323 381
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stålkamerater.jpg|Stålkameratene [[Reobert Eliassen]], Mikal Hanssen og [[Emil Øverland]] stilte med egenproduserte nummerskilt på [[KMV]]s verkstedskirenn ca. 1952.|Ukjent}} | |||
'''[[Bedriftsidrett]]''', det vil si organisert idrettsaktivitet med en bedrift eller annen type virksomhet som ramme, oppsto som konsept tidlig på 1900-tallet. Det kom trolig først som et sjølorganisert velferdstiltak. I en del bedrifter fikk man støtte fra eieren, dels fordi en del bedriftseiere ønska å være den milde patron overfor sine ansatte, og dels fordi man så at idrettsaktivitet kunne bidra til bedre helse i arbeidsstokken. Utover i 1920-åra ble bedriftsidretten politisert gjennom fagbevegelsen, og særlig etter opprettelsen av [[Arbeidernes Idrettsforbund]] i 1924 ble det arbeida aktivt for å få lag på så mange bedrifter som mulig. Etter [[andre verdenskrig|krigen]], da den organiserte idretten i Norge ble samla i [[Norges Idrettsforbund]], oppsto det en mer organisert bedriftsidrett. I 2019 er [[Norges Bedriftsidrettsforbund]] det tredje største særforbundet under Norges Idrettsforbund, med over 300 000 medlemmer fordelt på rundt 4200 bedriftsidrettslag. Det organiseres turneringer i over førti idrettstgrener, og forbundet står også bak kampanjer som «Sykle til jobben-aksjonen». | '''[[Bedriftsidrett]]''', det vil si organisert idrettsaktivitet med en bedrift eller annen type virksomhet som ramme, oppsto som konsept tidlig på 1900-tallet. Det kom trolig først som et sjølorganisert velferdstiltak. I en del bedrifter fikk man støtte fra eieren, dels fordi en del bedriftseiere ønska å være den milde patron overfor sine ansatte, og dels fordi man så at idrettsaktivitet kunne bidra til bedre helse i arbeidsstokken. Utover i 1920-åra ble bedriftsidretten politisert gjennom fagbevegelsen, og særlig etter opprettelsen av [[Arbeidernes Idrettsforbund]] i 1924 ble det arbeida aktivt for å få lag på så mange bedrifter som mulig. Etter [[andre verdenskrig|krigen]], da den organiserte idretten i Norge ble samla i [[Norges Idrettsforbund]], oppsto det en mer organisert bedriftsidrett. I 2019 er [[Norges Bedriftsidrettsforbund]] det tredje største særforbundet under Norges Idrettsforbund, med over 300 000 medlemmer fordelt på rundt 4200 bedriftsidrettslag. Det organiseres turneringer i over førti idrettstgrener, og forbundet står også bak kampanjer som «Sykle til jobben-aksjonen». | ||
| Linje 15: | Linje 16: | ||
Arbeidernes turn- og idrettsforeninger maa istedetfor aa være et middel for borgerskapets klassekamp mot proletariatet bli til en betydningsfull faktor for proletariatet i arbeidernes og de fattige bønders verdenskamper for oprettelsen av en proletarisk samfundsordning. | Arbeidernes turn- og idrettsforeninger maa istedetfor aa være et middel for borgerskapets klassekamp mot proletariatet bli til en betydningsfull faktor for proletariatet i arbeidernes og de fattige bønders verdenskamper for oprettelsen av en proletarisk samfundsordning. | ||
I klassekampens atmosfære kan det for de fagorganiserte heller ikke paa turn og idrettens omraade gis nogen «nøitralitet» og ingen «upolitisk» holdning. Samarbeid eller klasseforsoning med og i de borgerlige organisasjoner, overhodet med borgerskapet betyr forræderi mot proletariatets interesser.[...]<ref>«Arbeideridrett» i ''Norges kommunistblad'' 1924-12-23. {{ | I klassekampens atmosfære kan det for de fagorganiserte heller ikke paa turn og idrettens omraade gis nogen «nøitralitet» og ingen «upolitisk» holdning. Samarbeid eller klasseforsoning med og i de borgerlige organisasjoner, overhodet med borgerskapet betyr forræderi mot proletariatets interesser.[...]<ref>«Arbeideridrett» i ''Norges kommunistblad'' 1924-12-23. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19241223_2_299_1}}.</ref>}} | ||
Dette sitatet var ikke uttrykk for et ekstremt synspunkt i 1924. AIF var klart dominert av kommunistene fram til 1931, og forbundet var medlem av Den røde sportsinternasjonale. Det var altså i dette politiske klimaet at kampen om bedriftsidretten sto: Enten borgerlige foreninger styrt av bedriftseierne og deres interesser, eller arbeiderstyrte foreninger som kunne styrke fagbevegelsens kamp. | Dette sitatet var ikke uttrykk for et ekstremt synspunkt i 1924. AIF var klart dominert av kommunistene fram til 1931, og forbundet var medlem av Den røde sportsinternasjonale. Det var altså i dette politiske klimaet at kampen om bedriftsidretten sto: Enten borgerlige foreninger styrt av bedriftseierne og deres interesser, eller arbeiderstyrte foreninger som kunne styrke fagbevegelsens kamp. | ||
I ''[[Norges Kommunistblad]]'' kan vi også lese at det i 1924 ble arrangert et stort stevne på [[Dælenenga idrettsplass]] i [[Oslo|Kristiania]], og at man hadde erfaringer fra et stevne året før. For å minske elitepreget måtte bedriftene stille med lag på fire mann – slik forhindra man at de som tilfeldigvis hadde en dyktig idrettsmann kunne være sikra seier.<ref>«Årets store bedriftsidrettsstevne» i ''Norges Kommunistblad'' 1924-09-04. {{ | I ''[[Norges Kommunistblad]]'' kan vi også lese at det i 1924 ble arrangert et stort stevne på [[Dælenenga idrettsplass]] i [[Oslo|Kristiania]], og at man hadde erfaringer fra et stevne året før. For å minske elitepreget måtte bedriftene stille med lag på fire mann – slik forhindra man at de som tilfeldigvis hadde en dyktig idrettsmann kunne være sikra seier.<ref>«Årets store bedriftsidrettsstevne» i ''Norges Kommunistblad'' 1924-09-04. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19240904_2_206_1}}.</ref> At det ble arrangert et slikt stevne viser ikke bare at man drev samlende og organisert virksomhet, men også at det må ha vært et visst antall bedriftsidrettslag på plass i hovedstaden på dette tidspunkt. Dette var i utgangspunktet et lokalt organisert stevne, men fra 1929 sto AIF som arrangør for stevnene på Dælenenga. | ||
Utover i 1930-åra, og særlig etter [[kriseforliket]] i 1935 og [[Johan Nygaardsvolds regjering]]s tiltredelse samme år, ble idretten stadig mindre politisk motivert. Forhandlinger mellom arbeideridretten og de borgerlige foreningene tok til, og dette påvirka også bedriftsidretten. | Utover i 1930-åra, og særlig etter [[kriseforliket]] i 1935 og [[Johan Nygaardsvolds regjering]]s tiltredelse samme år, ble idretten stadig mindre politisk motivert. Forhandlinger mellom arbeideridretten og de borgerlige foreningene tok til, og dette påvirka også bedriftsidretten. | ||
| Linje 35: | Linje 36: | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* ''Bedriftsidrett : oppslagsverket om og for bedriftsidretten''. Utg. Norges bedriftsidrettsforbund. 1988. {{ | * ''Bedriftsidrett : oppslagsverket om og for bedriftsidretten''. Utg. Norges bedriftsidrettsforbund. 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016031548009}}. | ||
* Dahl, Reidar: ''A.S W. Jordan børste & penselfabrik i årene 1937-1962''. Utg. Jordan. 1962. {{ | * Dahl, Reidar: ''A.S W. Jordan børste & penselfabrik i årene 1937-1962''. Utg. Jordan. 1962. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017020748576}}. | ||
* Fredriksen, Rune: ''Bedriftsidretten i Norge : Historikk, organisasjon, regler''. Oslo. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080208287}}. | |||
[[Kategori:Idrett og fritid]] | |||
[[ | |||
[[Kategori:Bedriftsidrettslag| ]] | [[Kategori:Bedriftsidrettslag| ]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||