Det kongelige slott
| Det kongelige slott | |
|---|---|
| |
| Det kongelige slott i august 2003. Foto: Li-sung (2003).
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1825-1848 |
| Arkitekt: | Hans Ditlev Franciscus von Linstow |
| Formål: | Kongebolig |
| Adresse: | Slottsplassen 1 |
| By: | Oslo |
Det kongelige slott (også Oslo slott, tidligere Kristiania slott) er den norske kongens hovedresidens, og ligger ved enden av Karl Johans gate i Oslo med adresse Slottsplassen 1 (tidligere Drammensveien 1 og Henrik Ibsens gate 1).
Slottet ble tegnet av arkitekt Hans Ditlev Franciscus von Linstow i nyklassisisme for kong Karl III Johan og oppført i årene 1825–1849.
Slottets utforming
Slottet er bygget i teglstein med klassisistisk empirisk byggestil. Det har tre fløyer i en U-form med tre etasjer. I første etasje er det kontorer og værelse for hoffet. Andre etasje er hovedetasjen som inneholder representasjonsrommene, salongene og salene. I dag er det også kontorer her. Tredje etasje er kongeparets leilighet og gjesteværelse [1].
Slottets salonger og saler [1]:
- Ministersalongen
- Statsrådsalen
- Den hvite salong
- Bernadottesalongen
- Fugleværelse
- Speilsalen
- Den daglige spisesal
- Den store spisesal
- Den lille festsal
- Den store festsal
- Slottskapellet
Funksjon
Det kongelige slott dekker funksjon som kongebolig. I tillegg er det offisiell representasjonsrom der regjeringen møter kongen i statsråd [1].
Bakgrunnen for oppføring av Det kongelige slott
Grunnloven 1814
Ved Norges løsrivelse fra Danmark 14. januar 1814, startet flere hendelsesforløp for Norge som en stat. Spørsmål som hvem som skulle styre Norge, og om Norge skulle bli et selvstendig land, stod sentralt på denne tiden. Stattholderen, Christian Frederik, handlet raskt til med å utforme en politikk med Norge som en selvstendig stat og han selv som konge. En av de som ble oppnevnt til hans hoff var Hans Ditlev Franciscus von Linstow, som senere skulle bli arkitekten for Det kongelige slott. 17. mai ble det holdt riksforsamling ved Eidsvoll der det ble grunnlagt en norsk grunnlov. Christian Frederiks kongeverdighet varte bare i noen måneder. Arbeidet hans for en norsk stat var med på grunnleggelsen av norsk grunnlov. Under den svenske kongen i union med Sverige, fikk Norge beholde grunnloven som en selvstendig stat med egen hovedstad. Den norske hovedstaten ble Christiania, byen som i dag kalles for Oslo.[2]
Christiania
På tidlig 1800-tallet var Christiania en beskjeden by; med om lag 13 000 innbyggere. Likevel var dette landets administrative sentrum, hvor den norske delen av regjeringen satt. Denne byen fikk rollen som Norges nye hovedstat. Dette krevde etableringen av institusjoner for å drive landet: Blant dem var et slott. Ifølge Grunnlovens § 11, skulle kongen av Norge og Sverige, oppholde seg en viss tid i Norge hvert år. Imidlertid var det mangler på egnede bygg i Christiania. Bygningen kalt «Paleet» tjente som kongebolig, men var en beskjeden bygning for kongelig opphold [2]. Oppføringen av en kongebolig, altså et slott, ble besluttet av Stortinget 29. oktober 1822 etter at Kong Karl III Johan og regjeringen gav oppmerksomhet på;
«nødvendigheden af en passende Bolig for Statens Overhoved, værdig hans ophøiede Rang, og den Nation han styrer» [3].
Å ha en passende residens å tilby kongen ble en viktig sak for politiske kretser i hovedstaden og for kongen selv.
Kong Karl III Johan (1763-1844)
Fra begynnelsen av var den svensk-norske kongen Karl III Johan sentral i prosessen av en ny kongebolig. Det var for eksempel han som bestemte at slottet skulle stå på Bellevue-høyden. Byggeprosjektet av Det kongelige slott kan sammenlignes med kongens gjenoppføringen av lystslottet i Rosendal i 1823, som ble oppført samtidig som beslutningen av et norsk slott [4]. Slottet i Rosendal ble bygget i svensk empiriestil med en svensk arkitekt. Når det gjaldt byggeprosjektet av Det kongelige slott, valgte kongen seg for å ta hensyn til den norske stiltradisjonen som var basert på dansk og tysk empirisk stil, samtidig som at han ansatte en dansk-norsk arkitekt, nemlig Linstow [2].
Hans Ditlev Fransiscus von Linstow (1787-1851)
23.juni 1823 ble det fastsatt en kommisjon som skulle finansiere byggeprosjektet av Det kongelige slott. En måned senere ble Hans Ditlev Franciscus von Linstow utnevnt som slottbygningsintendant, altså arkitekt. I 1823 tegnet Linstow tre utkast av Det kongelige slott. Disse hadde en H-formet utforming og et midtparti i fronten båret av søyler. Det er trukket flere likhetstrekk mellom Linstows arbeid på slottet og Christiansborg slott i København, noe som trolig har vært forbilde til Linstows tegninger av Det kongelige slottet [2].
