Skribenter
95 603
redigeringer
→Bygningene
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Bygningene == | == Bygningene == | ||
Det var hovedbygningen i nyklassisisme som sto ferdig da skolen flyttet inn i 1929, og denne er i to etasjer, med kjeller og loft. Den har uvanlig bred midtkorridor på fire meter og tre utganger, pussede teglkostruksjoner, dekker i betong, granittsokkel og saltak med takstein. | Det var hovedbygningen i [[nyklassisisme]] som sto ferdig da skolen flyttet inn i 1929, og denne er i to etasjer, med kjeller og loft. Den har uvanlig bred midtkorridor på fire meter og tre utganger, pussede teglkostruksjoner, dekker i betong, granittsokkel og saltak med takstein. Klasserommene er på 55 m², noe som var rommelig for sin tid. Hovedbygningen og gymnastikkbygningen blir forbundet med en toalettbygning med leskur i én etasje, og dette ble oppført samtidig med gymnastikkbygningen i 1930. | ||
Greve var også arkitekt for disse bygningen fra 1930, og også disse er i nyklassissisme. I gymnastikkbygningen er det gymsal i første etasje, og et auditorium i andre etasje. Bygningen er i pusset tegl med saltak tekket med takstein og framstår som en videreføring av hovedbygningen. | Greve var også arkitekt for disse bygningen fra 1930, og også disse er i nyklassissisme. I gymnastikkbygningen er det gymsal i første etasje, og et auditorium i andre etasje. Bygningen er i pusset tegl med saltak tekket med takstein og framstår som en videreføring av hovedbygningen. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Allerede i 1932 ble det klart at skolen var igjen for liten og det ble gitt ettermiddagsundervisning. 27. oktober 1932 ble det bevilget midler til en ny skolebygning som skulle oppføres sør for og forbundet med hovedbygningen, og denne sto klar i 1934. Samme år ble også gymnastikkbygningen utvidet og fikk dagens utseende. Sammlet byggepris for de tre bygningen var kr 890 000 (2019: drøyt 34 millioner). | Allerede i 1932 ble det klart at skolen var igjen for liten og det ble gitt ettermiddagsundervisning. 27. oktober 1932 ble det bevilget midler til en ny skolebygning som skulle oppføres sør for og forbundet med hovedbygningen, og denne sto klar i 1934. Samme år ble også gymnastikkbygningen utvidet og fikk dagens utseende. Sammlet byggepris for de tre bygningen var kr 890 000 (2019: drøyt 34 millioner). | ||
=== | === Gymnasklasser fra 1933 === | ||
Skolen var fortsatt kun en [[middelskole]] men det kom krav at den også skulle ta [[gymnas]]-klasser. Dette hadde blant annet sin bakgrunn i at [[Akers gymnasium]], som var fellesskolen for hele kommunen, hadde sprengt kapasitet og holdt til i nedslitte, leide lokaler i [[Hammersborg skole (bygning)|Hammersborg skole]]. Fra høsten 1933 ble det opprettet et reallinjeklasse og en engelsklinjeklasse. Høsten 1935 kom det også en latinlinjeklasse. | Skolen var fortsatt kun en [[middelskole]] men det kom krav at den også skulle ta [[gymnas]]-klasser. Dette hadde blant annet sin bakgrunn i at [[Akers gymnasium]], som var fellesskolen for hele kommunen, hadde sprengt kapasitet og holdt til i nedslitte, leide lokaler i [[Hammersborg skole (bygning)|Hammersborg skole]]. Fra høsten 1933 ble det opprettet et reallinjeklasse og en engelsklinjeklasse. Høsten 1935 kom det også en latinlinjeklasse. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Allerede før [[andre verdenskrig]] var skolen tatt inn i de norske beredskapsplanene som et mulig sanitetssykehus, da den bygningsmessig egnet seg godt. I 1939 ble det satt opp flere sanitetsbrakker mellom skolebygningene og Bergparken opp med Berg gård. Det ble også montert flyalarmsirener på taket av gymnastikkbygget. | Allerede før [[andre verdenskrig]] var skolen tatt inn i de norske beredskapsplanene som et mulig sanitetssykehus, da den bygningsmessig egnet seg godt. I 1939 ble det satt opp flere sanitetsbrakker mellom skolebygningene og Bergparken opp med Berg gård. Det ble også montert flyalarmsirener på taket av gymnastikkbygget. | ||
=== Sykehus === | === Sykehus === | ||
Men tidlig etter [[angrepet på Norge i 1940]] ble [[Aker sykehus]] rekvirert som militærlasarett, men de sivile sykehusfunksjoner ble flyttet til skolen. Dette var en langt større oppgave enn hva det var planlagt for. Allerede 30. juni 1940 kom de første pasientene til det som da ble kalt ''Aker sykehus på Berg''. Sykehuset hadde plass til 225 senger for kirurgi og indremedisin, fødestue, operasjonsstue, røntgenavdeling m.m. Det var imidlertid begrenset bemanning og en del korridorpasienter. Da det ikke var heiser i skolebygningene skapte dette en del utfordringer for personalet, men arbeidsmiljøet ble opplevd som godt, og det ble ikke registrert noen pasientklager i disse årene på Berg. | Men tidlig etter [[angrepet på Norge i 1940]] ble [[Aker sykehus]] rekvirert som militærlasarett, men de sivile sykehusfunksjoner ble flyttet til skolen. Dette var en langt større oppgave enn hva det var planlagt for. Allerede 30. juni 1940 kom de første pasientene til det som da ble kalt ''Aker sykehus på Berg''. Sykehuset hadde plass til 225 senger for kirurgi og indremedisin, fødestue, operasjonsstue, røntgenavdeling m.m. Det var imidlertid begrenset bemanning og en del korridorpasienter. Da det ikke var heiser i skolebygningene skapte dette en del utfordringer for personalet, men arbeidsmiljøet ble opplevd som godt, og det ble ikke registrert noen pasientklager i disse årene på Berg. | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] ble skolebygningen overtatt av norske styrker, men ble fortsatt brukt som sykehus, denne gang for norske krigsinvalider og syke sjøfolk. Først fra høsten 1946 kunne skolen igjen flytte tilbake til sine egne lokaler. Dette medførte at de som som tok examen artium i 1945 og 1946 fikk vitnesbyrd fra en skole hvor de ikke hadde gått på selve skolen. | Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] ble skolebygningen overtatt av norske styrker, men ble fortsatt brukt som sykehus, denne gang for norske krigsinvalider og syke sjøfolk. Først fra høsten 1946 kunne skolen igjen flytte tilbake til sine egne lokaler. Dette medførte at de som som tok examen artium i 1945 og 1946 fikk vitnesbyrd fra en skole hvor de ikke hadde gått på selve skolen. | ||
I forbindelse med innføring av 9-årig grunnskole i Oslo, ble det klart at Berg ville bli en ren gymnasskole, og Berg sa seg da villig til å gå inn i forsøksordningen som «reformgymnas». Dette ble innført allerede fram og med skoleåret 1971–72, og ombygging av skolen ble igangsatt umiddelbart etter at skoleåret 1970–71 var avsluttet. | === Reformgymnas === | ||
{{Utdypende artikkel|Reformgymnas}} | |||
I forbindelse med innføring av 9-årig grunnskole i Oslo, ble det klart at Berg ville bli en ren gymnasskole, og Berg sa seg da villig til å gå inn i forsøksordningen som «reformgymnas». Dette ble innført allerede fram og med skoleåret 1971–72, og ombygging av skolen ble igangsatt umiddelbart etter at skoleåret 1970–71 var avsluttet. «[[Reformgymnas]]»–ordningen medførte at en gikk bort fra de tradisjonelle linjene, og hadde et sett obligatoriske fag, et sett studieretningsfag (naturfag, språklig eller samfunnsfag) og et sett valgfag. | |||
Fra 1981 hadde skolen også tilbud innenfor studieretning for studiespesialisering og International Baccalaureate, og var partnerskole for Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved [[Universitetet i Oslo]]. | Fra 1981 hadde skolen også tilbud innenfor studieretning for studiespesialisering og International Baccalaureate, og var partnerskole for Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved [[Universitetet i Oslo]]. | ||
| Linje 58: | Linje 60: | ||
|[[1946]]–[[1959]] | |[[1946]]–[[1959]] | ||
|- | |- | ||
|[[Henrik | |[[Henrik Henriksen (1903–1983)|Henrik Henriksen]] | ||
|[[1959]]–[[1973]] | |[[1959]]–[[1973]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 103: | Linje 105: | ||
|- | |- | ||
|[[Ole Peter Kolby]] | |[[Ole Peter Kolby]] | ||
| | |1959 | ||
|Ambassadør | |Ambassadør | ||
|- | |- | ||
| Linje 113: | Linje 115: | ||
|1960 | |1960 | ||
|Biskop i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] | |Biskop i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] | ||
|- | |||
|[[Bjarne Hodne]] | |||
|1962 | |||
|Folkeminnegransker | |||
|- | |- | ||
|[[Else Bugge Fougner]] | |[[Else Bugge Fougner]] | ||
|1964 | |1964 | ||
|Justisminister og advokat | |Justisminister og advokat | ||
|- | |||
|[[Ragnhild Hilt]] | |||
|1964 | |||
|Skuespiller | |||
|- | |- | ||
|[[Trond Kirkvaag]] | |[[Trond Kirkvaag]] | ||
| | |1966 | ||
|Komiker | |Komiker | ||
|- | |- | ||
| Linje 152: | Linje 162: | ||
|[[Jonas Gahr Støre]] | |[[Jonas Gahr Støre]] | ||
|1979 | |1979 | ||
| | |Statsminister og leder [[Arbeiderpartiet|Ap]] | ||
|- | |- | ||
|[[Helene Uri]] | |[[Helene Uri]] | ||