Bedehus: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
333 byte lagt til ,  3. apr. 2020
(Fjernet overordnet kategori)
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.  
<onlyinclude>{{thumb|Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg|[[Nittedalgata (Oslo)|Nittedalgata]] 8 på [[Kampen (strøk)|Kampen]] i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til blikkenslagerverksted.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
Et '''[[bedehus]]''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.  


Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude>
Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude>
Linje 14: Linje 15:
* [[Bedehus i Evje og Hornnes]]
* [[Bedehus i Evje og Hornnes]]
* [[Stjørdal bedehus]]
* [[Stjørdal bedehus]]
* [[Fevik bedehus]]
* [[Bryn bedehus]]


==Referanser==
==Referanser==
Skribenter
95 081

redigeringer

Navigasjonsmeny