Skribenter
95 163
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (PaulVIF flyttet siden Bellevue til Bellevue (løkker i Oslo): Navn brukt flere steder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bellevue (løkker i Oslo)|Bellevue]]''' kan vise til flere løkkeeiendommer i [[Christiania]]: | |||
Mange av løkkeeierne på Bymarken i Oslo ga løkken sin et navn som viste hvor glad de var i løkken: [[Frydendal]], [[Frydenlund]], [[Frihedssæde]] og [[Sommerfryd]]. Fransk språk var på moten på 1600-tallet. | Mange av løkkeeierne på Bymarken i Oslo ga løkken sin et navn som viste hvor glad de var i løkken: [[Frydendal]], [[Frydenlund]], [[Frihedssæde]] og [[Sommerfryd]]. Fransk språk var på moten på 1600-tallet. Tre løkker i [[Oslos bymark|Bymarken]], hvor to lå vedsiden av hverandre, og en i Bergen ble kalt «Bellevue», som betyr vakker utsikt. I [[Aker herred|Aker]] ble en løkke kalt «[[Montebello (Oslo)|Montebello]]», vakkert fjell. | ||
==Bellevue i | ==Bellevue i Slottsparken== | ||
] 1826 red kong [[Karl Johan]] på høydene i utkanten av [[Christiania]] for å finne et egnet sted å plassere [[kongeboligen]]. Vest for byen på en høyde med vakker utsikt lå løkken Bellevue. Her sa kongen: "Her skal Slottet ligge!" Bellevue var en kornløkke på 32 mål,fra [[Drammensveien]] til der vaktstuen ligger. Den ble også kalt [[Germannsløkken]] etter eieren 1769–1797, overrettsprokurator [[Michael Germann]], som samlet fire små løkker fra [[1697]]. I 1800 ble løkken solgt til [[Hans Jacob Hansen]]. Den var en av de løkkene som staten kjøpte først, av eieren, enken [[Karen Hansen]]. Her ligger den forreste del av [[Slottet]] ned til [[Karl Johan | ] 1826 red kong [[Karl Johan]] på høydene i utkanten av [[Christiania]] for å finne et egnet sted å plassere [[kongeboligen]]. Vest for byen på en høyde med vakker utsikt lå løkken Bellevue. Her sa kongen: "Her skal Slottet ligge!" Bellevue var en kornløkke på 32 mål,fra [[Drammensveien]] til der vaktstuen ligger. Den ble også kalt [[Germannsløkken]] etter eieren 1769–1797, overrettsprokurator [[Michael Germann]], som samlet fire små løkker fra [[1697]]. I 1800 ble løkken solgt til [[Hans Jacob Hansen]]. Den var en av de løkkene som staten kjøpte først, av eieren, enken [[Karen Hansen]]. Her ligger den forreste del av [[Slottet]] ned til [[Brynjulf Bergslien]]s rytterstatue av [[Karl III Johan]]. | ||
==Mogens Thorsens Bellevue== | ==Mogens Thorsens Bellevue== | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Fredrik Riis ble stiftamtmann i Trondheim og solgte løkken i 1835 til skipsreder [[Mogens Thorsen]], gift med Elsbetha («Betha») Heftye. Gårdsplassen ble utvidet og helt innebygd med innkjørsel fra Frognerveien rett ovenfor [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]]. Sannsynligvis fikk Thorsen kjøpt terrenget i vest fra Frogner. Mogens Thorsen testamenterte sammen med sin kone {{formatnum:800000}} kroner til [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]], en «Stiftelse for uforsørgede enker og ugifte damer av den dannede klasse». Bygdøy allé ble anlagt på nordsiden og en bygning reist med plass til 50 enker eller ugifte kvinner]]. [[Norsk Hydro]] kjøpte eiendommen i 1956, rev anlegget og bygde både sitt hovedkvarter der og et nytt bygg for stiftelsen og anla en park på den tidligere løkken. | Fredrik Riis ble stiftamtmann i Trondheim og solgte løkken i 1835 til skipsreder [[Mogens Thorsen]], gift med Elsbetha («Betha») Heftye. Gårdsplassen ble utvidet og helt innebygd med innkjørsel fra Frognerveien rett ovenfor [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]]. Sannsynligvis fikk Thorsen kjøpt terrenget i vest fra Frogner. Mogens Thorsen testamenterte sammen med sin kone {{formatnum:800000}} kroner til [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]], en «Stiftelse for uforsørgede enker og ugifte damer av den dannede klasse». Bygdøy allé ble anlagt på nordsiden og en bygning reist med plass til 50 enker eller ugifte kvinner]]. [[Norsk Hydro]] kjøpte eiendommen i 1956, rev anlegget og bygde både sitt hovedkvarter der og et nytt bygg for stiftelsen og anla en park på den tidligere løkken. | ||
== | == Professorløkke på Tøyen == | ||
Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2018. | {{thumb|Bellevue Finnmarksgata 27 Oslo 2013.jpg|Løkkebygningen på Tøyen fra 1812, idag barnehage|[[Bruker:Stigrp|Stiog Rune Pedersen]]|2013}} | ||
Løkka ble også kalt Mellom-Tøyen og ligger idag i [[Finnmarkgata (Oslo)|Finnmarkgata]] 27, tidligere adresse var [[Monrads gate (Oslo)|Monrads gate]] 9. Den var en av professorløkkene som ble etablert på [[Tøyen hovedgård]]s grunn. Første eier var professor og statsråd [[Niels Treschow]] og siste eier var professor [[Cathrinus Bang]]. | |||
Våningshuset ble oppført i 1812 og er i dag eneste bevarte bygning fra løkka. Den er en panelot tømmerbygning som Treschow fikk om- og påbygget i 1820. Blindeinstituttet leide bygningen i årene 1863-1867. Da Bang døde i 1898 ble bygningen overtatt av kommunen og brukt som lasarett for [[Tuberkulose|tuberkuløse]] menn. | |||
Bygningen ble i 1956 tilbakeført til opprinnelig utseende og innredet til kommunalt daghjem for barn. Den er fredet. | |||
== Kilder == | |||
* Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2018. | |||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | |||
[[Kategori:Byløkker]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
{{bm}} | |||
{{ikke koord}} | |||