Skribenter
95 110
redigeringer
Barokk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|Oslo Domkirke barokkorgelet.jpg|Barokkorgelet i Oslo domkirke ble fullført i 1727.|Anne-Sophie Ofrim (2010)}} '''Barokk''' er en stilretning innen kunst og arkitekter som ko...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Barokk]]''' er en stilretning innen kunst og arkitekter som kom inn etter [[renessanse|senrenessansen]], og hadde sin storhetstid på [[1600-tallet|1600-]] og noe inn på [[1700-tallet]]. Fra omkring [[1700]] begynte [[régence]] å ta over som rådende stil i Europa, og denne overgangsstilen ble nokså raskt fulgt av [[rokokko]]. Navnet kommer antagelig fra portugisisk ''barocco'', som betyr «uregelmessig forma perle». Dette var et nedsettende uttrykk da det ble innført i omtalen av en stil som kjennetegnes nettopp av uregelmessighet. Særlig tydelig blir dette på bygninger, der fasader har noen elementer som skyves fram og andre som trekkes tilbake med sterk kontrastvirkning, buer og vridninger i fasadeplan og søyler, profiler som i andre perioder ville vært overdrevne og andre slike effekter. | '''[[Barokk]]''' er en stilretning innen kunst og arkitekter som kom inn etter [[renessanse|senrenessansen]], og hadde sin storhetstid på [[1600-tallet|1600-]] og noe inn på [[1700-tallet]]. Fra omkring [[1700]] begynte [[régence]] å ta over som rådende stil i Europa, og denne overgangsstilen ble nokså raskt fulgt av [[rokokko]]. Navnet kommer antagelig fra portugisisk ''barocco'', som betyr «uregelmessig forma perle». Dette var et nedsettende uttrykk da det ble innført i omtalen av en stil som kjennetegnes nettopp av uregelmessighet. Særlig tydelig blir dette på bygninger, der fasader har noen elementer som skyves fram og andre som trekkes tilbake med sterk kontrastvirkning, buer og vridninger i fasadeplan og søyler, profiler som i andre perioder ville vært overdrevne og andre slike effekter. | ||
Barokken kom til Norge første gang omkring [[1640]], og den tidlige formen kalt ''bruskbarokk'' er særlig kjent fra kirkeinventar. Denne tidlige barokken har sitt kallenavn på grunn av likheten mellom svingningene i ørebrusken og formene som er brukt i stilen. Rundt [[1680]] kom neste fase, kalt ''blomsterbarokk'', som ble preget av tunge [[akantus]]ranker og særlig hos nederlenderne blomster av forskjellige slag. Rundt [[1710]] kom den tredje og siste fasen, ''båndbarokk'', som brukte knekkede bånd sammen med akantus i dekorative elementer. Denne holdt seg til omkring [[1740]], da man fikk en overgang til régence og nokså raskt derfra til rokokko. | Barokken kom til Norge første gang omkring [[1640]], og den tidlige formen kalt ''[[bruskbarokk]]'' er særlig kjent fra kirkeinventar. Denne tidlige barokken har sitt kallenavn på grunn av likheten mellom svingningene i ørebrusken og formene som er brukt i stilen. Rundt [[1680]] kom neste fase, kalt ''blomsterbarokk'', som ble preget av tunge [[akantus]]ranker og særlig hos nederlenderne blomster av forskjellige slag. Rundt [[1710]] kom den tredje og siste fasen, ''båndbarokk'', som brukte knekkede bånd sammen med akantus i dekorative elementer. Denne holdt seg til omkring [[1740]], da man fikk en overgang til régence og nokså raskt derfra til rokokko. | ||
I Norge er [[Baroniet i Rosendal]] ofte regna som det fremste eksempelet på en barokkbygning. Stilen fikk også et visst omfang i [[Kvadraturen (Oslo)|Christiania]] og [[Kristiansand]]. Der ble bygningene i stor grad oppført i renessansestil, men i plassarkitekturen var barokken viktigere. | I Norge er [[Baroniet i Rosendal]] ofte regna som det fremste eksempelet på en barokkbygning. Stilen fikk også et visst omfang i [[Kvadraturen (Oslo)|Christiania]] og [[Kristiansand]]. Der ble bygningene i stor grad oppført i renessansestil, men i plassarkitekturen var barokken viktigere. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
[[Kategori:Barokk| ]] | [[Kategori:Barokk| ]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Stilarter]] | ||
. | . | ||