54 990
redigeringer
{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (32 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160119 00038 NB NS 000168X.jpg|[[Administrasjonsbygget (Bastøy)|Administrasjonbygget]] og matsal for [[Bastøy fengsel]].|[[Narve Skarpmoen]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160119 00038 NB NS 000168X.jpg|[[Administrasjonsbygget (Bastøy)|Administrasjonbygget]] og matsal for [[Bastøy fengsel]].|[[Narve Skarpmoen]]}}</onlyinclude> | ||
'''[[Bastøy skolehjem]]''' var en institusjon på øya [[Bastøy]] i [[Oslofjorden]] som | {{thumb|Bastø skolehjem bestyrerbolig - no-nb digifoto 20160122 00052 NB NS 000168D.jpg|[[Administrasjonsbygget (Bastøy)|Administrasjonsbygget]] (t.v.) og [[Bestyrerbolig (Bastøy)|Bestyrerboligen]].|Narve Skarpmoen}} | ||
<onlyinclude>'''[[Bastøy skolehjem]]''' var en institusjon på øya [[Bastøy]] i [[Oslofjorden]] som etter formålet skulle være en skole for gutter som kom fra hjem med omsorgsvikt og rusproblemer. Den eksisterte fra den åpnet i 1900 til nedleggelsen i 1970. </onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
=== Endret lovgivning === | |||
I 1896 kom ''Lov om omsorg for forsømte barn'' («Vergemålsloven»), som var den første barnevernsloven i verden. I denne ble blant annet den kriminelle lavalder ble hevet fra 10 til 14 år. Loven gjorde skolehjemmene statlige og skulle være et stasningsfelt som skulle gi de yngste lovovertrederne opphold i statlige skolehjem i steden for fengselsstraff. Ordningen skulle også fange opp barn som ble ansett å ha store atferdsproblemer. | I 1896 kom ''Lov om omsorg for forsømte barn'' («Vergemålsloven»), som var den første barnevernsloven i verden. I denne ble blant annet den kriminelle lavalder ble hevet fra 10 til 14 år. Loven gjorde skolehjemmene statlige og skulle være et stasningsfelt som skulle gi de yngste lovovertrederne opphold i statlige skolehjem i steden for fengselsstraff. Ordningen skulle også fange opp barn som ble ansett å ha store atferdsproblemer. | ||
{{thumb|Breidablikk.jpg|[[Avdeling Breidablikk (Bastøy)|Internatbygningen ''Breidablikk'']]. På loftet er det to arrester hvor barn kunne bli isolert og innesperret. Bygningen er senere noe ombygget, og er idag fredet.|[[Berg & Høeg Fotoatelier]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1903}} | {{thumb|Breidablikk.jpg|[[Avdeling Breidablikk (Bastøy)|Internatbygningen ''Breidablikk'']]. På loftet er det to arrester hvor barn kunne bli isolert og innesperret. Bygningen er senere noe ombygget, og er idag fredet.|[[Berg & Høeg Fotoatelier]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1903}} | ||
Loven forpliktet staten til å opprette nye institusjoner for «vanartede barn». Tanken var å oppdra barn som levde under omsorgssvikt og fattige kår. Vanskelige barn skulle sendes på skolehjem rundt om i landet. Skolehjemmene hadde skolebygg, internater med store sovesaler og verksteder for opplæring og produksjon. Alle ble plassert i landbruksområder, både for isolasjon, og for at gårdsarbeid kunne være et pedagogisk og disiplinerende tiltak samt bidra til husholdet og gi inntekt til driften. | Loven forpliktet staten til å opprette nye institusjoner for «vanartede barn». Tanken var å oppdra barn som levde under omsorgssvikt og fattige kår. Vanskelige barn skulle sendes på skolehjem rundt om i landet. Skolehjemmene hadde skolebygg, internater med store sovesaler og verksteder for opplæring og produksjon. Alle ble plassert i landbruksområder, både for isolasjon, og for at gårdsarbeid kunne være et pedagogisk og disiplinerende tiltak samt bidra til husholdet og gi inntekt til driften. | ||
