Skribenter
95 660
redigeringer
(→Eiere) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(16 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 14: | Linje 14: | ||
| gnr = 48 | | gnr = 48 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
| areal = | | areal = 500 [[dekar]] | ||
| bruk = | | bruk = | ||
| type = | | type = | ||
Linje 20: | Linje 20: | ||
| postnr = 0854 | | postnr = 0854 | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Nordre Aker Berg 170702.jpg|Fra gårdsbygningene. |Leif-Harald Ruud (2017)}} | |||
'''[[Berg (gård i Oslo)|Berg]]''', gårdsnr 48/1 er en gård i [[Oslo kommune]], [[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]] og hovedbølet har i dag adressen [[Bergsallén (Oslo)|Bergsalléen]] 21, på et høydedrag ut mot [[Ullevaal stadion]] vestenfor. | '''[[Berg (gård i Oslo)|Berg]]''', gårdsnr 48/1 er en gård i [[Oslo kommune]], [[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]] og hovedbølet har i dag adressen [[Bergsallén (Oslo)|Bergsalléen]] 21, på et høydedrag ut mot [[Ullevaal stadion]] vestenfor. | ||
Bergsalléen var opprinnelig oppkjørsel til Berg gård, som den fikk navn etter i 1918. Gården har også gitt navn til [[Berg (strøk i Oslo)|strøket Berg]], samt [[Berg stasjon (Oslo)|Berg stasjon]] på [[Sognsvannsbanen]] som ligger nordøst for gårdsbygningene. | Bergsalléen var opprinnelig oppkjørsel til Berg gård, som den fikk navn etter i 1918. Gården har også gitt navn til [[Berg (strøk i Oslo)|strøket Berg]], samt [[Berg stasjon (Oslo)|Berg stasjon]] på [[Sognsvannsbanen]] som ligger nordøst for gårdsbygningene. Omtrent ved dagens stasjon lå gårdens eneste [[husmannsplass]], ''Bergsenga''. | ||
== Eiere == | == Eiere == | ||
Berg | Berg er et gammelt adels- og [[kirkegods]], og blant de eldste i denne delen av byen sammen med [[Østre Sogn (Oslo)|Østre Sogn]] (gnr. 50), noe også det topografiske navnet tyder på. Gården blir første gang nevnt i 1264 da [[Håkon av Nidaros|biskopp Håkon]] ga en andel av gården til [[Kannik|korsbrødrene]] ved [[Domkapitel|Domkapitlet]]. Deler av dette hadde tilhørt [[Nikolaikirken (Oslo)|Nikolaikirken]]. Senere gikk den over til å bli eid av [[Værne kloster]], for dette solgte i 1395-96 en andel til [[ridder]]en [[Ogmund Berdorsson Bolt|Agmund Bolt]], som på dette tidspunktet også hadde andre eierandeler i gården. | ||
I løpet av [[middelalderen]], før 1395 ble Berg søndre, også kalt lille Berg, eller senere også Berg ødegård utskilt, da Agmund Bolts kjøp omtales som av Nordre gård i Berg. Ridder Agmund makeskifter sine andeler i både Søndre og Nordre berg i et brev av 27. november 1404 til Eyvind Jonsson, som i brev av 25. juni 1413 skjenket dette til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] som sjelemesser for seg selv og sønnen Jon Eyvindsson. | |||
I [[Jordebok|jordebøkene]] på 1500-tallet blir ikke de to gårdenes eiendomsforhold omtalt, men en av dem må rundt [[1600]] ha tilhørt Laurits Mogenssøn Tofte i [[Hurum]] som pantsatte denne. Innløsningsretten av pantet ble i en [[Leksikon:Herredagsdom|Herredagsdom]] av 1628 tilkjent slektningen Mogens Leine fra [[Ringsaker]], men som han ikke benyttet seg av. I 1615 eies en andel av Nordre av byens [[rådmann]] [[Mathias Buntzow]], etter Buntzows død rundt 1620 av enken Maren Nilsdatter Mule og Berg søndre av byborgeren Kirsten Trondsdatter. | |||
=== Berg nordre === | |||
Maren Nilsdatter eller hennes arvinger må ha solgt eller makteskiftet sine gårdsandeler til kronen, for denne pantsetter dette i 1649 til sorenskriver [[Morten Lauritssøn Ugla]] på [[Skaugum]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)|Bogstadgodset]]. I 1653 da Morten Lauritssøn solgte denne til [[rådmann]] Peder Jørgenssøn. Etter denne død i 1670, løste sønnen, senere rådmann Anders Pederssøn ut de to andre arvingene og satt med gården alene. Etter hans død i 1681 solgte hans enke Maria Stockfleth sin halvpart i skjøte av 2. november 1695 til trelasthandler, [[kommerseråd]] og eier av blant annet [[Fossesholmgodset]] [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]] (1651–1720) som også sikret seg de øvrige gårdsandeler, dels fra de øvrige arvingene, samt også de gårdparter som kronen hadde sittet på etter at gården hadde vært kirkegods før [[reformasjonen]]. 12. mai 1663 hadde [[landkommissær]] [[Nicolaus Paulssøn Orloff]] fått utstedt skjøte på de disse øvrige eiendomsandeler, og disse andelene må Giord Andersen ha sikret seg, da han etter i nevnte skjøte av 1695 satt med hele gården. | |||
=== Berg søndre === | |||
Berg søndre var i nevnte oppføring av 1615 eid av byborgeren Kirsten Trondsdatter og fra 1630 hennes sønn Trond Jørgenssøn. Allerede i 1634 er Nils Harboe oppført som eier, mens fra 1647 rådmann [[Nils Hansen Hammer]], etter hans død i 1655 gikk gården over til hans svigersønn [[Wittiken Gundersen Huus]]. Etter hans død i 166g8 satt enken Kirsten Nielsdatter og dere tre barn med gården til 1680-årene, som da solgte denne til [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]], enken etter [[Niels Toller den yngre]]. Da hun døde i 1701 gikk gården over til hennes datter [[Anne Cathrine Toller]] og svigersønnen, generalløyntant [[Hans Ernst von Tritzschler]], som også kjøpte nabogården [[Søndre Tåsen]]. | |||
=== Samlet gård === | |||
I skjøte av 24. januar 1711 solgte Tritzschler Berg søndre til Giord Andersen og denne ble gjeninnlemmet i gården. Etter at Andersen døde i 1720, ble gårdsanlegget kjøpt av Anne Cathrine Tollers nevø, [[Fredrik Ferdinand Hausmann]]. Etter Hausmanns død i 1757, ble gården etter hvert solgt av arvingene til Morten Zimmermann i skjøte 20. januar 1769. Zommermanns enke, Catharina Helene Thomsen solgte gården etter hans død i et skjøte av 2. september 1786 til Lars Pederssøn, som 14. juli 1794 skjøtet den videre til Georg Friedrich Osterhaus, og hans sønn, legatstifter og borgermester [[Nicolai Diderich Osterhaus]] (1754–1822) overtok gården i 1802 etter farens død. | |||
I skjøte 17. desember 1814 ble gården solgt til amtmann og statsråd [[Jonas Collett (1772–1851)|Jonas Collett]] (1772–1851), og ble brukt som sommerresidens for han selv, hans hustru Maren Christiae og deres tolv barn. Familien solgte gården i 1860, og fra 1864 var Berg eid av [[Selveier|selveiende bønder]], da den ble kjøpt av Håkon Holmen, yngste sønn på [[Østre Holmen (Oslo)|Østre Holmen]]. Hans enke Caroline overtok gården ved hans død i 1906. | |||
=== Kommunalt eie === | |||
I 1916 kjøpte [[Aker herred|Aker kommune]] det meste av gårdens grunn for kroner 539 400 (2019: rundt 23 millioner) for utparsellering til villabebyggelse av Caroline Holmen, som beholdt bygningen og parken. Etter hennes død i 1932 overtok sønnene Birger og Vilhelm Holmen forpaktningen av jordem og drev inntil utbyggingen gjorde videre landbruksdrift umulig. | |||
I 1962 ble det resterende av gården, inklusive bygningene og parken solgt til Oslo kommune og disponert av Foreningen til Bekjempelse av Cerebral Barneparese. | |||
[[Berg videregående skole|Berg kommunale høiere Almenskole]] (grunnlagt i 1925 som Ullevål middelskole) ble bygget rundt 100 meter fra gårdsbygningene på gårdens grunn mot [[John Colletts allé]], arkitekt var kommunearkitekten i [[Aker herred|Aker]], [[Georg Greve]]. Etter sammmenslåing med [[Fagerborg skole|Fagerborg videregående skole]] til [[Blindern videregående skole]] i 2014 og skolebygningen blir fra høsten 2014 benyttet til grunnsskolen [[Berg skole (Oslo)|Berg skole]]. | |||
Nå huser gårdsanlegget Cerebral Pareseforeningen, Berg avlastningsbolig, Berg gård barnehage, Berglåven barnehage og Bergtunet barnehage. | Nå huser gårdsanlegget Cerebral Pareseforeningen, Berg avlastningsbolig, Berg gård barnehage, Berglåven barnehage og Bergtunet barnehage. | ||
Linje 46: | Linje 65: | ||
* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Berg_g%C3%A5rd Berg gård], ''[[Oslo byleksikon]]'' | * [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Berg_g%C3%A5rd Berg gård], ''[[Oslo byleksikon]]'' | ||
* [https://sognhistorielag.no/lokalt-leksikon/garder/berg/ Berg], [[Sogn kultur- og historielag]] | * [https://sognhistorielag.no/lokalt-leksikon/garder/berg/ Berg], [[Sogn kultur- og historielag]] | ||
* {{Akersgårder 1947}} | |||
* ''Berg skole gjennom 50 år 1925–1975'', side 28 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090808006|side=31}} | |||
* {{kulturminne|165754}} | * {{kulturminne|165754}} | ||
Linje 52: | Linje 73: | ||
*[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx Gårdsmatrikkelen for 1886] | *[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx Gårdsmatrikkelen for 1886] | ||
* {{Holden 2003}} | * {{Holden 2003}} | ||
* | * {{Akersgårder 1947}} | ||
{{artikkelkoord|59.94803|N|10.73840|Ø}} | {{artikkelkoord|59.94803|N|10.73840|Ø}} | ||
Linje 59: | Linje 80: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | [[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | ||
[[Kategori:Aker]] | |||
{{bm}} | {{bm}} |