Barfrøstue
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Barfrøstue er en stuetype fra Østerdalen. Den har barfrø, som er et bislag i to etasjer med loftsrom i andre etasje, mens resten av stua er i én etasje. Den er som oftest ei akershusisk stue, som de fleste østerdalsstuer, der inngangspartiet med bislag er midt på veggen og leder rett inn i sjølve stua. Barfrøstua har vært særlig utbredt i Stor-Elvdal og Rendalen, der de fleste finnes i dag, men har også solid fotfeste i Nord-Østerdalen.
Skildring
Det er uvisst hvordan barfrøstua oppstod, og hvor inspirasjonen kom fra. Navnet barfrø har sammenheng med gammelhøgtysk bercvrit og gammelfransk berfroit, som begge er navn på en type tårn, men det er uvisst hvordan dette henger sammen med den østerdalske stuetypen. I tilgrensende bygder i Sverige finnes også ordet barfrö eller barfred, framfor alt i Herjedalen, men her som begrep for et forseggjort bislag i bare én etasje.
Man begynte å bygge barfrø til stuene i andre halvdel av 1700-tallet, og ofte oppsto barfrøstua ved at ei eldre stue fikk barfrø tilbygd. Man fortsatte med dette utover første halvdel av 1800-tallet, men tilbygget fikk en kort popularitet: Barfrøstuene var nemlig svært utsatt for råte i vinkelen mellom barfrøet og taket over sjølve stua, og delvis derfor er ikke så mange av dem bevart. Allerede i første halvdel av 1800-tallet ble barfrøet fjernet fra flere stuer, og flere steder ble barfrø gjenbrukt som frittstående loftsbygninger. I noen tilfeller ble sjølve stua utvidet med en etasje, for eksempel stua på Smedgarden i Tufsingdalen i Os.
Barfrøstuer fra Stor-Elvdal
I Stor-Elvdal ble barfrøet oppført med bindingsverk i første etasje, og laft i andre. I dag står det igjen tre i bygda, mens tre til står andre steder i landet, to av dem på museum.
- Barfrøstua fra Svestad, i dag på Hedmarksmuseet
- Barfrøstua fra Gammelstu Trønnes, i dag på Norsk Folkemuseum
- Barfrøstua på Nordstumoen Trønnes
- Barfrøstua fra Gammelstu Trønnes, i dag på Koppangtunet
- Koppangshammeren, barfrø tilbygd rett etter 1800.
- Barfrøstue fra Gammelstu Trønnes, nå i Oppdal
Barfrøstuer fra Rendalen
I Rendalen ble barfrøet laftet i begge etasjer. Fem av dem står igjen i bygda, mens ei står på Glomdalsmuseet i Elverum.
- Barfrøstua fra Bjønngarden, i dag på Glomdalsmuseet
- Barfrøstua fra Nystu Undset, nå på Tomkallhaugen
- Søndre Romenstad
- Lauvhaugen
- Søndre Grøtting
- Østre Hanestad
Barfrøstuer fra Nord-Østerdalen
- Smedgarden, Midtdal, Os
- Bakken Summundsgarden, Os
- Trollhaugen, Tolga – opprinnelig fra Vingelen, nå i Hodalen
- Sagmoen, Tynset
- Kroken, Tynset
- Bortistuen, Tynset (https://www.bortistuneby.no/osterdalsstuabarfrostua/)
- Barfrøstue fra Gammeltrøen, nå i Sandvika, Bærum.
- Steien Jovall, Alvdal
- Krokhaug, Folldal, oppført ca 1900
Litteratur
- Hvamstad, Per: Østerdalsstuer : lokal bygningstype med stor symbolverdi. Utg. Norsk kulturminnefond. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sørensen, Steinar: «Barfrø i Stor-Elvdal», i Nytt om gammalt. Utg. Glomdalsmuseet. 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket.