Særlig satte arkitektene [[Christian Heinrich Grosch|Chr. H Grosch]], [[Fredrik Christoffer Gedde]] og Garben sitt preg på byen, med en empirestil influert av C. F. Hansens arkitektur.

På Fredriksten festning har Garben tegnet [[Ingeniørboligen på Fredriksten|Ingeniørboligen]] (1827), [[Ekserserhuset på Fredriksten|Ekserserhuset]] (1831) og [[Retts- og parolebygningen på Fredriksten|Retts- og parolebygningen]] (1835), i [[Borgerskansen på Fredriksten|Borgerskansen]], i hovedfestningen har han tegnet eller ombygget [[Gamle kommandantbolig på Fredriksten|Gamle kommandantbolig]] (1828,ombygget), [[Losjementsbygningen på Fredriksten|Losjementsbygningen]] (1831, ombygget), Øvre magasin (1831, ombygget tak), Nedre magasin (ombygget tak etter brannen 1826), [[Klokketårnetpå Fredriksten|Klokketårnet]] (1833), [[Hovedvakten på Fredriksten|Hovedvakten]] (1833), [[Laboratoriet på Huth, Fredriksten|Laboratoriet på Huth]] (1828) og Vaktstuen på [[Place d’Armes på Fredriksten|Place d’Armes]] (1840). Utenfor festningsmurene ble oppført etter hans tegninger [[Nye kommandantbolig på Fredriksten|Nye kommandantbolig]] (1830) og [[Tøyhuset på Fredriksten|Tøyhuset]] (1831), som brant ned i 1976, og er gjenoppført i 2/3 lengde.

I byen var samarbeidet Garben med Grosch om byggingen av [[Immanuels kirke i Halden|Immanuels kirke]], idet Garben hadde den løpende oppfølging av byggingen, og også kom med en rekke forslag til utformingen. Eller er Garben særlig kjent for [[Fredrikshalds teater]] (1838), som trolig er Norges best bevarte teater fra denne tiden. Ellers tegnet Garben er rekke hus i byen og dens omegn, bl. a. Tungegården, Dietz-villaen, Anker-gården, Knapgården,hovedbygningen på Knardal (1845) og Rishaugen.