lokalhistoriewiki.no

Barfrøstue

Sideversjon per 29. jun. 2021 kl. 13:01 av Aslak Kittelsen (samtale | bidrag)
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Se også Barfrøstue i Norsk historisk leksikon.

Barfrøstue er en stuetype fra Østerdalen. Den har barfrø, som er et bislag i to etasjer med loftsrom i andre etasje, mens resten av stua er i én etasje. Den er som oftest ei akershusisk stue, som de fleste østerdalsstuer, der inngangspartiet med bislag er midt på veggen og leder rett inn i sjølve stua. Barfrøstua har vært særlig utbredt i Stor-Elvdal og Rendalen, der de fleste finnes i dag, men har også solid fotfeste i Nord-Østerdalen.

Barfrøstua fra Oppistu Undset i Rendalen. Fotografi fra boka Rendalen av Jacob Breda Bull.
På Søstu Lombnes ble barfrøet ombrukt som uthus til stabburet. Fotografi fra boka Rendalen av Jacob Breda Bull.

Skildring

Det er uvisst hvordan barfrøstua oppstod, og hvor inspirasjonen kom fra. Navnet barfrø har sammenheng med gammelhøgtysk bercvrit og gammelfransk berfroit, som begge er navn på en type tårn, men det er uvisst hvordan dette henger sammen med den østerdalske stuetypen. I tilgrensende bygder i Sverige finnes også ordet barfrö eller barfred, framfor alt i Herjedalen, men her som begrep for et forseggjort bislag i bare én etasje.

Man begynte å bygge barfrø til stuene i andre halvdel av 1700-tallet, og ofte oppsto barfrøstua ved at ei eldre stue fikk barfrø tilbygd. Man fortsatte med dette utover første halvdel av 1800-tallet, men tilbygget fikk en kort popularitet: Barfrøstuene var nemlig svært utsatt for råte i vinkelen mellom barfrøet og taket over sjølve stua, og delvis derfor er ikke så mange av dem bevart. Allerede i første halvdel av 1800-tallet ble barfrøet fjernet fra flere stuer, og flere steder ble barfrø gjenbrukt som frittstående loftsbygninger. I noen tilfeller ble sjølve stua utvidet med en etasje, for eksempel stua på Smedgarden i Tufsingdalen i Os.

Barfrøstuer fra Stor-Elvdal

 
Barfrøstua fra Gammelstu Trønnes i Stor-Elvdal, i dag på Norsk Folkemuseum.
Foto: Riksantikvaren (1907).

I Stor-Elvdal ble barfrøet oppført med bindingsverk i første etasje, og laft i andre. Ifølge Steinar Sørensen har det vært iallfall 17 barfrøstuer i bygda, alle bygd før midten av 1800-tallet. De fleste garder hadde bare ei barfrøstue, men Gammelstu Trønnes hadde tre, som alle er bevart, og Atneosen hadde to.[1]

I dag er det igjen seks barfrøstuer fra Stor-Elvdal: Tre av dem står igjen i bygda, mens de andre tre står andre steder i landet, to av dem på museum.

  • Barfrøstue fra Gammelstu Trønnes (sommerstua), i dag på Norsk Folkemuseum.
  • Barfrøstua fra Gammelstu Trønnes (vinterstua), i dag på Koppangtunet.
  • Barfrøstue fra Gammelstu Trønnes (drengestua), senere flyttet til Seljordet på Stai, står nå i Oppdal.
  • Barfrøstue på Nordstumoen Trønnes.
  • Barfrøstue fra Svestad, i dag på Hedmarksmuseet.
  • Barfrøstue på Koppangshammeren, barfrø tilbygd rett etter 1800.
  • Barfrøstua på Koppangshammeren.
    Foto: Anders Beer Wilse.

  • Vinterstua på Gammelstu Trønnes.

Barfrøstuer fra Rendalen

 
Barfrøstua fra Bjønngarden i Rendalen, i dag på Glomdalsmuseet.

I Rendalen ble barfrøet laftet i begge etasjer, men flere av dem hadde også sval i andre etasje. Det er igjen seks stuer herfra, fem av dem står igjen i bygda, mens ei står på Glomdalsmuseet i Elverum.

  • Barfrøstua fra Bjønngarden, i dag på Glomdalsmuseet.
  • Barfrøstua fra Nystu Undset, nå på Tomkallhaugen.
  • Barfrøstue på Søndre Romenstad.
  • Barfrøstue på Lauvhaugen.
  • Barfrøstue på Søndre Grøtting.
  • Barfrøstue på Østre Hanestad.

  • Barfrøstua på Bjønngarden, før flytting.

  • Barfrøstue på Tomtkallhaugen.

  • Barfrøstue på Nordset.

  • Modernisert barfrøstue på Søndre Grøtting.

Barfrøstuer fra Nord-Østerdalen

 
Barfrøstue på Nordre Holen i Folldal.
  • Smedgarden, Nordre Midtdal, Os. Fikk påbygd 2. etasje en gang mellom 1850 og 1880.[2]
  • Summundsgarden, Østre Bakken, Os. Fikk påbygd 2. etasje en gang mellom 1850 og 1880.[3]
  • Trollhaugen, Tolga – opprinnelig fra Vingelen, nå i Hodalen
  • Sagmoen, Tynset
  • Kroken, Tynset
  • Bortistu Neby, Tynset[4]
  • Barfrøstue fra Gammeltrøen, nå i Sandvika, Bærum.
  • Steien Jovall, Alvdal
  • Krokhaug, Folldal, oppført ca 1900

Fotnoter

  1. ↑ Sørensen, side 52.
  2. ↑ Se bilde i Spangen, 1991, side 66.
  3. ↑ Se bilde i Spangen, 1991, side 64.
  4. ↑ Østerdalsstua/Barfrøstua på hjemmesidene til Bortistu Neby.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Barfrøstue&oldid=1637358»