Skribenter
30 103
redigeringer
Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum) (vis kilde)
Sideversjonen fra 30. jun. 2023 kl. 15:49
, 30. jun. 2023ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Drøyt halvannen kilometer sør for Kleivstua ligger den store tømmerhytta som tidligere var serveringsstedet [[Bureheim (Hole)|Bureheim]]. Den ble oppført av Signe Bure (1901–1994) i 1950, og samme år åpnet hun for servering og overnatting. Driften tok slutt omkring 1980. | Drøyt halvannen kilometer sør for Kleivstua ligger den store tømmerhytta som tidligere var serveringsstedet [[Bureheim (Hole)|Bureheim]]. Den ble oppført av Signe Bure (1901–1994) i 1950, og samme år åpnet hun for servering og overnatting. Driften tok slutt omkring 1980. | ||
===Midtskogen=== | ===Midtskogen=== | ||
| Linje 29: | Linje 26: | ||
{{:Langebru (Hole)}} | {{:Langebru (Hole)}} | ||
=== Løytnantsbakken === | === Løytnantsbakken === | ||
[[Løytnantsbakken]] kommer skrått ned i Kongevegen fra sydvest, fikk sitt navn under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 da Sverige var i krig med [[Danmark-Norge]]. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og satte utfor med den. Farten var ikke liten da han kjørte av veien nederst i bakken. Han var sterkt skadet, og døde på Jonsrud i Lommedalen to dager senere. | [[Løytnantsbakken]] kommer skrått ned i Kongevegen fra sydvest, fikk sitt navn under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 da Sverige var i krig med [[Danmark-Norge]]. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og satte utfor med den. Farten var ikke liten da han kjørte av veien nederst i bakken. Han var sterkt skadet, og døde på Jonsrud i Lommedalen to dager senere. | ||
=== Granbakken === | === Granbakken === | ||
{{:Granbakken (Bærum)| | {{:Granbakken (Bærum)|Granbakken}} | ||
=== Øvre Jonsrud === | === Øvre Jonsrud === | ||
{{:Øvre Jonsrud}} | {{:Øvre Jonsrud}} | ||
=== Bærums Verk === | === Bærums Verk === | ||
{{:Bærums Verk}} | {{:Bærums Verk}} | ||
===Seterdrift === | |||
{{:Seterdrift på Krokskogen}} | |||
===Middelaldervei og setervei=== | |||
Det er kjent at større veier ble kalt ''tjodvei'' eller ''tjodleid'', disse var opprinnelig rideveier og sommerstid ble varer fraktet med kløv eller slep, mens man brukte sleder om vinteren. For å passere myrer og våtmark ble broer av sten, jord, ris eller kavler anlagt. På Krokskogen hadde man antagelig anlagt jord- og kavlebroer ved Langebru og Bruløkka. Broen ved Bruløkka skal ha blitt nevnt så tidlig som i 1745 og er kalt både Brua, Bruløkka og Bruløkkene. | |||
Bønder fra Hole har hatt [[seter|setre]] her i området siden middelalderen, eller kanskje lengre. Et [[spinnehjul]] som kan være mer enn 500 år gammelt ble funnet på Retthella. | |||
===Kullbrenning=== | |||
Rundt 1600 ble fire jernverk grunnlagt i området rundt Oslo, [[Bærums Jernverk]] i Lommedalen, [[Fossum Verk (Bærum)|Fossum Verk]] ved [[Bogstadvannet]] i [[Bærum kommune|Bærum]], [[Dikemark Verk]] i [[Asker kommune|Asker]] og [[Hakadal Verk]] i [[Nittedal kommune|Nittedal]]. Alle trengte de kull for å smelte jern i masovnene. Rundt hvert verk ble det angitt en «circumferens» - et større skogsområde der bøndene måtte levere kull til verket mot betaling. Kullbrenning var en viktig inntektskilde for ringerikinger i mer enn 250 år. | |||
===Olavskilder === | |||
En teori sier at [[Olav den Hellige]] kan ha blitt født på Bønsnes i Hole i 995. En av hans evner skal ha vært å få vann til å velle frem fra hardt fjell - disse kildene kalles ''Olavskilder''. Tre kilder skal det ha vært på Krokskogen, men det er bare to av disse som det er kjent hvor ligger. Den ene, som ble nevnt av biskop [[Jens Nilssøn]] i 1594, ligger ved [[Midtskogen]] og den andre på Retthella. Den siste ble omtalt av [[fut]]en Iwer Wiel i 1743. Den tredje skal ha ligget i Krokkleiva. | |||
==Kilder= | ==Kilder= | ||