Bernhard Askvig: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat. Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]], og politimester i [[Aker politidistrikt]].
I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat. Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]], og politimester i [[Aker politidistrikt]].


I april 1940 ble [[Kristian Welhaven]] avsatt som politimester i Oslo av okkupasjonsmyndighetene, og Askvig ble innsatt i hans sted. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]] møtte han dem ved [[Lysaker]] og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med [[Vidkun Quisling]] samme kveld. Formelt var det kommandanten for [[Sipo]], [[Walter Stahlecker]], som utnevnte ham til politimester. I 1941 ble han konstituert som politipresident, og i 1943 ble han formelt utnevnt til det embetet. Som politipresident var han sjef for de fleste av politikamrene i det sentrale østlandsområdet.
I april 1940 ble [[Kristian Welhaven]] avsatt som politimester i Oslo av okkupasjonsmyndighetene, og Askvig ble innsatt i hans sted. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]] møtte han dem ved [[Lysaker]] og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med [[Vidkun Quisling]] samme kveld. Formelt var det kommandanten for [[Sipo]], [[Franz Walter Stahlecker]], som utnevnte ham til politimester. I 1941 ble han konstituert som politipresident, og i 1943 ble han formelt utnevnt til det embetet. Som politipresident var han sjef for de fleste av politikamrene i det sentrale østlandsområdet.


Dagen etter at han ble utnevnt til politimester meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]]. Han var sentral i [[nazifisering]]a av politiet, og la sammen med blant annet [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] sterkt press på polititjenestemenn for å få dem til å melde seg inn i partiet. Oppdagelsessjef [[Reidar Sveen (1885–1962)|Reidar Sveen]] ble kalt inn på kontoret til Askvig, og fikk beskjed om å fylle ut innmeldingskjema, eller å finne seg annen jobb. Sveen meldte seg straks inn samme dag. Året etter ble Sveen avsatt som oppdagelsessjef av Lie, og han ble ikke tiltalt etter krigen.
Dagen etter at han ble utnevnt til politimester meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]]. Han var sentral i [[nazifisering]]a av politiet, og la sammen med blant annet [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] sterkt press på polititjenestemenn for å få dem til å melde seg inn i partiet. Oppdagelsessjef [[Reidar Sveen (1885–1962)|Reidar Sveen]] ble kalt inn på kontoret til Askvig, og fikk beskjed om å fylle ut innmeldingskjema, eller å finne seg annen jobb. Sveen meldte seg straks inn samme dag. Året etter ble Sveen avsatt som oppdagelsessjef av Lie, og han ble ikke tiltalt etter krigen.