Bernt Anker: Forskjell mellom sideversjoner

lenke
m (Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(lenke)
Linje 22: Linje 22:
I 1784 tok han over [[Moss jernverk]]. Han sikra seg statlige lån for å sett i gang et kanonstøperi, og som hovedleverandør til den dansk-norske fellesflåten økte dette hans inntekter ytterligere. Han starte også opp drifta ved [[Hakadal jernverk]] igjen, og han eide gull- og kobberverket på [[Eidsvoll]]. For å transportere varer skaffa han en større skipsflåte, og i 1791 utstyrte han den første norske ostindiafareren.  
I 1784 tok han over [[Moss jernverk]]. Han sikra seg statlige lån for å sett i gang et kanonstøperi, og som hovedleverandør til den dansk-norske fellesflåten økte dette hans inntekter ytterligere. Han starte også opp drifta ved [[Hakadal jernverk]] igjen, og han eide gull- og kobberverket på [[Eidsvoll]]. For å transportere varer skaffa han en større skipsflåte, og i 1791 utstyrte han den første norske ostindiafareren.  


Bernt Anker var en av de som hjalp zahlkasserer [[Jacob Juel (1744–1800)|Jacob Juel]] da han flykta i 1784 etter å ha blitt tatt med tom kasse året før. Men det var forskjell på folk: da [[Kristian Lofthus]] et par år senere leda et bondeopprør hadde Anker ikke noe godt å si om ham. Han omtalte Lofthus som «en nedrig Sjæl, en Spidsbub i det borgerlige Liv og en dum Rebel i det politiske», og mente at hvis han så ham ville han spytte bondelederen i ansiktet. I 1795 skulle Anker få oppleve å være i feil enda av opptøyer. En folkemengde borda i juni det året skuta «Spadille» på [[Oslo havn|Christiania havn]], fordi de trodde at den skulle skipe ut korn til Frankrike. Det var ikke bare ulovlig, men også svært problematisk i en tid hvor det jevnlig var kornmangel. Skipet var eid av Anker, og han møtte opp for å roe ned folk. Han forklarte at kornet skulle til arbeiderne på Moss jernverk, men måtte til slutt dele det ut til fattige i Christiania for å dempe gemyttene. Opptøyene fortsatte også neste dag, og da måtte militæret kalles inn. Noen av de som hadde deltatt ble satt i arrest på [[Akershus festning]], og da Anker red ut forsøkte noen å dra ham ned av hesten og krevde at han skulle få dem satt fri. Med hjelp fra stiftamtmann fikk han ordna det.  
Bernt Anker var en av de som hjalp zahlkasserer [[Jacob Juel (1744–1800)|Jacob Juel]] da han flykta i 1784 etter å ha blitt tatt med tom kasse året før. Men det var forskjell på folk: da [[Kristian Lofthus]] et par år senere leda et bondeopprør hadde Anker ikke noe godt å si om ham. Han omtalte Lofthus som «en nedrig Sjæl, en Spidsbub i det borgerlige Liv og en dum Rebel i det politiske», og mente at hvis han så ham ville han spytte bondelederen i ansiktet. I 1795 skulle Anker få oppleve å være i feil enda av opptøyer. En folkemengde [[Juniopptøyene|borda i juni det året]] skuta «Spadille» på [[Oslo havn|Christiania havn]], fordi de trodde at den skulle skipe ut korn til Frankrike. Det var ikke bare ulovlig, men også svært problematisk i en tid hvor det jevnlig var kornmangel. Skipet var eid av Anker, og han møtte opp for å roe ned folk. Han forklarte at kornet skulle til arbeiderne på Moss jernverk, men måtte til slutt dele det ut til fattige i Christiania for å dempe gemyttene. Opptøyene fortsatte også neste dag, og da måtte militæret kalles inn. Noen av de som hadde deltatt ble satt i arrest på [[Akershus festning]], og da Anker red ut forsøkte noen å dra ham ned av hesten og krevde at han skulle få dem satt fri. Med hjelp fra stiftamtmann fikk han ordna det.  


I 1788 var Bernt Anker leder for festivitasen da [[Frederik VI|kronprins Frederik]] besøkte Christiania. Han var ikke egentlig en stor tilhenger av dobbeltmonarkiet. I 1799 skal han ha sagt til [[Thomas Malthus]] at unionen var fatal for Norges interesser. Men når kongelige var til stedet var han den perfekte vert, og han ser ut til å virkelig ha likt kronprinsen. Han var også jevnt over fornøyd med det politiske systemet, men kunne være svært kritisk mot regjeringas politikk når de handla i strid med hans interesser.  
I 1788 var Bernt Anker leder for festivitasen da [[Frederik VI|kronprins Frederik]] besøkte Christiania. Han var ikke egentlig en stor tilhenger av dobbeltmonarkiet. I 1799 skal han ha sagt til [[Thomas Malthus]] at unionen var fatal for Norges interesser. Men når kongelige var til stedet var han den perfekte vert, og han ser ut til å virkelig ha likt kronprinsen. Han var også jevnt over fornøyd med det politiske systemet, men kunne være svært kritisk mot regjeringas politikk når de handla i strid med hans interesser.