Bazarhallen

Sideversjon per 25. jul. 2023 kl. 09:13 av Ida Tolgensbakk (samtale | bidrag) (fikser egen feil)

Bazarhallen var et utested eller ølkneipe i Kristiania som lå der Folketeaterbygningen ligger i dag, med inngang både fra Youngstorget og Storgata. Stedet ble startet av maleren og bohemen Fritz Thaulow i 1885, og ble et samlingssted for både kunstnere, særlig malere, og arbeidsfolk. Stedet ble snart kjent som Basserallen på folkemunne.

Interiør ca 1895.
Basarhallene, Nytorvet 1899. I kjelleren her lå Bazarhallen. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Fotograf Narve Skarpmoen.
Annonse for Bazarhallen i Ørebladet, 5. august 1891.

Det var visstnok overrettssakfører Salomonsen i Christiania Bryggeri som ga Thaulow ideen om å bruke kjellerne under basarene til en tysk ølkneipe[1]. I Bazarhallen fikk man øl og pølser, etterhvert også biff, ribbe og surkål[2]. Ikke minst fikk man varietéunderholdning av ulikt slag, her opptrådde omreisende artister såvel som lokale helter innen revy, dans, musikk og sirkus.

Lokalene var lange og smale, opprinnelig med en lavscene i den ene enden, etter hvert en tribune midt i lokalet. Veggene ble dekorert med motiver fra norske folkeeventyr - yngre malere i kretsen arbeidet etter utkast fra Thaulow. Blant annet malte Axel Ender "Fanden i nøtten", Eivind Nielsen "Veslefrikk med fela" og Nils Hansteen "Draugen"[3]. De første utgavene av dekorasjonene - malt rett på veggene - ble raskt ødelagt av damp og røyk, men de neste ble malt på lerret og senere overtatt av Oslo Kinematografer[4].

I boka Kostbar Livsglæde: Kristianiafortælling av Rudolf Muus skildres Bazarhallen slik:

Saa styrede de kursen for Bazarhallen. Thormod syntes, det var noksaa rart at dukke ned i denne underjordiske sal, hvor musiken larmede dem imøde, og tobaksrøgen bredte et let slør over det talrige publikum. Udstyret og alt her hadde saare lidet tilfælles med Stockholms elegante varieteer og konserthaller, men han fandt ikkedestomindre, at her var aldeles folkeligt.[5].

Lokalet fikk etter hvert nye eiere, og ble gitt navnet Maxim. Det ble til slutt borte da Folketeaterbygningen ble reist på midten av tjuetallet.

Referanser

  1. Nielson 1982, side 60
  2. Wentzel 1923
  3. Nielson 1965, side 28
  4. Poulsson 1997, side 11
  5. Muus 1898, side 149

Kilder

  • Lyche, Lise 1991. Norges teaterhistorie. Tell forlag AS.
  • Muus, Rudolf 1898. Kostbar Livsglæde: Kristianiafortælling. Pettersens forlag.
  • Nielson, Haakon B. 1965. Gaten mellom torvene. Byminner : tidsskrift for Oslo museum. 1965 nr. 4.
  • Nielson, Haakon B. 1982. Det var en gang: vandringer i Oslo og det gamle Christiania. Cappelens Forlag AS.
  • Poulsson, Vidar 1997. Frits Thaulow: Kristiania-maler i verdensformat. B.A. Mathisen Forlag AS.
  • Wentzel, Kitty 1923. Bazarhallen in memoriam. Aftenposten 1923 nr. 734, 15. desember. Gjengitt i Lochmann, A. 1924. Kristiania og omegn i utklip. Cammermeyers boghandel, Kristiania.