Berge Furre: Forskjell mellom sideversjoner

Språkpirk
Ingen redigeringsforklaring
(Språkpirk)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Berge Furre|Berge Ragnar Furre]]''' (født [[13. april]] [[1937]] på [[Sjernarøy]], død [[11. januar]] [[2016]]) var historikar, teolog og politikar. Han er kjend som ein sentral person i [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF) og blei med over i [[Sosialistisk Venstreparti]] som han representerte på [[Stortinget]]. Som historiar arbeida han særleg med nyare norsk historie. Han var også professor i teologi og prest, og aktiv i målrørsla.
'''[[Berge Furre|Berge Ragnar Furre]]''' (født [[13. april]] [[1937]] på [[Sjernarøy]], død [[11. januar]] [[2016]]) var historikar, teolog og politikar. Han er kjend som ein sentral person i [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF) og blei med over i [[Sosialistisk Venstreparti]] som han representerte på [[Stortinget]]. Som historikar arbeidde han særleg med nyare norsk historie. Han var også professor i teologi og prest, og aktiv i målrørsla.


==Familie og slekt==
==Familie og slekt==
Linje 7: Linje 7:
Slektsnamnet Furre kjem frå garden [[Furre (Finnøy 62/1)|Furre]] på Sjernarøy, no i [[Finnøy kommune]]. Farfaren [[Johannes Martin Johannesson Furre]] (1849–1913)<ref>{{hbr-kjelde|pk00000000420736|Johannes Martin Johannesson Furre}}.</ref> var eigar og brukar på garden, og var gift med kjøpmannsdottera [[Olena Bergesdotter Furre|Olena Bergesdotter Bergeson]] (1853–1923).<ref>{{hbr-kjelde|pk00000000420737|Olena Bergesdotter Furre}}.</ref> Før Johannes Martin hadde slekta hatt garden i tre generasjonar. Berge Bergeson Furre var den andre av ni born. Den yngste broren [[Fridtjof Johannesson Furre (f. 1919)|Fridtjof Johannesson Furre]] tok over garden.
Slektsnamnet Furre kjem frå garden [[Furre (Finnøy 62/1)|Furre]] på Sjernarøy, no i [[Finnøy kommune]]. Farfaren [[Johannes Martin Johannesson Furre]] (1849–1913)<ref>{{hbr-kjelde|pk00000000420736|Johannes Martin Johannesson Furre}}.</ref> var eigar og brukar på garden, og var gift med kjøpmannsdottera [[Olena Bergesdotter Furre|Olena Bergesdotter Bergeson]] (1853–1923).<ref>{{hbr-kjelde|pk00000000420737|Olena Bergesdotter Furre}}.</ref> Før Johannes Martin hadde slekta hatt garden i tre generasjonar. Berge Bergeson Furre var den andre av ni born. Den yngste broren [[Fridtjof Johannesson Furre (f. 1919)|Fridtjof Johannesson Furre]] tok over garden.


Han var først gift med [[Torild Skard]] (f. 1936), eit ekteskap som endte i skilsmisse. I 1970 gifta han seg med seinare museumsbestyrar [[Karen Elisabeth Aagot Koren]] (f. 1946), som var dotter av ambassadør [[Finn S. Koren]] og [[Synnøve Onstad]].
Berge Furre var først gift med [[Torild Skard]] (f. 1936), eit ekteskap som enda i skilsmisse. I 1970 gifta han seg med seinare museumsbestyrar [[Karen Elisabeth Aagot Koren]] (f. 1946), som var dotter av ambassadør [[Finn S. Koren]] og [[Synnøve Onstad]].


