Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Bergenske Kongeveg (Hole)|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i [[Hole kommune]] i [[Buskerud fylke]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som Hole kommune har gitt det offisielle navnet [[Kongeveien over Krokskogen]].

<onlyinclude>'''«[[Bergenske Kongeveg (Hole)|Bergenske Kongeveg]]»''' i Hole i [[Buskerud]] følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, det vil si at den stort sett følger terrenget, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]].

Denne veien har sine røtter i [[middelalderen]]. Det er kjent at [[Magnus Lagabøte]] reiste fra Oslo til [[Ringerike]] gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en ''tjodveg'' eller ''allfarvei'' gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.</onlyinclude>