322 339
redigeringer
Bergljot Larsson: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Kategori:Kongens fortjenstmedalje
m (→Liv og virke) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Bergljot Larsson vokste opp på [[Rodeløkka]] i Kristiania. Hun tok middelskoleeksamen i 1899, etterfulgt av husmorskole og diverse kurs i kunst og litteratur. | Bergljot Larsson vokste opp på [[Rodeløkka]] i Kristiania. Hun tok middelskoleeksamen i 1899, etterfulgt av husmorskole og diverse kurs i kunst og litteratur. Deretter dro hun til Finnmark, hvor hun var guvernante på en prestegård i to år. | ||
I 1905 tok Larsson en ettårig utdanning for sykepleiere ved Kristiania Kommunale Sykepleieskole (senere Ullevål sykepleierskole). 1908-1911 arbeidet hun ved sykehus i Edinburgh, et opphold som også ga henne en spesialutdanning i sykepleie ved epidemiske sykdommer, samt kunnskaper om administrasjon og utdannelse i sykepleiefaget. Også senere gjennomførte Bergljot Larsson flere studieopphold av kortere varighet i Europa og Nord-Amerika. | I 1905 tok Larsson en ettårig utdanning for sykepleiere ved Kristiania Kommunale Sykepleieskole (senere Ullevål sykepleierskole). 1908-1911 arbeidet hun ved sykehus i Edinburgh, et opphold som også ga henne en spesialutdanning i sykepleie ved epidemiske sykdommer, samt kunnskaper om administrasjon og utdannelse i sykepleiefaget. Også senere gjennomførte Bergljot Larsson flere studieopphold av kortere varighet i Europa og Nord-Amerika. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I 1907 stiftet Bergljot Larsson en lokal fagforening, Kristiania Kommunale Sykepleierskeforening. Sommeren 1912 deltok hun på International Council of Nurses' (ICN) verdenskonferanse i Köln i Tyskland, og med inspirasjon herfra tok hun samme høst initiativ til å danne Norsk Sykepleierske Forbund (fra 1948 [[Norsk Sykepleierforbund]] - NSF). Hun ble samtidig valgt til forbundets formann, et verv hun hadde helt til 1935. Under Larssons tid som leder for Sykepleierforbundet ble det opprettet diettkjøkken med medisinsk restaurant og en etterutdanning for sykepleiere; NSF's Fortsettelsesskole i Sykepleie og Sosialt helsearbeid (senere Norges Sykepleierhøyskole). Bergljot Larsson var forstanderinne for begge tiltakene. | I 1907 stiftet Bergljot Larsson en lokal fagforening, Kristiania Kommunale Sykepleierskeforening. Sommeren 1912 deltok hun på International Council of Nurses' (ICN) verdenskonferanse i Köln i Tyskland, og med inspirasjon herfra tok hun samme høst initiativ til å danne Norsk Sykepleierske Forbund (fra 1948 [[Norsk Sykepleierforbund]] - NSF). Hun ble samtidig valgt til forbundets formann, et verv hun hadde helt til 1935. Under Larssons tid som leder for Sykepleierforbundet ble det opprettet diettkjøkken med medisinsk restaurant og en etterutdanning for sykepleiere; NSF's Fortsettelsesskole i Sykepleie og Sosialt helsearbeid (senere Norges Sykepleierhøyskole). Bergljot Larsson var forstanderinne for begge tiltakene. | ||
I 1936 trakk Bergljot Larsson seg som formann for NSF, men fortsatte som generalsekretær og som leder av skolen. Hun hadde fra 1912 også vært redaktør for Sykepleierforbundets tidsskrift ''Sykepleien'', og dette vervet hadde hun til 1947. Under | I 1936 trakk Bergljot Larsson seg som formann for NSF, men fortsatte som generalsekretær og som leder av skolen. Hun hadde fra 1912 også vært redaktør for Sykepleierforbundets tidsskrift ''Sykepleien'', og dette vervet hadde hun til 1947. Under andre verdenskrig nedla Bergljot Larsson alle verv i 1941 i forbindelse med nazifiseringen av forbundet. Hun oppholdt seg i [[Oppdal]] store deler av krigen. | ||
Larsson deltok også i også i internasjonalt arbeid, blant annet var hun stiftende medlem og visepresident for Sykepleiernes Samarbeid i Norden og medlem av representantskapet i International Council of Nurses. Hun var også med på å stifte Norske Kvinners Nasjonalråd, Folkehelseforeningen, Norsk Mentalhygienisk Forening og Den norske Sykehusforening. | Larsson deltok også i også i internasjonalt arbeid, blant annet var hun stiftende medlem og visepresident for Sykepleiernes Samarbeid i Norden og medlem av representantskapet i International Council of Nurses. Hun var også med på å stifte Norske Kvinners Nasjonalråd, Folkehelseforeningen, Norsk Mentalhygienisk Forening og Den norske Sykehusforening. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Enkelte bosteder == | == Enkelte bosteder == | ||
I folketellingen for Kristiania for 1885 er Bergljot Larsson oppført sammen med foreldrene og broren Sverre Brynjulf (f. 1881) på adressen [[Hammerfestgata (Oslo)|Hammerfestgata]] 13. Ved folketellingen for 1900 er familien oppført på samme adresse, da også med søsteren Aagot (f. 1886). I adresseboka for Oslo for 1927 er hun oppført i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] 12, der også Sykepleierforbundet hadde lokaler. I adresseboka samme sted for 1939 er hun oppført i [[Bogstadveien]] 31b, og den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1950. I adresseboka for Oslo for 1965/66 er hun oppført i [[Silurveien (Oslo)|Silurveien]] 8. | I folketellingen for Kristiania for 1885 er Bergljot Larsson oppført sammen med foreldrene og broren Sverre Brynjulf (f. 1881) på adressen [[Hammerfestgata (Oslo)|Hammerfestgata]] 13 på Rodeløkka. Ved folketellingen for 1900 er familien oppført på samme adresse, da også med søsteren Aagot (f. 1886). I adresseboka for Oslo for 1927 er hun oppført i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] 12, der også Sykepleierforbundet hadde lokaler. I adresseboka samme sted for 1939 er hun oppført i [[Bogstadveien]] 31b, og den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1950. I adresseboka for Oslo for 1965/66 er hun oppført i [[Silurveien (Oslo)|Silurveien]] 8. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
*Aftenposten 30. desember 1968: nekrolog over Bergljot Larsson (usignert). | *Aftenposten 30. desember 1968: nekrolog over Bergljot Larsson (usignert). | ||
*[https://nbl.snl.no/Bergljot_Larsson Jorunn Mathisen om Bergljot Larsson i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Bergljot_Larsson Jorunn Mathisen om Bergljot Larsson i Norsk biografisk leksikon] | ||
*Festskrift til Bergljot Larssons 85 årsdag : 9. juli 1968. Norsk sykepleierforbund, 1968. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008052004027}} | |||
*{{folketelling|pf01053257128764|Bergljot Larsson|1885|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01053257128764|Bergljot Larsson|1885|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01037045189990|Bergljot Larsson|1900|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01037045189990|Bergljot Larsson|1900|Kristiania kjøpstad}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01037045189990|Bergljot Larsson}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Larsson,Bergljot}} | {{DEFAULTSORT:Larsson,Bergljot}} | ||
| Linje 47: | Linje 52: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1883]] | [[Kategori:Fødsler i 1883]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1968]] | [[Kategori:Dødsfall i 1968]] | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje | [[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}} | ||