Bergsli (Klæbu): Forskjell mellom sideversjoner
m (Lagt til info om husa og referanse) |
(infoboks) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | |||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Bergsli | |||
| bilde = | |||
| bildetekst = | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = | |||
| utskilt = | |||
| sted = [[Sjøbygda (Klæbu)|Sjøbygda]] | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Klæbu kommune|Klæbu]] | |||
| fylke = [[Sør-Trøndelag]] | |||
| gnr = 27 | |||
| bnr = 5 | |||
| areal = 17 dekar | |||
| bruk = | |||
| type = Småbruk | |||
| gateadr = | |||
| postnr = | |||
}} | |||
Småbruket '''[[Bergsli (Klæbu)|Bergsli]]''' (gnr. 27, bnr. 5) ligger på nordsiden av [[Selbusjøen]] i Sjøbygda i [[Klæbu kommune]]. Det er ca. 50 meter ned til sjøkanten. Det er på 17 da, og der 11 da er dyrket. Bærhage og et lite fjøs. De slo utmarka ved [[Lekås]] på [[Brungmarka]] , og skar lauv om våren i [[Skavdalen]] . Eiendommen ble fraskilt fra [[Brøttem]] i 1909. | Småbruket '''[[Bergsli (Klæbu)|Bergsli]]''' (gnr. 27, bnr. 5) ligger på nordsiden av [[Selbusjøen]] i Sjøbygda i [[Klæbu kommune]]. Det er ca. 50 meter ned til sjøkanten. Det er på 17 da, og der 11 da er dyrket. Bærhage og et lite fjøs. De slo utmarka ved [[Lekås]] på [[Brungmarka]] , og skar lauv om våren i [[Skavdalen]] . Eiendommen ble fraskilt fra [[Brøttem]] i 1909. | ||
Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 13:48
| Bergsli | |
|---|---|
| Sted: | Sjøbygda |
| Fylke: | Sør-Trøndelag |
| Kommune: | Klæbu |
| Gnr.: | 27 |
| Bnr: | 5 |
| Areal: | 17 dekar |
| Type: | Småbruk |
Småbruket Bergsli (gnr. 27, bnr. 5) ligger på nordsiden av Selbusjøen i Sjøbygda i Klæbu kommune. Det er ca. 50 meter ned til sjøkanten. Det er på 17 da, og der 11 da er dyrket. Bærhage og et lite fjøs. De slo utmarka ved Lekås på Brungmarka , og skar lauv om våren i Skavdalen . Eiendommen ble fraskilt fra Brøttem i 1909.
I 1950 var arealet på 17 da, der 11 da var dyrket. Hovedbygningen er oppført i 1946 av reisverk og plank i 2 etasjer. Har en grunnflate på ca. 70 kvadratmeter. Fjøs, stall og låve ble bygget i 1922 av tømmer og bindingsverk. Dessuten er det både stabbur, smie og naust.
Det er 1 ku, 1 hest og 1 gris på Bergsli i 1950. Johan hadde også harehund.
Eiere
Hit kom Bernhard Berg fra Trondheim og slo seg ned sammen med sin kone Anna Marie Engum (fra plassen Engum, gnr. 30, bnr. 9 ved Nesset). Bernhard kom som pleiebarn til Eli Målsjøås på Målsjøås som 7-åring. Hans far var smed Frits Martin Berg født i 1855 i Namsos , gift med Ida Johanna Strand født i 1854. Det finnes to ulike opplysninger på hennes fødselsår. Når de gifter seg i Bakke kirke i Trondheim 26. desember i 1880, er hun født i 1857. I Folketellinga i 1885 for Bakklandet bor de i Nedre Møllenberg 44B på Møllenberg i Trondheim. De har foruten Bernhard, to sønner til, Ingvald Berg født i 1879 og Sigur Berg født i 1882. Sigur er da pleiebarn hos Thora Hauan på Lademoen. En finner ikke flere opplysninger på sønnene og foreldrene i årene etterpå. I Folketellinga for 1900 er Ingvald Berg smedlærling på Ørens mekaniske verksted. Foreldrene til Frits var smed Severin Berg fra Stjørdal, og hans kone Marit fra Ner-vollan på Stjørdal. Hvor mye kontakt Bernhard hadde med sine foreldre er uvisst, men at han husket de og æret de med å kalle flere av sine barn navn etter foreldrene. Det er fortalt at Bernhard var en vakker, og staut kar. Han hadde et vesen og sjel som var mild og snill av seg. Godt likt.
Ekteskapet mellom Anna og Bernhard var svært godt, og de hadde mye kjærlighet til hverandre. Trolig var dette kombinasjonen av det Eli Grendstad lærte han, og de røttene som Annas foreldre hadde fra Engum i Nord-Fron i Guldbrandsdal. Bernhard var født i 1885, og døde i 1974. Anna var født i 1882, og døde i 1953. Sammen fikk de barna:
- Olaf (1900-1963), gift med Petrine Heggseth født i 1903 i Selbu og døde i 1986. Bosatt på Moen i Klæbu. Olaf var Anna sin sønn fra et tidligere bekjentskap.
- Ida Johanne (1908-1963), gift med Trond Hansen (1904-1982). Ida og Trond bodde lenge på Hyttfossen på Tøfte-rommet.
- Martha (1909-1994), gift med Anders Skjenald fra Råbygda i Orkdal (1905-1992). Bosatt på Hyttfossen i Klæbu.
- Astrid (1911-1989), gift med Simon Tanemsmo (1909-2000). Bosatt på Tanemskleiv i Klæbu.
- Johan (1914-1994), neste bruker.
- Målfrid (1916-1985), gift med Ivar H. Ler (1897-1983). Bosatt på Ler i Melhus.
- Inger (1919-1987), gift med Ingvar Høiås (1915-2011). Bosatt på Høiås på Moen i Klæbu.
- Borghild (1921- ), gift med Olav Høiås (1914-2003). Bosatt på Tovås på Hyttfossen i Klæbu.
- Frits (1923-1979), gift med Åse Tiller (1925-1990), bosatt på naboeiendommen til Bergsli.
Familien er stor, da alle fikk mange barn etter seg. Det var bare Ida Johanne og Trond som var barnløse da de døde. To søstre giftet seg med brødrene Høiås. Når alle disse søskene møttes under samme tak, satt latteren løst. Mye humor, og historiene satt løst. Eli Grendstad som var Bernhard sin morsfigur, var fadder på Simon Tanemsmo. Dette flere tiår før barnebarn av Eli, ble gift med datter av Astrid og Simon Tanemsmo. Det å være barn, reise med Klæburuta på besøk hos Anna og Bernhard var som en liten reise til noe godt. Opplevelsen har gitt sterke minner for alltid. Den familietilhørigheten som disse to var med på å legge grunnlaget for, har fulgt alle de som har kommet etter dem.
Kilder og litteratur
- Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.
Norges bebyggelse, herredsbindet for Sør-Trøndelag, østre del. Opptrykk 1978. Faglitteratur A/S Trondheim. 1432 sider.
- Folketellingen for Bakklandet i Trondheim i 1885.
- Folketellinga for Trondheim i 1900.