Skribenter
95 756
redigeringer
Bergensbanen - planlegging, utbygging og tidlig drift (vis kilde)
Sideversjonen fra 8. nov. 2017 kl. 22:00
, 8. nov. 2017→Kulturpåvirkningene
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 271: | Linje 271: | ||
En periode jobbet en gruppe italienske arbeidere i Gravehalstunnelen med opplæring i maskinboring. Italienerne var et eksotisk innslag, men oppholdet varte såpass kort tid at deres kulturtrekk neppe etterlot mange spor her. Hvorvidt «dalstroka innafor» i dag har preferanser for makaroni og rødvin som kan føres tilbake til dette intermezzo, er ikke dokumentert. | En periode jobbet en gruppe italienske arbeidere i Gravehalstunnelen med opplæring i maskinboring. Italienerne var et eksotisk innslag, men oppholdet varte såpass kort tid at deres kulturtrekk neppe etterlot mange spor her. Hvorvidt «dalstroka innafor» i dag har preferanser for makaroni og rødvin som kan føres tilbake til dette intermezzo, er ikke dokumentert. | ||
Et tydeligere fotavtrykk ble satt av svenske | Et tydeligere fotavtrykk ble satt av svenske «[[rallar|rallare]]». De kunne lett skaffe seg arbeid på tvers av riksgrensen siden passtvangen mellom broderfolkene var blitt opphevet i 1860. Svenskene brakte med seg arbeidserfaring og arbeidskultur fra tidligere jobber i bransjen, blant annet anlegget av [[Ofotbanen]] som var ferdig i 1902. De gled tydeligvis lett inn i miljøet og stod for gode moralbegreper. Som en rallare selv uttrykte det: Här kunne man trygt lägga igen plånboken, och det var ingen som stal. Var det en som fôr med naskeri från sina kamrater, så gick ordet före mannen. Kom det en mann som vi visste hadde stulit, kom han genast ut». | ||
I artikkelen «[[Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814-1905)]])» har Dag Bjørnland pekt på at [[Norge]] ble et stadig viktigere mål for turistreiser etter hvert som nye transportmidler knyttet landsdelene mer sammen. Bergensbanen bidro i stor grad til denne utviklingen siden den utløste nye former for turisme og attraktive destinasjoner. | I artikkelen «[[Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814-1905)]])» har Dag Bjørnland pekt på at [[Norge]] ble et stadig viktigere mål for turistreiser etter hvert som nye transportmidler knyttet landsdelene mer sammen. Bergensbanen bidro i stor grad til denne utviklingen siden den utløste nye former for turisme og attraktive destinasjoner. | ||
| Linje 282: | Linje 282: | ||
En reise på den nybygde Bergensbanen kunne være et mål i seg selv. Passasjerene ble presentert for skiftende landskap gjennom store vinduer og kunne nyte komforten i datidens mest moderne fjerntogsvogner. I sovevognene kunne man både reise komfortabelt og spare reisetid. Et besøk i spisevognen tilførte reisen en ny dimensjon og en kjærkommen adspredelse som fikk reisetiden til å fortone seg kortere enn det rutetabellen fortalte. Standarden i interiør og serveringstilbud ga også følelsen av en mer elevert mat- og drikkekultur enn det hastige næringsopptaket man opplevde ved opphold på underveisstasjonene. Der kunne det bli en viss kamp om smørbrødene og mot klokken som forkynte at det var tid for å entre toget igjen – om man ikke ville risikere å bli frakjørt. | En reise på den nybygde Bergensbanen kunne være et mål i seg selv. Passasjerene ble presentert for skiftende landskap gjennom store vinduer og kunne nyte komforten i datidens mest moderne fjerntogsvogner. I sovevognene kunne man både reise komfortabelt og spare reisetid. Et besøk i spisevognen tilførte reisen en ny dimensjon og en kjærkommen adspredelse som fikk reisetiden til å fortone seg kortere enn det rutetabellen fortalte. Standarden i interiør og serveringstilbud ga også følelsen av en mer elevert mat- og drikkekultur enn det hastige næringsopptaket man opplevde ved opphold på underveisstasjonene. Der kunne det bli en viss kamp om smørbrødene og mot klokken som forkynte at det var tid for å entre toget igjen – om man ikke ville risikere å bli frakjørt. | ||
== Bergensbanen - et nasjonalt styrkeløft == | == Bergensbanen - et nasjonalt styrkeløft == | ||