Barnabittordenen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
På 1800-tallet hadde barnabittene en viss aktivitet i Skandinavia. [[Johan Daniel Paul Stub]] trådte inn i ordenen i 1837 etter å ha konvertert til katolisismen noen år tidligere. På det tidspunkt var Den katolske kirke ikke tillatt i Norge, og Stub måtte ha sitt virke i Italia. Først i 1864 kom han tilbake til Norge for godt, og var sogneprest i [[Oslo]] og [[Bergen]] til sin død i 1892. | På 1800-tallet hadde barnabittene en viss aktivitet i Skandinavia. [[Johan Daniel Paul Stub]] trådte inn i ordenen i 1837 etter å ha konvertert til katolisismen noen år tidligere. På det tidspunkt var Den katolske kirke ikke tillatt i Norge, og Stub måtte ha sitt virke i Italia. Først i 1864 kom han tilbake til Norge for godt, og var sogneprest i [[Oslo]] og [[Bergen]] til sin død i 1892. | ||
Den mest kjente barnabitten i Norge er [[Karl Halfdan Schilling]] fra Oslo, som etter sin død i 1907 har hatt et ry for hellighet. Han har fått statusen ''venerabilis'', det andre av fire trinn i en [[helgen|helligkåring]]. | Den mest kjente barnabitten i Norge er [[Karl Halfdan Schilling]] fra Oslo, som etter sin død i 1907 har hatt et ry for hellighet. Han har fått statusen [[ærverdig]] (''venerabilis''), det andre av fire trinn i en [[helgen|helligkåring]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== |
Sideversjonen fra 28. feb. 2017 kl. 09:08
Barnabittordenen, egentlig Den hellige Paulus' regulærklerker (forkortes C.S.P) er en katolsk prestekongregasjon. Den fikk pavelig stadfesting i 1533. Tilnavnet på ordenen, som brukes langt oftere enn det formelle navnet, kommer fra kongregasjonens kirke St. Barnabas i Milano.
På 1800-tallet hadde barnabittene en viss aktivitet i Skandinavia. Johan Daniel Paul Stub trådte inn i ordenen i 1837 etter å ha konvertert til katolisismen noen år tidligere. På det tidspunkt var Den katolske kirke ikke tillatt i Norge, og Stub måtte ha sitt virke i Italia. Først i 1864 kom han tilbake til Norge for godt, og var sogneprest i Oslo og Bergen til sin død i 1892.
Den mest kjente barnabitten i Norge er Karl Halfdan Schilling fra Oslo, som etter sin død i 1907 har hatt et ry for hellighet. Han har fått statusen ærverdig (venerabilis), det andre av fire trinn i en helligkåring.
Kilder
- Barnabitter i Store norske leksikon