Skribenter
95 163
redigeringer
Beleiringen av Akershus 1567: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|De Svenskes Beleiring af Akershus Slot 1567.png|Angrepet i 1567 er avbildet på Frederik IIs sarkofag i Roskilde. Festningens arkitektur er noe fantasifull, og det er usikkert hvor nøyaktig avbildningen av byen er.}} | {{thumb høyre|De Svenskes Beleiring af Akershus Slot 1567.png|Angrepet i 1567 er avbildet på Frederik IIs sarkofag i Roskilde. Festningens arkitektur er noe fantasifull, og det er usikkert hvor nøyaktig avbildningen av byen er.}} | ||
{{thumb|Svenskesletta.jpg|[[Svenskesletta (Oslo)|Svenskesletta]] idag, med tidlgere [[Ekeberg krigskirkegård]] ovenfor. [[Sjømannsskolen (Oslo)|Sjømannsskolen]], [[Oslo sentrum]] og [[Oslo havn]] i bakgrunnen.|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|aug. 1962}} | |||
'''[[Beleiringen av Akershus 1567|Beleiringen av Akershus]]''' i mai [[1567]] var et svensk angrep på [[Akershus slott og festning]] under [[den nordiske syvårskrig]]. Festningen var under beleiringen i stor fare, men mangel på tungt skyts kombinert med norske forsterkninger førte til at svenskene måtte gi opp forsøket. | '''[[Beleiringen av Akershus 1567|Beleiringen av Akershus]]''' i mai [[1567]] var et svensk angrep på [[Akershus slott og festning]] under [[den nordiske syvårskrig]]. Festningen var under beleiringen i stor fare, men mangel på tungt skyts kombinert med norske forsterkninger førte til at svenskene måtte gi opp forsøket. | ||
Før beleiringen tok til var det kamper mellom norske og svenske styrker på [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], nærmere bestemt på området som senere har blitt kjent som [[Svenskesletta (Oslo)|Svenskesletta]]. Kampene fant sted den [[18. mai]] 1567, da styrker fra festningen rykket ut for å forsøke å drive bort svenskene. Svenskene gikk seirende ut av slaget, og kunne rykke inn i [[Middelalderens Oslo|Oslo]], som dengang lå der vi i dag finner [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. På relieffet på [[Frederik II]]s sarkofag i Roskilde domkirke er byen avbildet med noe som ser ut til å være palisader, hvilket stemmer med antydninger i andre kilder, men dette kan ikke ha vært noe effektivt vern mot en invaderende hær. At svenskene kunne søke ly i Oslo var et alvorlig problem for festningen. Heldigvis for festningen hadde ikke svenskene tungt nok skyts til å sprenge seg gjennom de tykke murene. | Før beleiringen tok til var det kamper mellom norske og svenske styrker på [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], nærmere bestemt på området som senere har blitt kjent som [[Svenskesletta (Oslo)|Svenskesletta]]. Kampene fant sted den [[18. mai]] 1567, da styrker fra festningen rykket ut for å forsøke å drive bort svenskene. Svenskene gikk seirende ut av slaget, og kunne rykke inn i [[Middelalderens Oslo|Oslo]], som dengang lå der vi i dag finner [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. På relieffet på [[Frederik II]]s sarkofag i Roskilde domkirke er byen avbildet med noe som ser ut til å være palisader, hvilket stemmer med antydninger i andre kilder, men dette kan ikke ha vært noe effektivt vern mot en invaderende hær. At svenskene kunne søke ly i Oslo var et alvorlig problem for festningen. Heldigvis for festningen hadde ikke svenskene tungt nok skyts til å sprenge seg gjennom de tykke murene. | ||
Slottsherren [[Christiern Munck]] besluttet at man måtte brenne ned Oslo for å jage ut svenskene. Dette ble gjort, med stor ødeleggelse i byen som resultat. Borgerne ser allikevel ut til å ha akseptert at dette var nødvendig. [[Erik Munk]], som var kjent fra [[befrielsen av Trondheim 1564|befrielsen av Trondheim]] i [[1564]], sendte styrker fra [[Bergen]] for å komme festningen til unnsetning. Den [23. mai]] kunne festningens styrker rykke ut igjen, og denne gangen klarte de å fordrive svenskene. | Slottsherren [[Christiern Munck]] besluttet at man måtte brenne ned Oslo for å jage ut svenskene. Dette ble gjort, med stor ødeleggelse i byen som resultat. Borgerne ser allikevel ut til å ha akseptert at dette var nødvendig. [[Erik Munk]], som var kjent fra [[befrielsen av Trondheim 1564|befrielsen av Trondheim]] i [[1564]], sendte styrker fra [[Bergen]] for å komme festningen til unnsetning. Den [[23. mai]] kunne festningens styrker rykke ut igjen, og denne gangen klarte de å fordrive svenskene. | ||
Etter beleiringen var det diskusjoner om hvorvidt man skulle flytte byen inn under festningen. Det ble ikke gjort i denne omgang, men først etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]]. | Etter beleiringen var det diskusjoner om hvorvidt man skulle flytte byen inn under festningen. Det ble ikke gjort i denne omgang, men først etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]]. | ||