==Studieåra==
==Studieåra==


Faren til Berge Furre var [[Høgre]]-mann, men han fekk sjølv med seg bygderadikalismen frå heimbygda. Då han var fjorten døydde faren, og familien flytta til Oslo. Han tok med seg sine grunnhaldningar dit, og blei aktiv i målrørsla, i det kristne ungdomsmiljøet og i venstreradikale grupper. Den urbane kulturradikalismen og intellektualismen lokka ikkje, og [[Gudleiv Forr]] skriv at han var i eit miljø der [[Hans Nielsen Hauge]] var ein større inspirator enn Karl Marx.<ref>Biografi i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref>  
Faren til Berge Furre var [[Høgre]]-mann, men sjølv fekk sonen med seg bygderadikalismen frå heimbygda. Då han var fjorten døydde faren, og familien flytta til Oslo. Han tok med seg sine grunnhaldningar dit, og blei aktiv i målrørsla, i det kristne ungdomsmiljøet og i venstreradikale grupper. Den urbane kulturradikalismen og intellektualismen lokka ikkje, og [[Gudleiv Forr]] skriv at han var i eit miljø der [[Hans Nielsen Hauge]] var ein større inspirator enn Karl Marx.<ref>Biografi i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref>  


I åra han hadde på [[Oslo katedralskole]] var han del av eit karismatisk kristent miljø. Det var på [[Universitetet i Oslo]], der han studerte frå 1955, at han kom inn i politikken. Han blei medlem av [[Sosialistisk Studentlag]], som var eit lag i [[Arbeiderpartiet]]. Samtidig hadde han nær kontakt med [[Ragnar Forbech]], presten som var ein sentral pasifist og sosialist i 1950-åra. Tidlig i studieåra reiste han til [[Italia]], der han fekk eit anna inntrykk av klassesamfunnet enn det han hadde med seg frå [[Ryfylke]].
I åra han hadde på [[Oslo katedralskole]] var han del av eit karismatisk kristent miljø. Det var på [[Universitetet i Oslo]], der han studerte frå 1955, at han kom inn i politikken. Han blei medlem av [[Sosialistisk Studentlag]], som var eit lag i [[Arbeiderpartiet]]. Samtidig hadde han nær kontakt med [[Ragnar Forbech]], presten som var ein sentral pasifist og sosialist i 1950-åra. Tidlig i studieåra reiste han til [[Italia]], der han fekk eit anna inntrykk av klassesamfunnet enn det han hadde med seg frå [[Ryfylke]].


Då Sosialistisk Studentlag blei kuppa av venstrekreftar kom Furre med i leiinga. Han var sentral i «påskeopprøret» i 1958, studentlaget klarte å få eit fleirtal av Arbeiderpartiet sine stortingsrepresentantar til å underteikne ein resolusjon mot at [[Vest-Tyskland]] skulle få ha atomvåpen. Dette var i strid med partiet sin offisielle politikk i saka.
Då Sosialistisk Studentlag blei kuppa av venstrekrefter kom Furre med i leiinga. Han var sentral i «påskeopprøret» i 1958, studentlaget klarte å få eit fleirtal av Arbeiderpartiet sine stortingsrepresentantar til å underteikne ein resolusjon mot at [[Vest-Tyskland]] skulle få ha atomvåpen. Dette var i strid med partiet sin offisielle politikk i saka.


Hausten 1958 blei Furre leiar i [[Det Norske Studentersamfund]], og han engasjerte seg i avisa ''[[Orientering]]''. Truleg kom ideen om å danne eit alternativ til Arbeiderpartiet på denne tida. I 1961 tilspissa kampen seg då fleire redaksjonsmedlemmar i ''Orientering'' blei ekskludert frå Arbeiderpartiet. Furre var ikkje ein av dei, men då Sosialistisk Folkeparti blei skipa same året blei han sekretær og heiltidspolitikar. I 1964 gjekk han attende til universitetet som historiestudent, men han haldt fram som politikar ved sida av studiar og jobb.
Hausten 1958 blei Furre leiar i [[Det Norske Studentersamfund]], og han engasjerte seg i avisa ''[[Orientering]]''. Truleg kom ideen om å danne eit alternativ til Arbeiderpartiet på denne tida. I 1961 tilspissa kampen seg då fleire redaksjonsmedlemmar i ''Orientering'' blei ekskluderte frå Arbeiderpartiet. Furre var ikkje ein av dei, men då Sosialistisk Folkeparti blei skipa same året, blei han sekretær og heiltidspolitikar. I 1964 gjekk han attende til universitetet som historiestudent, men han haldt fram som politikar ved sida av studiar og jobb.


==Akademikar og politikar==
==Akademikar og politikar==
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer