Skribenter
53 254
redigeringer
Bertheus J. Nilsen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Galleri
mIngen redigeringsforklaring |
(Galleri) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|BJN-Huset i Hagan.jpg|Bertheus J. Nilsens hus i Hagan, bygd i 1883 av hans far [[Leonhard Nilsen]], er fortsatt et staselig bygg.|Gunnar Reppen. }}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|BJN-Huset i Hagan.jpg|Bertheus J. Nilsens hus i Hagan, bygd i 1883 av hans far [[Leonhard Nilsen]], er fortsatt et staselig bygg.|Gunnar Reppen. }}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|BJN-bygget_i_Harstad_sentrum.jpg|Bertheus J. Nilsens administrasjonsbygg i Harstad sentrum. I dag (2013) huser det restauranten De 4 roser. Opprinnelig ble bygningen oppført på Gressholmen og flyttet til byen av Leonhard Nilsen og senere overtatt av [[Carl Julianus Holm]] (1850-1905) fra [[Kristiansund]] som kom til Harstad som forretningsmann. Han var far til [[Halvdan Holm]] som drev som fotograf i byen. Bygningen gikk i lang tid under betegnelse «Holm-gården». |Gunnar Reppen 2008.}} | {{thumb høyre|BJN-bygget_i_Harstad_sentrum.jpg|Bertheus J. Nilsens administrasjonsbygg i Harstad sentrum. I dag (2013) huser det restauranten De 4 roser. Opprinnelig ble bygningen oppført på Gressholmen og flyttet til byen av Leonhard Nilsen og senere overtatt av [[Carl Julianus Holm]] (1850-1905) fra [[Kristiansund]] som kom til Harstad som forretningsmann. Han var far til [[Halvdan Holm]] som drev som fotograf i byen. Bygningen gikk i lang tid under betegnelse «Holm-gården». |Gunnar Reppen 2008.}} | ||
{{thumb høyre|Torvet 3, Harstad.jpg |'''Spisestedet Bertheus J. Nilsen:''' <br />[[Torvet 3 (Harstad)|Torvet 3]] ble bygd i tre i 1905 av [[Elias Weltzien-Holst]], revet og satt opp i mur i 1916. Gården ble senere kjøpt av distriktslege [[Sigurd Kulseng]] og gikk lenge under navnet [[Kulseng-gården]] til den ble en del av [[Nordic-hotellene]] som har brukt første etasje til serveringssted som de har gitt navnet Bertheus J. Nilsen - uten at gården har hatt noen direkte tilknytning til BJN's virksomhet.|Gunnar Reppen 2008.}} | {{thumb høyre|Torvet 3, Harstad.jpg |'''Spisestedet Bertheus J. Nilsen:''' <br />[[Torvet 3 (Harstad)|Torvet 3]] ble bygd i tre i 1905 av [[Elias Weltzien-Holst]], revet og satt opp i mur i 1916. Gården ble senere kjøpt av distriktslege [[Sigurd Kulseng-Hansen]] og gikk lenge under navnet [[Kulseng-gården]] til den ble en del av [[Nordic-hotellene]] som har brukt første etasje til serveringssted som de har gitt navnet Bertheus J. Nilsen - uten at gården har hatt noen direkte tilknytning til BJN's virksomhet.|Gunnar Reppen 2008.}} | ||
{{thumb høyre|BJN-reklame.jpg|Bertheus J. Nilsens A/S drev allsidig forretning. Her et eksempel på datidens håndmalte reklameplakater.}} | {{thumb høyre|BJN-reklame.jpg|Bertheus J. Nilsens A/S drev allsidig forretning. Her et eksempel på datidens håndmalte reklameplakater.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Bertheus J. Nilsen|Bertheus Joacim Lind Nilsen]]''' (født 20.september [[1883]], død 28.desember [[1934]]) var forretningsmann i [[Harstad]]. Han hadde sitt første leveår på Finsæter i [[Berg kommune]] på [[Senja]]. Deretter ble det [[Hagan]] i Harstad (den gang [[Trondenes kommune]]). Faren, [[Leonhard Nilsen]], drev fiskebruk både i Hagan og i [[Medfjordvær]] på [[Senja]]. Som sin far kom Bertheus tidlig i gang med forretningsvirksomhet. Med handelsskole som basis og bare 21 år gammel overtok han i 1904 farens forretning ([[Nilsen og Jørgensen]]), som hadde gått konkurs. Det nye navnet ble Bertheus J. Nilsen (BJN), et navn som skulle bli kjent i store deler av landet i lang tid. Hovedbeskjeftigelsen hadde vært fisk og sild, men Bertheus så muligheten til å utvide sortimentet til kull, salt og is. Isen ble hentet fra [[Møkkelandsvannet]]. For denne virksomheten ble det dannet et nytt selskap – [[A/S Islageret]]. Det ble oppført et større lagerbygg ved vannet og produksjonen var oppe i 20.000 tonn is i året. På havna i Harstad kunne det ligge opptil 20 [[tråler]]e og vente på is | <onlyinclude>'''[[Bertheus J. Nilsen|Bertheus Joacim Lind Nilsen]]''' (født 20.september [[1883]], død 28.desember [[1934]]) var forretningsmann i [[Harstad]]. Han hadde sitt første leveår på Finsæter i [[Berg kommune]] på [[Senja]]. Deretter ble det [[Hagan]] i Harstad (den gang [[Trondenes kommune]]). Faren, [[Leonhard Nilsen]], drev fiskebruk både i Hagan og i [[Medfjordvær]] på [[Senja]]. Som sin far kom Bertheus tidlig i gang med forretningsvirksomhet. Med handelsskole som basis og bare 21 år gammel overtok han i 1904 farens forretning ([[Nilsen og Jørgensen]]), som hadde gått konkurs. Det nye navnet ble Bertheus J. Nilsen (BJN), et navn som skulle bli kjent i store deler av landet i lang tid. Hovedbeskjeftigelsen hadde vært fisk og sild, men Bertheus så muligheten til å utvide sortimentet til kull, salt og is. Isen ble hentet fra [[Møkkelandsvannet]]. For denne virksomheten ble det dannet et nytt selskap – [[A/S Islageret]]. Det ble oppført et større lagerbygg ved vannet og produksjonen var oppe i 20.000 tonn is i året. På havna i Harstad kunne det ligge opptil 20 [[tråler]]e og vente på bunkers og is til å kjøle ned fangsten. Så forretningen gikk godt.</onlyinclude> | ||
<gallery> | |||
Annonse fra Bertheus J. Nilsen i Tidens Tegn 13.05.1914.jpg|Annonse i Oslo-avisa [[Tidens Tegn]] 13. mai 1914. | |||
</gallery> | |||
I [[1904]] begynte Nilsen å importere kull sammen med [[Reidar Kaarbø]] og [[Jacob Normann]], [[Skjærstad]] i Kasfjorden. Etter noen år overtok Nilsen kullforretningen som personlig forretning. Import av salt ble tatt opp i [[1910]]. | I [[1904]] begynte Nilsen å importere kull sammen med [[Reidar Kaarbø]] og [[Jacob Normann]], [[Skjærstad]] i Kasfjorden. Etter noen år overtok Nilsen kullforretningen som personlig forretning. Import av salt ble tatt opp i [[1910]]. | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
Med god hjelp av sin far Leonhard tok BJN i 1912 initiativet til å starte rederiet [[Harstad Dampskibsselskab]]. Rederiet hadde fem båter: D/s «Kvikk», D/s «Kasfjord», D/s «Kvedfjord», D/s «Kvænangen» og D/s «Kongsfjord». Samtidig gjorde BJN sitt eget firma om til aksjeselskap (Bertheus J. Nilsen A/S), og han deltok med interesser i flere bedrifter i landsdelen. I 1915 annonserte firmaet at de tilbød krigsassuranse-tegning. | Med god hjelp av sin far Leonhard tok BJN i 1912 initiativet til å starte rederiet [[Harstad Dampskibsselskab]]. Rederiet hadde fem båter: D/s «Kvikk», D/s «Kasfjord», D/s «Kvedfjord», D/s «Kvænangen» og D/s «Kongsfjord». Samtidig gjorde BJN sitt eget firma om til aksjeselskap (Bertheus J. Nilsen A/S), og han deltok med interesser i flere bedrifter i landsdelen. I 1915 annonserte firmaet at de tilbød krigsassuranse-tegning. | ||
I [[1919]] tok Bertheus initiativ til å starte sildolje- og sildemelfabrikk - [[A/S Merkur]]. En bedrift som økonomisk var til stor gagn for byen, | I [[1919]] tok Bertheus initiativ til å starte sildolje- og sildemelfabrikk - [[A/S Merkur]]. En bedrift som økonomisk var til stor gagn for byen, men som nok kunne være slitsom når vondlukta fra fabrikken ble drevet inn mot byen. Direktør ble [[Johan Skaar]] og etter han fulgte [[Ivar Fredriksen]]. | ||
Til tross for at Bertheus J. Nilsen hadde et fysisk handikap, startet han sine lange arbeidsdager om morgenen klokken seks. Det trengte han, for det var mange jern i ilden. I [[1912]] tok han initiativ til å starte en forretningsbank – [[Senjens Privatbank]], som senere skulle bli [[Harstad og Oplands Bank]] A/S for så å gå opp i [[Bergen Bank]] og deretter [[DNB]]. | Til tross for at Bertheus J. Nilsen hadde et fysisk handikap, startet han sine lange arbeidsdager om morgenen klokken seks. Det trengte han, for det var mange jern i ilden. I [[1912]] tok han initiativ til å starte en forretningsbank – [[Senjens Privatbank]], som senere skulle bli [[Harstad og Oplands Bank]] A/S for så å gå opp i [[Bergen Bank]] og deretter [[DNB]]. | ||
| Linje 23: | Linje 25: | ||
Da [[Ragnvald Bjelland]], [[Stavanger]] skulle etablere seg i Nord-Norge benyttet Bertheus seg av sitt vennskap til han og klarte med god hjelp av ordfører [[Nils J. Hunstad]] å få en «Bjellandfabrikk» til Harstad. Den ble reist på [[Harstadhamn|Hamnneset]] der Giæver-familien tidligere hadde hatt sine eldste brygger. Bjellandfabrikken var svært moderne og hadde en enorm kapasitet. Den var i drift til 19??. Senere ble bygningen solgt til [[Bjarne Rasch-Tellefsen]] og i [[2008]] ble den revet for å gi plass til en boligprosjekt som ble (midlertidig) stanset av finanskrisens virkninger seinere samme år og tatt opp igjen i [[2012]]. | Da [[Ragnvald Bjelland]], [[Stavanger]] skulle etablere seg i Nord-Norge benyttet Bertheus seg av sitt vennskap til han og klarte med god hjelp av ordfører [[Nils J. Hunstad]] å få en «Bjellandfabrikk» til Harstad. Den ble reist på [[Harstadhamn|Hamnneset]] der Giæver-familien tidligere hadde hatt sine eldste brygger. Bjellandfabrikken var svært moderne og hadde en enorm kapasitet. Den var i drift til 19??. Senere ble bygningen solgt til [[Bjarne Rasch-Tellefsen]] og i [[2008]] ble den revet for å gi plass til en boligprosjekt som ble (midlertidig) stanset av finanskrisens virkninger seinere samme år og tatt opp igjen i [[2012]] og fullført. | ||
Etter initiativ fra BJN og ingeniør [[Kristian Strøm]] ble selskapet [[Harstad Canning]] & Co. A/S stiftet i [[1916]]. Året etter kjøpe selskapet stavangerbedriften [[North Sea Packing]] Co. som hadde fabrikk | Etter initiativ fra BJN og ingeniør [[Kristian Strøm]] ble selskapet [[Harstad Canning]] & Co. A/S stiftet i [[1916]]. Året etter kjøpe selskapet stavangerbedriften [[North Sea Packing]] Co. som hadde fabrikk i «Giæver-fjøset» i [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] 32. | ||
Av Bygningskommisjonens dokumenter finner vi at Bertheus bygde hus i Fjordgata 9 A og C i 1917 og i [[Hålogalads gate (Harstad)|Hålogalads gate]] 28 i 1918. | Av Bygningskommisjonens dokumenter finner vi at Bertheus bygde hus i Fjordgata 9 A og C i 1917 og i [[Hålogalads gate (Harstad)|Hålogalads gate]] 28 i 1918. | ||
| Linje 35: | Linje 37: | ||
== Kilder: == | == Kilder: == | ||
*[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen''. Harstad [[1990]]. | *[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen''. Harstad [[1990]]. | ||
*[[Simensen, Sigurd]]: ''[[Harstad gjennom 50 år]]'' Harstad 1953. | *[[Simensen, Sigurd]]: ''[[Harstad gjennom 50 år]]'' Harstad 1953. | ||
*Informasjon fra [[Knut Saue]]. | *Informasjon fra [[Knut Saue]]. | ||
*{{hbr1-1|pf01037548006000|Bertheus J. Nilsen}}. | |||
*[[Gunnar Reppen|Reppen, Gunnar]]: ''Harstadhistorien - fra nød til velstand ...'' 2018. | |||
{{DEFAULTSORT:Nilsen, Bertheus J.}} | {{DEFAULTSORT:Nilsen, Bertheus J.}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Berg kommune]] | [[Kategori:Berg på Senja]] | ||
[[Kategori:Senja kommune]] | |||
[[Kategori:Industrigründere]] | [[Kategori:Industrigründere]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
| Linje 49: | Linje 53: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1887]] | [[Kategori:Fødsler i 1887]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1934]] | [[Kategori:Dødsfall i 1934]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{bm}} | ||