Skribenter
95 108
redigeringer
Bernt Anker: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Gamle krigsskolen interiør.JPG|Interiør fra Tollbugata 10 Oslo, en eiendom gitt av Anker til Krigsskolen.}} | {{thumb|Gamle krigsskolen interiør.JPG|Interiør fra Tollbugata 10 Oslo, en eiendom gitt av Anker til Krigsskolen.}} | ||
{{thumb|Bernt Ankers gate Oslo 2012.jpg|Bernt Anker har gitt navn til en gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo, mellom Storgata og Møllergata. Anker hadde en større løkkeeiendom i dette området.}} | {{thumb|Bernt Ankers gate Oslo 2012.jpg|Bernt Anker har gitt navn til en gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo, mellom Storgata og Møllergata. Anker hadde en større løkkeeiendom i dette området.}} | ||
'''[[Bernt Anker]]''' (født [[22. november]] [[1746]] i [[Oslo|Christiania]], død [[21. april]] [[1805]]), kaltes sin tids finansgeni. Han bodde i Paleet som lå rett syd for dagens [[Oslo Sentralstasjon]]. Bygningen ble senere brukt som kongebolig. Huset ble ødelagt av brann | '''[[Bernt Anker]]''' (født [[22. november]] [[1746]] i [[Oslo|Christiania]], død [[21. april]] [[1805]]), kaltes sin tids finansgeni. Han bodde i [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]] som lå rett syd for dagens [[Oslo Sentralstasjon]]. Bygningen ble senere brukt som kongebolig. Huset ble ødelagt av brann i 1942. Bernt Anker var særlig preget av britisk kultur, og det ble sagt om datidens overklasse i [[Christiania]] at den var londonisert. Et pussig utslag av denne anglofilien finner vi i den engelske reisende Clarkes beretning, hvor han siterer Bernt Anker slik: ''«Jeg må foreskrive nesten alt fra England. Min families lintøy blir hvert år sendt til London for å bli vasket.»'' | ||
Han hadde 30 tjenestefolk i huset, 20 luksushester i stallen og 10 stasvogner. 20 000 mennesker levde av skogsdriften, skipsfarten og bergverkene hans. I året 1804 eide han i alt 146 eiendommer, og nettoformuen var nær 1,5 millioner riksdaler. Bare i [[Skedsmo]] prestegjeld eide han [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] (senere delt i [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]] og [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)|Søndre Stalsberg]]), [[Ryen]] og [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]]. Stalsberg var den største av disse. I [[Blaker]] eide han iallfall [[Jødal lille]]. Med alle disse eiendommene ble han regna som Norges rikeste mann rundt år 1800. Bernt Anker var fetter av [[Carsten Anker]] som eide [[Eidsvold Jernverk]]. | Han hadde 30 tjenestefolk i huset, 20 luksushester i stallen og 10 stasvogner. 20 000 mennesker levde av skogsdriften, skipsfarten og bergverkene hans. I året 1804 eide han i alt 146 eiendommer, og nettoformuen var nær 1,5 millioner riksdaler. Bare i [[Skedsmo]] prestegjeld eide han [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] (senere delt i [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]] og [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)|Søndre Stalsberg]]), [[Ryen]] og [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]]. Stalsberg var den største av disse. I [[Blaker]] eide han iallfall [[Jødal lille]]. Med alle disse eiendommene ble han regna som Norges rikeste mann rundt år 1800. Bernt Anker var fetter av [[Carsten Anker]] som eide [[Eidsvold Jernverk]]. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Han var sønn av trelasthandler og skipsreder [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]] (1711–1765) og [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806). Bernt Anker brukte også opprinnelig navneformen Ancher, men endra det det Anker i 1778. Han var bror av blant annet eidsvollsmann og statsminister [[Peder Anker]]. | Han var sønn av trelasthandler og skipsreder [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]] (1711–1765) og [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806). Bernt Anker brukte også opprinnelig navneformen Ancher, men endra det det Anker i 1778. Han var bror av blant annet eidsvollsmann og statsminister [[Peder Anker]]. | ||
