Bankgata 13 (Tromsø)
Bankgata 13 er et berømt og beryktet hus i Tromsøfolks minne. Berømt fordi Cora Sandel bodde der – beryktet fordi det var tyskernes hovedkvarter under krigen.
Cora Sandel
Huset ble bygd av hvalfanger Johannes H. Giæver i 1880. Det var, sammen med Macks bryggeri, en av de to første murgårdene i byen. Fra 1893 var huset bolig for krigskommissær Jens Schow Fabricius m/familie, deriblant den unge Sara, senere kjent som forfatteren Cora Sandel. Ca. 1897 dro Cora Sandel til Kristiania for å studere maleri hos Harriet Backer, men økonomien tvang henne tilbake.
I 1900 hadde Jens Fabricius tittelen kommandørkaptein/overlos og bodde her med sin familie, det samme gjorde restauratrice ved privat klubb, Hanna Haldorsen. Etter århundreskiftet flyttet familien Fabricius til Storgata 95. Først i 1906 kunne Sara reise ut, hun dro da til Paris for å studere kunst.
Huset var eid av Magna Giæver i 1900/1904.
Bestyrerinne Lina Johannesen, adjunkt Axel Jørgensen, og sorenskriverkontorist Jahn og Marie Figenschou bodde her i 1910.
Sjømannsskole
I 1913-14 etablerte Tromsø Sømandsskole seg i gården. I 1920/21 hadde den nesten hundre elever og 5 lærere, men elevtallet sank utover på 1920- og 30-tallet.
Andre brukere i 1916: Tromsø Arbeidsformidlingskontor, Tromsø maskinistskole, Tromsøy infanteriregiment nr.16, (oberst Nyquist), pedel Lars Didrik og Magdalena Johannesen, underfoged Doram G. Nilsen hadde kontor her, oberst Johan Nyquist m/familie, samt bestyrerinde Henriette Marie og malersvenn Einar Andr. Rønning m/familie.
Eid av Tromsø kommune i 1918.
Byens mondene herreklubb, Athenæum, hadde foreningslokaler her fra 1927. De ble overtatt av tyskerne i 1940.
Eid av Tromsø kommune i 1932 og 1946.
SS-hovedkvarter
Fra 1. juli 1940 ble Bankgata 13 leid av Sipo u.SD, en sammenslutning av kriminalpolitiet (Kripo), sikkerhetspolitiet (Sipo) og det hemmelige statspolitiet (Gestapo). Under krigen var det Gestapo som ble mest kjent og fryktet, det var de som aksjonerte på mistanker om samarbeid med fienden og det var de som hadde ansvaret for forhørene av mistenkte. I kjelleren ble det innredet fangerom. Tortur var ikke uvanlig. De første som havnet her var karene fra «Isbjørn» som hadde forsøkt å rømme til England fra Svalbard. De ble senere skutt i Oslo. Den kanskje mest kjente og skremmende tildragelsen fant sted da veikasserer Karl Rasmussen fra Alta begikk selvmord ved å kaste seg ut av et vindu i toppetasjen den 16. juni 1944. Rasmussen var med på overvåkningen av Tirpitz, han ble tatt inn til forhør og var redd for å røpe det han visste.
Etterkrigstiden
Arbeidskontoret, tannlege Gudrun og lege Martin Davanger, Solveig Pedersen, som drev St. Hanshaugen kiosk, (1957).
Fjellanger-Widerøe A/S, (1972/77), Løwener Mohn A/S, maskinforretning, avd. kontor, (1972/77) Aasmund Sollid, entreprenørforretning, (1972), arkitekt Gunnar Haugen, (1972/82) Dagbladets Nord-Norgekontor, v/Arthur Arntzen og Kjell Fjørtoft, (1972/78), flyttet til Storgt. 73. Lofotpostens Tromsøkont., v/Herman K. Sørensen, (1972).
Fra 1980-tallet eid av Tromsø sparebank, senere med navnet Sparebanken Nord-Norge. Valutaavdelingen var her i 1986.
Opprinnelig en del av Fredrik Langes gt. 20.