Niels Treschow

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Niels Treschow.
Foto: Ukjent, illustrasjon hentet fra Winsnes: Niels Treschow : en opdrager til menneskelighet (1927)

Niels Treschow (født 5. september 1751 på Strømsø i dagens Drammen kommune, død 22. september 1833 på Mellom-Tøyen i Aker) var filosof, skolemann og politiker, den første professor i filosofi ved Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens Universitetet i Oslo), og en sentral politiker og skolemann på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. I 1814 var han deltaker på Notabelmøtet som forberedte Riksforsamlingen samme år.

Familie

Niels Treschow - etternavnet også skrevet Treschou - var sønn av kjøpmann Peter Treschow (1718–73) og Anne Judithe Nielsdatter Hegdal. Han giftet seg for første gang i 1780 i Trondheim med Gunhild Kristine Thurman (ca. 1753–1781), deretter, som enkemann, i i Helsingør med Christiane Frederikke Oldeland (1745 eller 1757–1830), ekteskapet oppløst ved bevilling i 1802, og deretter i 1802 med Catharina Maria Devegge (1771-1838). Farens familie tilhørte ifølge en slektstradisjon en sidegren av slekten Treschow og moren stammet fra flere slekter i Drammensområdet.

Liv og virke

Høyblokken ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo bærer navnet Niels Treschows hus.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Niels Treschow ble som gutt i 1756 sendt til en privatskole i Holmestrand som forhenværende skipper Niels Petersen drev der. Da han var 8 år gammel ble han elev ved P. N. Hesselbergs private borger- og latinskole i Drammen. Grunnutdanningen hans ble avsluttet hos en inngiftede onkel, sogneprest Johannes Gren, i Aker.

Treschow ble i 1766 privat dimittert til universitetet i København, hvor han studerte teologi og filosofi, og tok en magistergrad i filosofi. I 1774 ble han konrektor (viserektor) ved Trondheim katedralskole. I 1780 ble Treschow ansatt rektor i Helsingør i Danmark, og flyttet dit. Han ble i Helsingør til 1789, da han ble rektor ved katedralskolen i Christiania .

I 1803 ble Niels Treschow professor i filosofi ved universitetet i København, og fra 1813 var han professor ved den nyopprettede universitetet i Christiania (Det Kongelige Frederiks Universitet).

Treschow deltok i Notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814, som forberedte Riksforsamlingen samme år. Her ytret han støtte til professor Sverdrup, som mente at retten til den norske trone var falt tilbake til det norske folk da kong Frederik 6 avstod landet. Treschow var også rådgiver for prins Christian Frederik, og våren 1814 utarbeidet han et grunnlovsforslag.

Treschow var medlem av den midlertidige komiteen som styrte kirke- og undervisningsvesenet våren 1814 og han møtte på det overordentlige Storting høsten 1814. Han var også statsråd og sjef for Kirkedepartementet i flere perioder: 1814-1816, 1817-1819, 1820-1822 og 1823-1825.

Ettermæle

Niels Treschow er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I sin artikkel om Niels Treschow i Norsk biografisk leksikon beskriver Terje Bratberg ham slik (utdrag):

Selv fortalte Treschow at han allerede som skolegutt benyttet seg av Descartes' metode, som gav ham frihet til å stille seg tvilende til det han hadde lært. Treschow så filosofien som en metode for å lære humanitet, “En Opdragelse til Menneskelighed i en høiere Bemærkelse”. Spesielt var han interessert i tyske rasjonalistiske og romantiske filosofer, samt engelsk erfaringsfilosofi. Kants kritiske filosofi appellerte ikke til ham i samme grad.... Niels Treschow har fått et blandet ettermæle, og han er blitt sett på som en dårlig politiker og en enda verre administrator. Jens Arup Seip beskrev ham som “en mann som av natur var konservativ og dertil selvstendig til det hovmodige”. Tønnes Sirevåg nyanserte synet og la vekt på at Treschow var en streng politiker, men at han også hadde sans for gode argumenter og dessuten var forhandlingsvillig.

Niels Treschow er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo, en kirkegård som ikke lenger er i bruk, men som er bevart som minnepark. På gravminnet er skriftformen Treschou benyttet.

Høyblokken ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo på Blindern (reist 1962-1963) bærer navnet Niels Treschows hus. På Strømsø i Drammen, der Niels Treschow ble født, finnes Treschows gate. I Oslo har Treschows gate navn etter ham.

Kilder

Motiv fra Treschows gate på Strømsø i Drammen, som har navn etter Niels Treschow. Han var født i dette strøket.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)