Bergenhus festning: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
m (kulturminnesøk)
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
Festningsanlegget tok utgangspunkt i den gamle kongsgården og dens trebygninger. I første del av sin regjeringstid ([[1217]]-[[1263]]) anla kong [[Håkon Håkonsson]] en ringmur rundt bebyggelsen for å beskytte den. Under ham ble Bergen landets politiske sentrum, og festningen ble etter hvert utbygd med Håkonshallen og Magnus Lagabøtes kastell. I [[senmiddelalderen]] mistet Bergen posisjonen som politisk sentrum, men byen og festningen var fremdeles et sentrum for [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]].
Festningsanlegget tok utgangspunkt i den gamle kongsgården og dens trebygninger. I første del av sin regjeringstid ([[1217]]-[[1263]]) anla kong [[Håkon Håkonsson]] en ringmur rundt bebyggelsen for å beskytte den. Under ham ble Bergen landets politiske sentrum, og festningen ble etter hvert utbygd med Håkonshallen og Magnus Lagabøtes kastell. I [[senmiddelalderen]] mistet Bergen posisjonen som politisk sentrum, men byen og festningen var fremdeles et sentrum for [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]].


På [[1600-tallet]] var Bergenhus en ren festning, og den ble i denne perioden utbygd og forsterket. Den var på sitt mest fullstendige omkring [[1700]], da anleggene på Holmen ble slått sammen med [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] til ett anlegg. I kamp kom festningen bare ved én anledning - [[Slaget på Bergens våg i 1665|Slaget på Bergens våg]] i [[1665]].
På [[1600-tallet]] var Bergenhus en ren festning, og den ble i denne perioden utbygd og forsterket. Den var på sitt mest fullstendige omkring [[1700]], da anleggene på Holmen ble slått sammen med [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] til ett anlegg. I kamp kom festningen bare ved én anledning - [[Slaget på Bergens våg i 1665|Slaget på Bergens våg]] i [[1665]], og da under ledelse av [[Johan Caspar de Cicignon]].


Under [[andre verdenskrig]] var Bergenhus festning tyskernes hovedkvarter på Vestlandet, og den store betongbunkeren midt på festningsområdet ble bygd av sovjetiske krigsfanger. [[20. april]] [[1944]] [[eksplosjonen på Vågen|eksploderte]] et skip med sprengstoff på Vågen rett ved festningen, og festningen ble påført store skader. Straks etter at krigen var over, ble imidlertid restaureringsarbeidet satt igang.
Under [[andre verdenskrig]] var Bergenhus festning tyskernes hovedkvarter på Vestlandet, og den store betongbunkeren midt på festningsområdet ble bygd av sovjetiske krigsfanger. [[20. april]] [[1944]] [[eksplosjonen på Vågen|eksploderte]] et skip med sprengstoff på Vågen rett ved festningen, og festningen ble påført store skader. Straks etter at krigen var over, ble imidlertid restaureringsarbeidet satt igang.
Linje 14: Linje 14:
Siden 2002 er Forsvarets Regnskapsadministrasjon, [[Bergenhus Festningsmuseum]] og Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 blitt etablert på festningen. Forsvarets Musikkorps Vestlandet og Vernepliktsverket i Bergen holder også til der. Totalt arbeider ca. 150 personer der - militært befal og sivile.
Siden 2002 er Forsvarets Regnskapsadministrasjon, [[Bergenhus Festningsmuseum]] og Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 blitt etablert på festningen. Forsvarets Musikkorps Vestlandet og Vernepliktsverket i Bergen holder også til der. Totalt arbeider ca. 150 personer der - militært befal og sivile.


 
== Galleri ==
<gallery>
<gallery widths=175 heights=175>
Bilde:Bergenhus8.JPG|[[Håkonshallen]] er den eldste bygningen på Bergenhus festning. {{byline|Kristian Hunskaar}}
Bilde:Bergenhus8.JPG|[[Håkonshallen]] er den eldste bygningen på Bergenhus festning. {{byline|Kristian Hunskaar}}
Bilde:Bergenhus5.JPG|Statuen av [[Håkon VII]], laget av kunstneren Ottar Espeland, ble reist i [[1972]]. {{byline|Kristian Hunskaar}}
Bilde:Bergenhus5.JPG|Statuen av [[Håkon VII]], laget av kunstneren Ottar Espeland, ble reist i [[1972]]. {{byline|Kristian Hunskaar}}
Linje 31: Linje 31:
[[Kategori:Bergenhus festning| ]]
[[Kategori:Bergenhus festning| ]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:Vestland fylke]]
[[Kategori:Hordaland]]
[[Kategori:Festningsverk]]
[[Kategori:Festningsverk]]


{{F1}}
{{F1}}
Skribenter
94 684

redigeringer

Navigasjonsmeny