=== Andre skoler === | |||
<onlyinclude>I løpet av siste halvdel av [[1800-tallet]] opprettet de fire største norske byene hver sin «Opdragelsesanstalt for gutter», eller «vanartede og forvildete» gutter: [[Toftes Gave]] på [[Helgøya]] i [[Mjøsa]] (fra 1876, opprettet i [[Christiania]] i 1844), [[Ulfsnesøen skolehjem|Ulfnæsøens Opdragelsesantalt]] på [[Ulvsnesøy]] i [[Bruvik kommune]] utenfor [[Bergen]] (1881), [[Lindøy skolehjem|Lindøen Oppdragelsesanstalt for Vanartede og Forvillede gutter]] på [[Lindøy]] utenfor [[Stavanger]] (1887), [[Falstad skolehjem|Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn]] på Ekne i [[Skogn kommune]] utenfor [[Trondheim]] (1895). Alle, bortsett fra Falstad ble lagt på øyer, slik at guttene kunne oppdras i isolasjon fra omverdenens dårlige innflytelse. Så kom også Bastøy, også på øy, til som det femte og største, og nok også mest beryktede, skolehjemmet.</onlyinclude> | |||
Etter hvert etablerte staten institusjonene [[Leira skolehjem]] på Kvammen i [[Strinda]] ved [[Trondheim]] (1909), i [[Bærum skolehjem]] (tidligere for gutter, fra 1900 for jenter) og [[Toten skolehjem]] (opprinnelig ''Sletner skolehjem'' fra 1900 på [[Eidsberg]], flyttet i 1913 til [[Rogneby (Østre Toten)|Øvre Rogneby]] på [[Østre Toten]], for jenter), og noe senere [[Våk skolehjem]] (1909) i [[Våler kommune (Østfold)|Våler]] for Østfoldbyene og [[Buskerud skolehjem]], senere Hassel skole på [[Skotselv]] (1919), [[Trogstad skolehjem]] på [[Toten]] (1937 - privat) og [[Åsgård skolehjem]] på [[Hokksund]] (1942, for jenter). | |||
=== Bastøy === | |||
Til dette formålet kjøpte staten i [[1898]] øya [[Bastøy]] for å bruke den til skolehjem. Bastøy var statens mønsteranstalt, eneste av de fem skolehjemmene fra denne perioden som var bygd med dette som formål, og et av tre lokalisert på en øy. | Til dette formålet kjøpte staten i [[1898]] øya [[Bastøy]] for å bruke den til skolehjem. Bastøy var statens mønsteranstalt, eneste av de fem skolehjemmene fra denne perioden som var bygd med dette som formål, og et av tre lokalisert på en øy. | ||
| Linje 12: | Linje 21: | ||
== Driften == | == Driften == | ||
I 1900 var skolehjemmet klart for innflytting og første elev kom 11. oktober 1900. I 1903 og 1905 kom det ytterligere to internatbygninger til på plass. Det var kapasitet til 30 gutter i hvert internat, og budsjettet lå gjerne på 90 elever – men normalt var det omkring 100, og til tider kunne det komme helt opp i 150. | I 1900 var skolehjemmet klart for innflytting, den første bestyreren het Ole Flugum (f. 1848 i [[Sogndal]], d. 1915) som kom fra stillingen som forstander for ''[[Ulfsnesøen skolehjem|Ulfnæsøens Opdragelsesantalt]]'', og første elev kom 11. oktober 1900. I 1903 og 1905 kom det ytterligere to internatbygninger til på plass. Det var kapasitet til 30 gutter i hvert internat, og budsjettet lå gjerne på 90 elever – men normalt var det omkring 100, og til tider kunne det komme helt opp i 150. | ||
