Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 215
redigeringer
Bedehus: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet. | <onlyinclude>{{thumb høyre | Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg|Nittedalgata 8 på Kampen i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til andre formål.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet. | |||
Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude> | Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude> | ||