Bellevue (løkker i Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Bellevue kan vise til flere løkkeeiendommer i Christiania:

Mange av løkkeeierne på Bymarken i Oslo ga løkken sin et navn som viste hvor glad de var i løkken: Frydendal, Frydenlund, Frihedssæde og Sommerfryd. Fransk språk var på moten på 1600-tallet. Tre løkker i Bymarken, hvor to lå vedsiden av hverandre, og en i Bergen ble kalt «Bellevue», som betyr vakker utsikt. I Aker ble en løkke kalt «Montebello», vakkert fjell.

Bellevue i Slottsparken

] 1826 red kong Karl Johan på høydene i utkanten av Christiania for å finne et egnet sted å plassere kongeboligen. Vest for byen på en høyde med vakker utsikt lå løkken Bellevue. Her sa kongen: "Her skal Slottet ligge!" Bellevue var en kornløkke på 32 mål,fra Drammensveien til der vaktstuen ligger. Den ble også kalt Germannsløkken etter eieren 1769–1797, overrettsprokurator Michael Germann, som samlet fire små løkker fra 1697. I 1800 ble løkken solgt til Hans Jacob Hansen. Den var en av de løkkene som staten kjøpte først, av eieren, enken Karen Hansen. Her ligger den forreste del av Slottet ned til Brynjulf Bergsliens rytterstatue av Karl III Johan.

Mogens Thorsens Bellevue

Thorsens løkke Bellevue som ble revet i 1898 for oppføring av Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse.
Foto: Oslo Museum (1880-1890).

Etter at byfogd Frederik Riis hadde solgt sine fine løkker, Solnerløkken og Rådmannsløkken, til Slottskommisjonen for å gi plass til Slottet, kjøpte han i stedet i 1824 en stor løkke mellom Drammensveien, Skillebekk og Frognerveien. Fra 1778 hadde den hørt til løkken Petersborg. Fredrik Riis kalte stedet Bellevue, Drammensveien 33 og oppførte her et landsted i halvannen etasje med fire rom i første etasje og tre i kvistetasjen. Altanen ble båret av fire murte søyler. Bygningen var 17,5 x 10 meter med «seks betrukne og probert decorerede værelser» og taksert til nesten 5000 riksdaler. Kjøkkenet lå i en stor sidebygning forbundet med hovedbygningen med en overbygd gang. Videre var det bryggerhus, og på nordsiden av gårdsplassen en husmannsbolig med fjøs og stall. Det nye Bellevue var et av de tidlige empire lyststeder, som det etter hvert ble mange av i Bymarken og på Frogner, med lavt tak, høye buevinduer under altanen og ellers høye rektangulære vinduer.

Fredrik Riis ble stiftamtmann i Trondheim og solgte løkken i 1835 til skipsreder Mogens Thorsen, gift med Elsbetha («Betha») Heftye. Gårdsplassen ble utvidet og helt innebygd med innkjørsel fra Frognerveien rett ovenfor Skovveien. Sannsynligvis fikk Thorsen kjøpt terrenget i vest fra Frogner. Mogens Thorsen testamenterte sammen med sin kone 800 000 kroner til Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse, en «Stiftelse for uforsørgede enker og ugifte damer av den dannede klasse». Bygdøy allé ble anlagt på nordsiden og en bygning reist med plass til 50 enker eller ugifte kvinner. Norsk Hydro kjøpte eiendommen i 1956, rev anlegget og bygde både sitt hovedkvarter der og et nytt bygg for stiftelsen og anla en park på den tidligere løkken.

Professorløkke på Tøyen

Løkkebygningen på Tøyen fra 1812, idag barnehage
Foto: Stiog Rune Pedersen (2013).

Løkka ble også kalt Mellom-Tøyen og ligger idag i Finnmarkgata 27, tidligere adresse var Monrads gate 9. Den var en av professorløkkene som ble etablert på Tøyen hovedgårds grunn. Første eier var professor og statsråd Niels Treschow og siste eier var professor Cathrinus Bang.

Våningshuset ble oppført i 1812 og er i dag eneste bevarte bygning fra løkka. Den er en panelot tømmerbygning som Treschow fikk om- og påbygget i 1820. Blindeinstituttet leide bygningen i årene 1863-1867. Da Bang døde i 1898 ble bygningen overtatt av kommunen og brukt som lasarett for tuberkuløse menn.

Bygningen ble i 1956 tilbakeført til opprinnelig utseende og innredet til kommunalt daghjem for barn. Den er fredet.

Kilder

  • Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2018.
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, ISBN 978-82-573-1760-7.