{{thumb|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160122 00051 NB NS 000168C.jpg|Fra en sovesal. Hver sovesal skulle ha plass for 30 gutter.|[[Narve Skarpmoen]]}} | {{thumb|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160122 00051 NB NS 000168C.jpg|Fra en sovesal. Hver sovesal skulle ha plass for 30 gutter.|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
{{thumb|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160119 00039 NB NS 000168Y.jpg|Spiserom.|[[Narve Skarpmoen]]}} | {{thumb|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160119 00039 NB NS 000168Y.jpg|Spiserom.|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
| Linje 19: | Linje 28: | ||
Fra opprettelsen og fram til 1915 skulle skolehjemmet på Bastøy være et såkalt «strengere skolehjem», for de vanskeligste guttene, som andre skolehjem ikke klarte å ta seg av. | Fra opprettelsen og fram til 1915 skulle skolehjemmet på Bastøy være et såkalt «strengere skolehjem», for de vanskeligste guttene, som andre skolehjem ikke klarte å ta seg av. | ||
Alle guttene som ble sent til Bastøy ble sendt dit på ubestemt tid. Noen var der i opptil syv år, de fleste i to år. Bestyreren hadde alle fullmakter og bestemte alt, uten noen ytre kontrollmekanismer, | Alle guttene som ble sent til Bastøy ble sendt dit på ubestemt tid. Noen var der i opptil syv år, de fleste i to år. Bestyreren hadde alle fullmakter og bestemte alt, uten noen ytre kontrollmekanismer, heller ikke politi. Dette gjeldt også om guttene skulle kunne få besøk, og når de skulle få slippe ut. | ||
Et eksempel er [[Johannes Andersen (1898–1970)|Johannes Andersen]], som her fikk kallenavnet «Gulosten», som ble satt fri og dro til sjøs da han som 15 årlig truet med selvmord da han fikk greie på at moren var dødssyk uten at noen hadde fortalt ham det. | Et eksempel er [[Johannes Andersen (1898–1970)|Johannes Andersen]], som her fikk kallenavnet «Gulosten», som ble satt fri og dro til sjøs da han som 15 årlig truet med selvmord da han fikk greie på at moren var dødssyk uten at noen hadde fortalt ham det. | ||
Ved ankomst på øya ble alle kortklipt, avluset og fratatt alt av personlige klær og eiendeler. Sovesalene hadde gitter foran vinduene, døren var låst og klærne ble oppbevart i et lukket rom. Ansatte overvåket guttene gjennom kikkhull. Guttene ble ikke tiltalt ved navn, kun ved nummer og bokstav. Hver dag var det fastsatt 14 timer «program», stort sett hardt fysisk arbeid skulle kunne være i fjøset, i grisebingen, på jordet eller i smia. Etter hver arbeidsdag ble guttene dusjet i iskaldt vann. På lørdag ble de vasket med kokende såpevann. Gjennom streng disiplin skulle guttene «oppdras og formes». | Ved ankomst på øya ble alle kortklipt, avluset og fratatt alt av personlige klær og eiendeler. Sovesalene hadde gitter foran vinduene, døren var låst og klærne ble oppbevart i et lukket rom. Ansatte overvåket guttene gjennom kikkhull. Guttene ble ikke tiltalt ved navn, kun ved nummer og bokstav. Hver dag var det fastsatt 14 timer «program», stort sett hardt fysisk arbeid skulle kunne være i fjøset, i grisebingen, på jordet eller i smia. Etter hver arbeidsdag ble guttene dusjet i iskaldt vann. På lørdag ble de vasket med kokende såpevann. Gjennom streng disiplin skulle guttene «oppdras og formes». | ||
