Veiledere, Administratorer
173 604
redigeringer
korr.
(F-merking) |
(korr.) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Politisk var Barbra Ring konservativ, og ble regnet for å befinne seg nokså langt ute på høyre fløy. En omstendighet som befestet dette bildet, var at hun sammen med Knut Hamsun protesterte mot at Nobelprisen i 1936 gikk til pasifisten [[Carl von Ossietzky]], som satt i Hitlers fengsel. | Politisk var Barbra Ring konservativ, og ble regnet for å befinne seg nokså langt ute på høyre fløy. En omstendighet som befestet dette bildet, var at hun sammen med Knut Hamsun protesterte mot at Nobelprisen i 1936 gikk til pasifisten [[Carl von Ossietzky]], som satt i Hitlers fengsel. | ||
Samtidig inntok Barbra Ring standpunkter i en rekke samfunnsspørsmål på en måte som en ikke uten videre kan kalle konservative, for eksempel når det gjaldt kvinners rettigheter - derunder likeverd på det erotisk området -, kriminalomsorg og offentlig omsorg for forsømte barn. Barbra Rings gode venninne [[Fernanda Nissen]], sosialisten, skal ha sagt til og om henne: «Du er et av de frieste mennesker jeg kjender, og samtidig et reaksjonært beist.» Selv om hun ble mistenkt for å ha nazi-sympatier, sluttet Barbra Ring seg vel å merke ikke til NS. Og under krigen stod hun trygt | Samtidig inntok Barbra Ring standpunkter i en rekke samfunnsspørsmål på en måte som en ikke uten videre kan kalle konservative, for eksempel når det gjaldt kvinners rettigheter - derunder likeverd på det erotisk området -, kriminalomsorg og offentlig omsorg for forsømte barn. Barbra Rings gode venninne [[Fernanda Nissen]], sosialisten, skal ha sagt til og om henne: «Du er et av de frieste mennesker jeg kjender, og samtidig et reaksjonært beist.» Selv om hun ble mistenkt for å ha nazi-sympatier, sluttet Barbra Ring seg vel å merke ikke til NS. Og under krigen stod hun trygt på motstandssiden overfor Quislingregimet og de tyske okkupantene. Blant annet holdt hun motstandsfolk på flukt i skjul. Hun sa opp stillingen sin i Nationen i 1943 da det ble ansatt en NS-redaktør, og hun nektet å motta royalties fra Tyskland for sine oversatte bøker. | ||
I følge Ola Alsvik identifiserte Barbra Ring seg sterkt med det miljøet av embetsmenn og storbønder som hun lærte å kjenne i oppveksten, særlig på Ringsaker, men også i Bærum. Hun framhevet bygdesamfunnet som et harmonisk og fellesskap mellom små og store, der storbøndens patriarkalske dominans som husbond for tjenerskap og plassfolk var en naturlig og heldig samfunnsomstendighet. Eller kanskje like mye som patriarkatet fremhevet hun matriarkatet - storbondekonas, matmoras ansvar og - iallfall ideelt sett - omsorg for sine undergivne i familien, på gården og på plassene. Den godhjertede, rause og handlekraftige [[Marte Svennerud]] i den folkekjære novellen «Itte no' knussel», er levendegjøringen av dette matriarkalske idealet. | I følge Ola Alsvik identifiserte Barbra Ring seg sterkt med det miljøet av embetsmenn og storbønder som hun lærte å kjenne i oppveksten, særlig på Ringsaker, men også i Bærum. Hun framhevet bygdesamfunnet som et harmonisk og fellesskap mellom små og store, der storbøndens patriarkalske dominans som husbond for tjenerskap og plassfolk var en naturlig og heldig samfunnsomstendighet. Eller kanskje like mye som patriarkatet fremhevet hun matriarkatet - storbondekonas, matmoras ansvar og - iallfall ideelt sett - omsorg for sine undergivne i familien, på gården og på plassene. Den godhjertede, rause og handlekraftige [[Marte Svennerud]] i den folkekjære novellen «Itte no' knussel», er levendegjøringen av dette matriarkalske idealet. | ||