Bangkirken (Vestre Toten): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Bangkirken''' var kirkebygningen på kirkestedet Ås i Vestre Toten i en periode på 1600- og 1700-…) |
m (Teksterstatting – «[[kategori» til «[[Kategori») |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bangkirken (Vestre Toten)|Bangkirken]]''' var kirkebygningen på kirkestedet [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås]] i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] i en periode på 1600- og 1700-tallet. Den har navn etter sogneprest Bang. | '''[[Bangkirken (Vestre Toten)|Bangkirken]]''' var kirkebygningen på kirkestedet [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås]] i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] i en periode på 1600- og 1700-tallet. Den har navn etter sogneprest Bang. | ||
Før Bangkirken sto [[Ås stavkirke (Vestre Toten)|Ås stavkirke]] på stedet, men på 1600-tallet var den | Før Bangkirken sto [[Ås stavkirke (Vestre Toten)|Ås stavkirke]] på stedet, men på 1600-tallet var den lite brukt og dårlig vedlikeholdt. | ||
I 1662 kom det ny sokneprest til Toten, [[Knut Sevaldsen Bang]]. Han sørget for å få bygget ny kirke på Ås. Som den allsidige person han var, bidro han med innredning og utsmykking | I 1662 kom det ny sokneprest til Toten, [[Knut Sevaldsen Bang]]. Han sørget for å få bygget ny kirke på Ås. Som den allsidige person han var, bidro han med innredning og utsmykking, og skal selv ha utformet altertavle og prekestol. Restaureringskonsulenten [[Domenico Erdmann]] har ved sitt arbeid i Ås kirke omkring 1920 datert altertavlen til 1676 og prekestolen til 1683. Altertavlen var 4,2 meter høy og 2,5 meter bred, så kirken må ha vært stor nok til at den passet inn. Trolig var Bangkirken en del større enn stavkirken. | ||
Av altersølv som skriver seg fra Bangkirken er en barokk brødeske i dreiet sølv til å oppbevare oblater i. Den er fra 1702, og var en gave fra fogd Johan Nerenst og hustru Hillebor Borck. Alterstaker i messing fra 1600-tallet er også flyttet med over til senere kirker. Også døpefatet av messing er fra 1600-tallet med en avbildning av Adam og Eva i Edens hage. | Av altersølv som skriver seg fra Bangkirken er en barokk brødeske i dreiet sølv til å oppbevare oblater i. Den er fra 1702, og var en gave fra fogd Johan Nerenst og hustru Hillebor Borck. Alterstaker i messing fra 1600-tallet er også flyttet med over til senere kirker. Også døpefatet av messing er fra 1600-tallet med en avbildning av Adam og Eva i Edens hage. | ||
Tidlig på 1700-tallet ble kirken påbygget med to | Tidlig på 1700-tallet ble kirken påbygget med to sideskip; et i 1727 og et i 1732. Kirkebygningen ble med dette forandret fra langkirke til korskirke. | ||
Man hadde orgel i Bangkirken, i hvert fall etter midten av 1700-tallet. I 1765 fikk en Peder Slagsvold betalt «for at forferdige Orgelverket», og det er regnskapsført lønnsutbetalinger til organist mellom 1761 og 1773. | Man hadde orgel i Bangkirken, i hvert fall etter midten av 1700-tallet. I 1765 fikk en Peder Slagsvold betalt «for at forferdige Orgelverket», og det er regnskapsført lønnsutbetalinger til organist mellom 1761 og 1773. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082908064 Josef Amlie: ''Aas kirke''.] Ås menighetsråd 1996 | *[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082908064 Josef Amlie: ''Aas kirke''.] Ås menighetsråd 1996 | ||
*Torveig Dahl: "Ås kyrkjestad - eit spanande kulturminne midt på Toten" i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181295_001 ''TOTN årbok 1999''], side 132-149 | *Torveig Dahl: "Ås kyrkjestad - eit spanande kulturminne midt på Toten" i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181295_001 ''TOTN årbok 1999''], side 132-149 | ||
*Gunnar Finstad: ''100-åringen med middelaldersjel.'' Ås menighetsråd 2021 | |||
*Arkivboks 215 på Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp | *Arkivboks 215 på Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp | ||
[[Kategori:Kirker | [[Kategori:Kirker fra 1600-tallet]] | ||
[[Kategori:Bøverbru]] | |||
[[ | [[Kategori:Vestre Toten kommune]] | ||
[[ | {{bm}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. nov. 2023 kl. 12:10
Bangkirken var kirkebygningen på kirkestedet Ås i Vestre Toten i en periode på 1600- og 1700-tallet. Den har navn etter sogneprest Bang.
Før Bangkirken sto Ås stavkirke på stedet, men på 1600-tallet var den lite brukt og dårlig vedlikeholdt.
I 1662 kom det ny sokneprest til Toten, Knut Sevaldsen Bang. Han sørget for å få bygget ny kirke på Ås. Som den allsidige person han var, bidro han med innredning og utsmykking, og skal selv ha utformet altertavle og prekestol. Restaureringskonsulenten Domenico Erdmann har ved sitt arbeid i Ås kirke omkring 1920 datert altertavlen til 1676 og prekestolen til 1683. Altertavlen var 4,2 meter høy og 2,5 meter bred, så kirken må ha vært stor nok til at den passet inn. Trolig var Bangkirken en del større enn stavkirken.
Av altersølv som skriver seg fra Bangkirken er en barokk brødeske i dreiet sølv til å oppbevare oblater i. Den er fra 1702, og var en gave fra fogd Johan Nerenst og hustru Hillebor Borck. Alterstaker i messing fra 1600-tallet er også flyttet med over til senere kirker. Også døpefatet av messing er fra 1600-tallet med en avbildning av Adam og Eva i Edens hage.
Tidlig på 1700-tallet ble kirken påbygget med to sideskip; et i 1727 og et i 1732. Kirkebygningen ble med dette forandret fra langkirke til korskirke.
Man hadde orgel i Bangkirken, i hvert fall etter midten av 1700-tallet. I 1765 fikk en Peder Slagsvold betalt «for at forferdige Orgelverket», og det er regnskapsført lønnsutbetalinger til organist mellom 1761 og 1773.
Den siste messe i Bangkirken ble trolig holdt 2.søndag etter Treenighet 1788, altså 1.juni det året. Kirken var da i dårlig forfatning, og ble revet. Den neste kirken på Ås – her omtalt som Ås gamle kirke – sto klar året etter.
Litteratur og kilder
- Josef Amlie: Aas kirke. Ås menighetsråd 1996
- Torveig Dahl: "Ås kyrkjestad - eit spanande kulturminne midt på Toten" i TOTN årbok 1999, side 132-149
- Gunnar Finstad: 100-åringen med middelaldersjel. Ås menighetsråd 2021
- Arkivboks 215 på Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp