Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Bernt Lund (1812–1885): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(illustrasjon) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Fra Ulvik (1851) av Bernt Lund.jpg|Måleriet ''Fra Ulvik'' (1851) av Bernt Lund.|Nasjonalmuseet}} | ||
[[Bernt Lund]]''' (fødd i [[Våler kommune (Hedmark)|Våler]] i [[Solør]] [[14. juli]] [[1812]], død i [[Kristiania]] [[30. oktober]] [[1885]]) var offiser, vegingeniør, kunstmålar og forfattar. I ettertid er han best kjend som den som skreiv det patriotiske diktet om [[Trysil-Knut]].</onlyinclude> | '''[[Bernt Lund]]''' (fødd i [[Våler kommune (Hedmark)|Våler]] i [[Solør]] [[14. juli]] [[1812]], død i [[Kristiania]] [[30. oktober]] [[1885]]) var offiser, vegingeniør, kunstmålar og forfattar. I ettertid er han best kjend som den som skreiv det patriotiske diktet om [[Trysil-Knut]]. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
<onlyinclude>Foreldra var Ole Bergersen Lund (1769-1835) og Kassi Danielsdotter fødd Dahl (1780-1865). Dei åtte og dreiv garden Vestre Lunden (gnr. 50.1) på [[Braskereidfoss]] i Våler. Ole Bergersen var også tømmermerkar. Familien tilhøyrde det som er vorte kalla eit kondisjonert miljø av storbønder i Våler (Geir Vestad). I følgje [[Alexander Bugge]]s bygdebok for Våler var Ole Bergersen «en interessert og opplyst mann». Men han ville ikkje leve som vanleg bonde, «men som herremann».</onlyinclude> | <onlyinclude>Foreldra var Ole Bergersen Lund (1769-1835) og Kassi Danielsdotter fødd Dahl (1780-1865). Dei åtte og dreiv garden Vestre Lunden (gnr. 50.1) på [[Braskereidfoss]] i Våler. Ole Bergersen var også tømmermerkar. Familien tilhøyrde det som er vorte kalla eit kondisjonert miljø av storbønder i Våler (Geir Vestad). I følgje [[Alexander Bugge]]s bygdebok for Våler var Ole Bergersen «en interessert og opplyst mann». Men han ville ikkje leve som vanleg bonde, «men som herremann».</onlyinclude> | ||
Bernt Lund gifta seg 24. oktober 1847 med kunstmålaren [[Hedevig Thorine Christine Erichsen]] (fødd i [[Kristiansand]] 1824 død i Kristiania 1888). Ho var dotter av marineminister [[Ole Wilhelm Erichsen]] og hans andre kone Abel Marie Isachsen. Ekteparet Lund overtok i 1880 etter mor hennar eigedomen [[Sem (Borre)|Sem]] («Semb Hovedgård» eller «Statsråd-Semb») i [[Borre]] ved [[Horten]]. | Bernt Lund gifta seg 24. oktober 1847 med kunstmålaren [[Hedevig Thorine Christine Erichsen]] (fødd i [[Kristiansand]] 1824 død i Kristiania 1888). Ho var dotter av marineminister [[Ole Wilhelm Erichsen]] og hans andre kone [[Abel Marie Isachsen]]. Ekteparet Lund overtok i 1880 etter mor hennar eigedomen [[Sem (Borre)|Sem]] («Semb Hovedgård» eller «Statsråd-Semb») i [[Borre]] ved [[Horten]]. | ||
Bernt og Abel Marie Isachsen Lund fekk borna Alf Lund (generalmajor) og [[Ole Wilhelm Lund]] (oberstløytnant). (Fleire born?) | Bernt og Abel Marie Isachsen Lund fekk borna Alf Lund (generalmajor) og [[Ole Wilhelm Lund]] (oberstløytnant). (Fleire born?) | ||
== Utdanning == | == Utdanning == | ||
