323 355
redigeringer
større utvalg til f-merking
(større utvalg til f-merking) |
|||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
=== Politisk virke === | === Politisk virke === | ||
<onlyinclude> | |||
Venner og studiekamerater fant Dunker kretsen med [[Johan Sebastian Welhaven]], [[Anton Martin Schweigaard]], [[P. A. Munch]] og [[Andreas Munch (1811–1884)|Andreas Munch]]. De satte verdifull tradisjon, god form og klar tale høyt og så på seg selv som nasjonale og nytenkende. Dunker var bidragsyter til avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' som framsto som et organ for denne kretsen. | Venner og studiekamerater fant Dunker kretsen med [[Johan Sebastian Welhaven]], [[Anton Martin Schweigaard]], [[P. A. Munch]] og [[Andreas Munch (1811–1884)|Andreas Munch]]. De satte verdifull tradisjon, god form og klar tale høyt og så på seg selv som nasjonale og nytenkende. Dunker var bidragsyter til avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' som framsto som et organ for denne kretsen. | ||
Han hadde en selvstendig og kritisk samfunnsorientering. Han hadde tidlig en åndsaristorkratisk og konservativ orientering, men hans sterke rettsfølelse og avsky for all tvang førte ham i en mer liberal, progressiv retning. | Han hadde en selvstendig og kritisk samfunnsorientering. Han hadde tidlig en åndsaristorkratisk og konservativ orientering, men hans sterke rettsfølelse og avsky for all tvang førte ham i en mer liberal, progressiv retning. | ||
Dunker var svært engasjert i spørsmål rundt unionen med Sverige, konstitusjonen og monarkiets rolle. Hans konservative syn rundt dette ble felt ned i skrivet ''Om den norske Constitution'' fra 1845, og dette markerte hans første politiske opptreden. Dunker ville at kongen skule få mer makt og gi ham absolutt veto i alle politiske spørsmål der loven ikke uttrykkelig forbød det. Siden Norges regjeringsform ble definert som «indskrænket monarkisk», holdt Dunker monarkiet for det grunnleggende og mente man burde etablere et «modificeret Enevælde». Han ble derfor oppfattet som «erkerojalistisk» reaksjonær, noe som overhode ikke bekrymret han i det hele tatt. | Dunker var svært engasjert i spørsmål rundt unionen med Sverige, konstitusjonen og monarkiets rolle. Hans konservative syn rundt dette ble felt ned i skrivet ''Om den norske Constitution'' fra 1845, og dette markerte hans første politiske opptreden. Dunker ville at kongen skule få mer makt og gi ham absolutt veto i alle politiske spørsmål der loven ikke uttrykkelig forbød det. Siden Norges regjeringsform ble definert som «indskrænket monarkisk», holdt Dunker monarkiet for det grunnleggende og mente man burde etablere et «modificeret Enevælde». Han ble derfor oppfattet som «erkerojalistisk» reaksjonær, noe som overhode ikke bekrymret han i det hele tatt.</onlyinclude> | ||
Han støttet sterkt unionen med Sverige og beundret kong [[Karl III Johan|Karl Johan]]. Han var også en ivrig skandinavist som ønsket et aktivt, fritt samarbeid mellom tre folk. I taler og artikler var han en sterk forsvarer av [[Danmark]]s kriger mot [[Preussen]] i [[første slesvigske krig]] i 1848 og i [[andre slesvigske krig]] i 1864. | Han støttet sterkt unionen med Sverige og beundret kong [[Karl III Johan|Karl Johan]]. Han var også en ivrig skandinavist som ønsket et aktivt, fritt samarbeid mellom tre folk. I taler og artikler var han en sterk forsvarer av [[Danmark]]s kriger mot [[Preussen]] i [[første slesvigske krig]] i 1848 og i [[andre slesvigske krig]] i 1864. | ||