Det ble tidlig kjent at det var uverdige forhold på øya, allerede i 1907 kom romanen ''Under loven'', utgitt under psevdonymet Michael Stolpe, som var den tidligere læreren på skolehjemmet, Bjørn Evje. Mye av handlingen var lagt til de to skolehjemmene Espeli og Kamberg, men som var gjenkjennelige som Evjes tidligere arbeidsplasser [[Toftes gave]] på [[Helgøya]] i [[Mjøsa]] og Bastøy skolehjem. Evje gav et tydelig bilde av de hjerteskjærende og brutale straffemetodene og barnas dårlige livsforhold, så departementet så seg nødt til å sette igang rettslige undersøkelser i 1908 med avhør av både Ole Flugum og øvrig personale både på Toftes gave og Bastøy. Undersøkelsene gjorde det klart at skolehjemmene fungerte hovedsakelig som oppbevarings– og straffeanstalter og ikke var særlig egnet til å utvikle og forbedre mennesker. | |||
Skolehjemmets historie er et mørkt kapittel, som handler om mishandling og misbruk, med forhold som var særdeles kritikkverdige. På overflaten var det nærmest en yrkesskole, men i praksis var det en oppbevaringsanstalt for samfunnets tapere. Mange av guttene ble plassert der fordi de hadde rotet seg bort i småkriminalitet, men det var også mange som havnet på Bastøy eller andre skolehjem fordi de var av [[romanifolk|romanislekt]] – ofte ble romanibarn tatt fra foreldrene for å presse dem til å bli bofaste – eller rett og slett fordi de var foreldreløse og sto uten noen som kunne ta seg av dem. | Skolehjemmets historie er et mørkt kapittel, som handler om mishandling og misbruk, med forhold som var særdeles kritikkverdige. På overflaten var det nærmest en yrkesskole, men i praksis var det en oppbevaringsanstalt for samfunnets tapere. Mange av guttene ble plassert der fordi de hadde rotet seg bort i småkriminalitet, men det var også mange som havnet på Bastøy eller andre skolehjem fordi de var av [[romanifolk|romanislekt]] – ofte ble romanibarn tatt fra foreldrene for å presse dem til å bli bofaste – eller rett og slett fordi de var foreldreløse og sto uten noen som kunne ta seg av dem. | ||
| Linje 46: | Linje 57: | ||
== Fredning == | == Fredning == | ||
{{thumb|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160122 00052 NB NS 000168D.jpg|Noen av de fredede skolehjembygningene. Fra venstre Solvang, (vakta og sykeavdeling), [[Bastøy kirke|Kirke- og skolebygningen]], [[Administrasjonsbygget (Bastøy)|Administrasjonsbygget]] og Direktørboligen (dagens | {{thumb|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160122 00052 NB NS 000168D.jpg|Noen av de fredede skolehjembygningene. Fra venstre Solvang, (vakta og sykeavdeling), [[Bastøy kirke|Kirke- og skolebygningen]], [[Administrasjonsbygget (Bastøy)|Administrasjonsbygget]] og [[Bestyrerbolig (Bastøy)|Direktørboligen (dagens kulturhus)]].|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
I 1996-1997 foretok Statsbygg en omfattende rehabilitering av de gamle bygningene ved Bastøy fengsel, og 18. november 2014 ble syv av disse fredet av [[Riksantikvaren]]: | I 1996-1997 foretok [[Statsbygg]] en omfattende rehabilitering av de gamle bygningene ved Bastøy fengsel, og 18. november 2014 ble syv av disse fredet av [[Riksantikvaren]]: | ||
* [[Administrasjonsbygget (Bastøy)|Administrasjonsbygget]] (1900) | * [[Administrasjonsbygget (Bastøy)|Administrasjonsbygget]] (1900) | ||
* Solvang, vakta og sykeavdeling (1903) | * Solvang, vakta og sykeavdeling (1903) | ||
* [[Bastøy kirke|Kirke, gymsal og trimrom m.m.]] (1900) | * [[Bastøy kirke|Kirke, gymsal og trimrom m.m.]] (1900) | ||