Bernt Lund fekk som barn privatundervisning i Våler og på [[Elverum]]. Han gjekk ei stund på [[Katedralskolen i Christiania]] og på [[Borgerskolen]] der, men vart ført fram til artium ved [[prost P.V. Deinbolls institutt]] i [[Løten]]. Han var hjå Deinboll frå 1829, og vart student i 1831. I tre år studerte han teologi. I den tida arbeidde han også som lærar ved [[Christiania Søndagsskole]], og han laga lærebøker i rekning til bruk i undervisninga der. | Bernt Lund fekk som barn privatundervisning i Våler og på [[Elverum]]. Han gjekk ei stund på [[Katedralskolen i Christiania]] og på [[Christiania Borgerskole|Borgerskolen]] der, men vart ført fram til artium ved [[prost P.V. Deinbolls institutt]] i [[Løten]]. Han var hjå [[Peter Vogelius Deinboll|Deinboll]] frå 1829, og vart student i 1831. I tre år studerte han teologi. I den tida arbeidde han også som lærar ved [[Christiania Søndagsskole]], og han laga lærebøker i rekning til bruk i undervisninga der. | ||
Visstnok av økonomiske grunnar etter farens død i 1835, avbraut Lund universitetsstudiane og gjekk over på [[Krigsskolen]], der han avla offiserseksamen i 1837. | Visstnok av økonomiske grunnar etter farens død i 1835, avbraut Lund universitetsstudiane og gjekk over på [[Krigsskolen]], der han avla offiserseksamen i 1837. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
== Forfattar == | == Forfattar == | ||
I andre halvparten av 1840-talet oppheldt Lund seg mest i Kristiania. Der var han mellom anna med i ein krins av litteratar i selskapsklubben [[Tollekniven]]. Ein av medlemmene i Tollekniven, [[Nikolai Ramm Østgaard]], kjende Lund til frå barndomens heimetrakter. Dei var jamgamle, båe studentar frå 1831, og hadde sannsynlegvis gått saman på prost Deinbolls institutt i Løiten | I andre halvparten av 1840-talet oppheldt Lund seg mest i Kristiania. Der var han mellom anna med i ein krins av litteratar i selskapsklubben [[Tollekniven]]. Ein av medlemmene i Tollekniven, [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)|Nikolai Ramm Østgaard]], kjende Lund til frå barndomens heimetrakter. Dei var jamgamle, båe studentar frå 1831, og hadde sannsynlegvis gått saman på prost Deinbolls institutt i Løiten. | ||
Lunds litterære produksjon er ikkje stor. Han gav ut samlinga ''Nogle Digte'' (Kristiania 1882). Elles var det eitt og anna dikt publisert i ulike blad. Det mest kjende er nasjonaleposet «[[Trysil-Knut]]» som stod i [[Illustreret Nyhedsblad]]s Nytaarsgave i 1861, so også ligg til grunn for spelefilmen ''[[Trysil-Knut (film)|Trysil-Knut]]'' frå 1942. I same publikasjon året etter hadde Lund eit anna dikt med historisk motiv frå heimetraktene, «Det arvede Sværd». | |||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
| Linje 41: | Linje 40: | ||
*Vestad, Geir: Artikkel om Lund på [http://www.inre-skandinavia.net/forfatterside_lund.htm Hedmark fylkesbiblioteks nettstad Litteraturer] | *Vestad, Geir: Artikkel om Lund på [http://www.inre-skandinavia.net/forfatterside_lund.htm Hedmark fylkesbiblioteks nettstad Litteraturer] | ||
*Willoch, Sigurd: Artikkel om Lund i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' bd. VIII, Oslo 1938. | *Willoch, Sigurd: Artikkel om Lund i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' bd. VIII, Oslo 1938. | ||
*{{hbr1-1|pf01038174000471|Bernt Lund}} | |||
{{DEFAULTSORT:Lund, Bernt}} | {{DEFAULTSORT:Lund, Bernt}} | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1812]] | [[Kategori:Fødsler i 1812]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1885]] | [[Kategori:Dødsfall i 1885]] | ||
{{F1}} | |||
{{nn}} | |||