Den 11. april 1773 ble han gift med [[Mathia Collett (1737–1801)|Mathia Collett]] (1737–1801). Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)|Anna Cathrine Rosenberg]]. I 1758 hadde hun blitt gift med [[Morten Leuch (1736–1768)|Morten Leuch]], som døde i 1768. Hun hadde ikke egne barn, men hun hadde ei pleiedatter, [[Anna Elisabeth Cold]], som i 1772 hadde blitt gift med Peder Anker. | Den 11. april 1773 ble han gift med [[Mathia Collett (1737–1801)|Mathia Collett]] (1737–1801). Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)|Peter Collett]] og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)|Anna Cathrine Rosenberg]]. I 1758 hadde hun blitt gift med [[Morten Leuch (1736–1768)|Morten Leuch]], som døde i 1768. Hun hadde ikke egne barn, men hun hadde ei pleiedatter, [[Anna Elisabeth Cold]], som i 1772 hadde blitt gift med Peder Anker. | ||
==Liv== | ==Liv== | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
==Ettermæle== | ==Ettermæle== | ||
{{thumb|Palebrannen 1942 032uK2sXYHk1.jpg|Det flotte Paleet brant ned i 1942.|Ukjent/Oslo museum}} | {{thumb|Palebrannen 1942 032uK2sXYHk1.jpg|Det flotte Paleet brant ned i 1942.|Ukjent/Oslo museum}} | ||
Anker hadde grunnlagt [[Det Ankerske | Anker hadde grunnlagt [[Det Ankerske waisenhus]] i 1778, og i testamentet bestemte han også at det årlige utbyttet fra fideikomisset skulle tilfalle trengende i byen. | ||
En eiendom på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] og [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] som han overtok etter broren Jess i 1798 ble gitt til [[Krigsskolen]]. Paleet ble testamentert til offentlig bruk, og ble etter hvert brukt som kongebolig. Det brant ned i 1942. [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]] fikk også noen eiendommer. | En eiendom på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] og [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] som han overtok etter broren Jess i 1798 ble gitt til [[Krigsskolen]]. Paleet ble testamentert til offentlig bruk, og ble etter hvert brukt som kongebolig. Det brant ned i 1942. [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]] fikk også noen eiendommer. | ||
Fideikommisset gikk det ikke så bra med. Slektninger krevde andeler, og i krisa etter 1814 begynte formuen å forvitre. I [[bordtomtbrannen 1819]] gikk resten av fondet over ende. | Fideikommisset gikk det ikke så bra med. Slektninger krevde andeler, og i krisa etter 1814 begynte formuen å forvitre. I [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819|bordtomtbrannen 1819]] gikk resten av fondet over ende. | ||
Anker ble stedt til hvile i det Elieson-Ankerske mausoleum ved [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]]. Hans sølvbeslåtte kiste ble senere sendt til andre gravsteder. Hans kones gravmonument finner man i [[Frognerparken]], dit det ble flytta fra [[Paléhagen]]. Innskriften på dette var forfatta av Bernt Anker. | Anker ble stedt til hvile i det Elieson-Ankerske mausoleum ved [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]]. Hans sølvbeslåtte kiste ble senere sendt til andre gravsteder. Hans kones gravmonument finner man i [[Frognerparken]], dit det ble flytta fra [[Paléhagen]]. Innskriften på dette var forfatta av Bernt Anker. | ||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Handelsfolk]] | [[Kategori:Handelsfolk]] | ||
[[Kategori:Kammerherrer]] | |||
[[Kategori:Strømmen]] | [[Kategori:Strømmen]] | ||
[[Kategori:Skedsmo kommune]] | [[Kategori:Skedsmo kommune]] | ||