* [[Avdeling Breidablikk (Bastøy)|Avdeling Breidablikk]] (1900) | * [[Avdeling Breidablikk (Bastøy)|Avdeling Breidablikk]] (1900) | ||
* | * [[Bestyrerbolig (Bastøy)|Bestyrerbolig, i dag kulturhus]] (1900) | ||
* Stabburet (1900) | * Stabburet (1900) | ||
* [[Avdeling Granly (Bastøy)|Avdeling Granly]] (1902) | * [[Avdeling Granly (Bastøy)|Avdeling Granly]] (1902) | ||
| Linje 59: | Linje 70: | ||
I tillegg til vernet av kulturminnene er Bastøy omfattet av [[landskapsvern]] etter naturmangfoldsloven. | I tillegg til vernet av kulturminnene er Bastøy omfattet av [[landskapsvern]] etter naturmangfoldsloven. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160119 00040 NB NS 000168Z.jpg|Gulrotplukking. {{byline|Narve Skarpmoen}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 64: | Linje 81: | ||
* Bugge, Svein: [http://borreminne.hive.no/aargangene/1995/11-bastoey.htm «En Bastøy-gutt forteller»], Borreminner | * Bugge, Svein: [http://borreminne.hive.no/aargangene/1995/11-bastoey.htm «En Bastøy-gutt forteller»], Borreminner | ||
*{{Bugge 2001}} | *{{Bugge 2001}} | ||
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2004-23/id387932/ NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen. Barnehjem og spesialskoler under lupen — Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner 1945–1980] | |||
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/695c67b222954b6c95555a10a5af3e6b/03_katalog/kriminalomsorgen/bastoy_fengsel.pdf Fredningsdokumentet], regjeringen.no | * [https://www.regjeringen.no/contentassets/695c67b222954b6c95555a10a5af3e6b/03_katalog/kriminalomsorgen/bastoy_fengsel.pdf Fredningsdokumentet], regjeringen.no | ||
* [https://www.forskningsradet.no/prognett-vfo/Artikkel/Sosialisering_til_underordnet_maskulinitet__Foldin_verneskole/1224698378797 Sosialisering til underordnet maskulinitet - Foldin verneskole], Forskningsrådet, 2006 | * [https://www.forskningsradet.no/prognett-vfo/Artikkel/Sosialisering_til_underordnet_maskulinitet__Foldin_verneskole/1224698378797 Sosialisering til underordnet maskulinitet - Foldin verneskole], Forskningsrådet, 2006 | ||
* [http://www.bokselskap.no/boker/devergelose/etterord Omtale av ''De Vergeløse'' av Gabriel Scott, 1938] | |||
* [https://digitaltmuseum.no/011103118897/slem-gutt-bastoy-skolehjem-1900-1953 «Slem gutt? Bastøy skolehjem 1900-1953»], [[Norsk Folkemuseum]] | * [https://digitaltmuseum.no/011103118897/slem-gutt-bastoy-skolehjem-1900-1953 «Slem gutt? Bastøy skolehjem 1900-1953»], [[Norsk Folkemuseum]] | ||
* {{kulturminne|174925}} | * {{kulturminne|174925}} | ||
* {{arkivportalen|arkiv=no-a1450-01000001981030|Foldin off. skole (Bastøy skolehjem)}} | * {{arkivportalen|arkiv=no-a1450-01000001981030|Foldin off. skole (Bastøy skolehjem)}} | ||
* [https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/barnevern-og-spesialskoler/oversikt-over-spesialskoler Oversikt over spesialskoer], [[Arkivportalen]] | |||
{{artikkelkoord|59.3800|N|10.5253|Ø}} | {{artikkelkoord|59.3800|N|10.5253|Ø}} | ||
{{ | {{F2}} | ||
[[Kategori:Horten kommune]] | [[Kategori:Horten kommune]] | ||
[[Kategori:Bastøy skolehjem| ]] | [[Kategori:Bastøy skolehjem| ]] | ||
| Linje 77: | Linje 97: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1900]] | [[Kategori:Etableringer i 1900]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1970]] | [[Kategori:Opphør i 1970]] | ||
{{bm}} | |||