Byggeprosessen av Det kongelige slott 1825-1848
Oppføring av norsk kongebolig ble besluttet i 1822. På denne tiden var det også økonomisk nedgangstid i Europa på grunn av Napoleonskrigene. Dette hadde også en konsekvens for oppføringen av den norske stat. På 1820-årene ble økonomien bedre, og byggingen av Det kongelige slott begynte i 1825. Likevel etter to år med bygging da grunnmuren var satt til grunn, ble arbeidet satt på vent på grunn av økonomisk knapphet. 120 000 av de 150 000 spesidalerne som ble bevilget av Stortinget, var brukt opp. For å fullføre konstruksjonen av slottet, ville det ta tre år med bygging og koste ytterligere 272 000 spesidaler ifølge Linstows beregninger. Dette førte til en votering i Stortinget 15.juni 1827 som innstilte byggearbeidet. 42 mot 36 stemte imot bevilgning til byggearbeidet de tre neste årene. Dette medførte til konflikter mellom Kong Karl Johan og Stortinget. Kong Karl Johan gav sitt engasjement for kongeboligen videre til sin sønn Kong Oscar I (1799-1859)[2].
Fra 1827 måtte Linstow bruke rimeligere løsninger i byggeprosjektet. Eksempelvis ble planen om det H-formede slottet forenklet til en U-form, taket forenklet til valmtak og en forenklet balkong i fronten. Dette reduserte kostnadene med 100 000 spesidaler. For å fullføre byggingen av kongeboligen, ble det i 1833 vedtatt av Stortinget å bevilge 30 000 spesidaler hvert år i tre år. Byggingen fortsatte det neste året i 1834, da hadde arbeidet stått på pause i seks år [1].
Sommeren 1836 stod slottet under tak, og i 1845 ble plankegjerdet som omga slottet revet. Ved plankegjerdets rivning, kunne publikum se slottets fasade for første gang. Bygget var beskjeden og nesten uten dekor som gav så sterk kritikk fra befolkningen at Stortinget bevilget 108 000 spesidaler for å rette dette opp. Taket ble så flatt, og fronten fikk en monumental søylefront, slik Linstow hadde først planlagt. Slottet stod ferdig i 1848 [1]. Med møbler og innredningen, er kostnadene av byggesummen beregnet til 641 400 spesidaler [2].
Innredningen
Arbeidet av den originale innredningen begynte i 1836 og fullførte i 1848. Linstow ledet også utformingen av innredningen. Innredningen fikk impulser fra senempire og historisme. Møblene hadde trekk fra den borgerlige nordtyske biedermeiertradisjonen [1].
Endringer
Etter ferdigstillelsen i 1848 har det kongelige slott hatt flere endringer. Flere endringer har oppstått ved kongeskiftet [1]. Andre ved restaureringer [5][6].
Kongeboligen og dets monarker
Det har vært seks konger og fem dronninger som har residert i Det kongelige slott. Disse er [1]:
- Kong Oscar I (1799-1859) og dronning Josefine (1807-1876)
- Kong Carl XV (1826-1872) og dronning Louise (1828-1871)
- Kong Oscar II (1829-1907) og dronning Sofie (1836-1913)
- Kong Haakon VII (1872-1957) og dronning Maud (1869-1938)
- Kong Olav V (1903-1991)
- Kong Harald V (f.1937) og dronning Sonja (f. 1937)
Galleri
Brynjulf Bergsliens rytterstatue av kong Karl III Johan foran Slottet ble avduket i 1875.Foto: Stig Rune Pedersen
17. mai-toget (russetoget) passerer Slottet i 1922.Foto: Narve Skarpmoen
17. mai-toget passerer Slottet i 2011.Foto: Stig Rune Pedersen
Det kongelige slott, vedlikehold av taket i 2012.Foto: Stig Rune Pedersen
Utsikt fra Slottsplassen mot Karl Johans gate i 2010.Foto: Stig Rune Pedersen
Billett til Åpent Slott i 2006.Foto: Stig Rune Pedersen
Slottet sett fra Slottsparken mot sør.Foto: Stig Rune Pedersen
Slottsplassen i mars 2013.Foto: Stig Rune Pedersen
Kongeflagget vaier over Slottet, mars 2013.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra 17. mai 2014.Foto: Stig Rune Pedersen
Slottet sett fra toppen av Munchmuseet april 2022.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 Risåsen, Geir Thomas. Det kongelige slott. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. 2005. ss. 6-53. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Grønvold, Ulf. Slottet og Linstow. Utg. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo. 2010. ss. 12-99. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Kielland, Thor B.. Paléet i Oslo. Utg. Gyldendal. Oslo. 1939. ss. 58. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Høye, Nina.. 2014. Bernadottene som arbeidsgivere og skapere av kongelige miljøer i Christiania, fra kong Karl XIV Johan til kong Oscar II. Byminner. Oslo. ss. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Det norske kongehus: Restaurering av den hvite salong. Kongehuset 06.05.2022. Besøkt 22.05.2025
- ↑ Det norske kongehus. Bygginga av slottet. Kongehuset. 21.11.2019. Besøkt 20.05.2025
Eksterne lenker
- Det kongelige slott på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Drammensveien 1 Slottet i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet