Skribenter
53 310
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
(Korrigert skrivefeil, lagt inn litt + lenket) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|BJN-Huset i Hagan.jpg|Bertheus J. Nilsens hus i Hagan, bygd i 1883, er fortsatt et staselig bygg.}} | {{thumb høyre|BJN-Huset i Hagan.jpg|Bertheus J. Nilsens hus i Hagan, bygd i 1883, er fortsatt et staselig bygg.}} | ||
{{thumb høyre|BJN-bygget_i_Harstad_sentrum.jpg|Bertheus J. Nilsens administrasjonsbygg i Harstad sentrum. I dag huser det restauranten «De fire roser».}} | {{thumb høyre|BJN-bygget_i_Harstad_sentrum.jpg|Bertheus J. Nilsens administrasjonsbygg i Harstad sentrum. I dag huser det restauranten «De fire roser».}} | ||
'''Bertheus Joacim Lind Nilsen''' (født 20.9.[[1883]] – død 28.12.[[1934]]) hadde sitt første leveår i [[Berg kommune]] på [[Senja]]. Deretter ble det [[Hagan]] i Harstad (den gang [[Trondenes]]). Faren, [[Leonhard Nilsen]], drev fiskebruk både i Hagan og i [[Medfjordvær]]på Senja. Som sin far kom Bertheus tidlig i gang med forretningsvirksomhet. Med handelsskole som basis og bare 25 år gammel overtok han farens forretning ([[Nilsen og Jørgensen]]), som hadde gått konkurs. Det nye navnet ble Bertheus J. Nilsen (BJN), et navn som skulle bli kjent i store deler av landet i lang tid. Hovedbeskjeftigelsen hadde vært fisk og sild, men Bertheus så muligheten til å utvide sortimentet til kull, salt og is. Isen ble hentet fra [[Møkkelandsvannet]]. For denne virksomheten ble det dannet et nytt selskap – A/S Islageret. Det ble oppført et større lagerbygg ved vannet og produksjonen var oppe i 20.00 tonn is i året. På havna i Harstad kunne det ligge opptil 20 | '''Bertheus Joacim Lind Nilsen''' (født 20.9.[[1883]] – død 28.12.[[1934]]) hadde sitt første leveår i [[Berg kommune]] på [[Senja]]. Deretter ble det [[Hagan]] i Harstad (den gang [[Trondenes]]). Faren, [[Leonhard Nilsen]], drev fiskebruk både i Hagan og i [[Medfjordvær]]på Senja. Som sin far kom Bertheus tidlig i gang med forretningsvirksomhet. Med handelsskole som basis og bare 25 år gammel overtok han farens forretning ([[Nilsen og Jørgensen]]), som hadde gått konkurs. Det nye navnet ble Bertheus J. Nilsen (BJN), et navn som skulle bli kjent i store deler av landet i lang tid. Hovedbeskjeftigelsen hadde vært fisk og sild, men Bertheus så muligheten til å utvide sortimentet til kull, salt og is. Isen ble hentet fra [[Møkkelandsvannet]]. For denne virksomheten ble det dannet et nytt selskap – [[A/S Islageret]]. Det ble oppført et større lagerbygg ved vannet og produksjonen var oppe i 20.00 tonn is i året. På havna i Harstad kunne det ligge opptil 20 [[tråler]]e og vente på is og bunkers. Så forretningen gikk godt. | ||
I 1904 begynte Nilsen å importere kull sammen med [[Reidar Kaarbø]] og [[Jacob Normann]], [[Skjerstad]]. Etter noen år overtok Nilsen kullforretningen som personlig forretning. Import av salt ble tatt opp i 1910. | I [[1904]] begynte Nilsen å importere kull sammen med [[Reidar Kaarbø]] og [[Jacob Normann]], [[Skjerstad i Kasfjord]]. Etter noen år overtok Nilsen kullforretningen som personlig forretning. Import av salt ble tatt opp i [[1910]]. | ||
Firmaet hadde flere båter og leverte agnsild til fiskefeltene i Lofoten og Finnmark. I de beste årene hadde firmaet 40 selgere og opptil 350 personer på lønningslista i de travleste sesongene. | Firmaet hadde flere båter og leverte [[agnsild]] til fiskefeltene i [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. I de beste årene hadde firmaet 40 selgere og opptil 350 personer på lønningslista i de travleste sesongene. | ||
Med god hjelp av sin far Leonhard tok BJN i 1912 initiativet til å starte rederiet [[Harstad Dampskibsselskab]]. Rederiet hadde fem båter: D/s «Kvikk», D/s «Kasfjord», D/s «Kvedfjord», D/s «Kvænangen» og D/s «Kongsfjord». Samtidig gjorde BJN sitt eget firma om til aksjeselskap, og han deltok med interesser i flere bedrifter i landsdelen. | Med god hjelp av sin far Leonhard tok BJN i 1912 initiativet til å starte rederiet [[Harstad Dampskibsselskab]]. Rederiet hadde fem båter: D/s «Kvikk», D/s «Kasfjord», D/s «Kvedfjord», D/s «Kvænangen» og D/s «Kongsfjord». Samtidig gjorde BJN sitt eget firma om til aksjeselskap, og han deltok med interesser i flere bedrifter i landsdelen. | ||
I 1919 tok Bertheus initiativ til å starte sildolje- og sildemelfabrikk - [[A/S Merkur]]. En bedrift som økonomisk var til gagn for byen, mens som nok kunne være slitsom når vondlukta fra fabrikken ble drevet inn mot byen. Direktør ble [[Johan Skaar]] og etter han fulgte [[Ivar Fredriksen]]. | I [[1919]] tok Bertheus initiativ til å starte sildolje- og sildemelfabrikk - [[A/S Merkur]]. En bedrift som økonomisk var til stor gagn for byen, mens som nok kunne være slitsom når vondlukta fra fabrikken ble drevet inn mot byen. Direktør ble [[Johan Skaar]] og etter han fulgte [[Ivar Fredriksen]]. | ||
Til tross for at Bertheus J. Nilsen hadde et fysisk handikap, startet han sine lange arbeidsdager om morgenen klokken seks. Det trengte han, for det var mange jern i ilden. I 1912 tok han initiativ til å starte en forretningsbank – [[Senjens | Til tross for at Bertheus J. Nilsen hadde et fysisk handikap, startet han sine lange arbeidsdager om morgenen klokken seks. Det trengte han, for det var mange jern i ilden. I [[1912]] tok han initiativ til å starte en forretningsbank – [[Senjens Privatbank]], som senere skulle bli Harstad og Opplands Bank for så å gå opp i [[Bergen Bank]] og deretter [[DNB]]. | ||
I 1921 etablerte BJN kystrederier [[A/S Nordlandslinjen]]. Båter i rederiets eie var: «Tore Hund» (tidligere «Bergslien»), «Asbjørn Selsbane», «Sigurd Hund» og «Sulitjelma». I utgangspunktet ble redieriet ledet av Bertheus J. Nilsen personlig. | I [[1921]] etablerte BJN kystrederier [[A/S Nordlandslinjen]]. Båter i rederiets eie var: «Tore Hund» (tidligere «Bergslien»), «Asbjørn Selsbane», «Sigurd Hund» og «Sulitjelma». I utgangspunktet ble redieriet ledet av Bertheus J. Nilsen personlig. | ||
I 1926 bygde BJN en stor kullkrane på Larsneset der hurtigrutekaia i dag ligger. BJN eide da store deler av kaiområdet der. Kullkranen var omtrent maken til den [[Kristian Holst]] hadde bygd på [[Gangsås]]-sida ca. fem år tidligere. Disse moderne kranene hadde stor betydning for skipsaktiviteten på Harstad havn og var markante landemerker i bybildet i mange tiår. | I [[1926]] bygde BJN en stor kullkrane på [[Larsneset]] der hurtigrutekaia i dag ligger. BJN eide da store deler av kaiområdet der. Kullkranen var omtrent maken til den [[Kristian Holst]] hadde bygd på [[Gangsås]]-sida ca. fem år tidligere. Disse moderne kranene hadde stor betydning for skipsaktiviteten på Harstad havn og var markante landemerker i bybildet i mange tiår. | ||
Da Ragnvald Bjelland, Stavanger skulle etablere seg i Nord-Norge benyttet Bertheus seg av sitt vennskap til han og klarte med god hjelp av ordfører [[Nils J. Hunstad]] å få | Da [[Ragnvald Bjelland]], [[Stavanger]] skulle etablere seg i Nord-Norge benyttet Bertheus seg av sitt vennskap til han og klarte med god hjelp av ordfører [[Nils J. Hunstad]] å få en «Bjellandfabrikk» til Harstad. Den ble reist på [[Hamnneset]] der Giæver-familien tidligere hadde hatt sine eldste brygger. Bjellandfabrikken var svært moderne og hadde en enorm kapasitet. Den var i drift til 19??. Senere ble bygningen solgt til [[Bjarne Rasch-Tellefsen]] og i [[2008]] ble den revet for å gi plass til en boligprosjekt som ble (midlertidig) stanset av finanskrisens virkninger seinere samme år. | ||
Etter initiativ fra BJN og ingeniør Kristian Strøm ble selskapet [[Harstad Canning & Co. A/S]] stiftet i 1916. Året etter kjøpe selskapet stavangerbedriften [[North Sea Packing Co.]] som hadde fabrikk på Hamnneset. | Etter initiativ fra BJN og ingeniør [[Kristian Strøm]] ble selskapet [[Harstad Canning & Co. A/S]] stiftet i [[1916]]. Året etter kjøpe selskapet stavangerbedriften [[North Sea Packing Co.]] som hadde fabrikk på Hamnneset. | ||
Bertheus J. Nilsen døde 28.desember 1934, bare 51 år gammel. | Bertheus J. Nilsen døde [[28.desember]] 1934, bare 51 år gammel. | ||
Linje 32: | Linje 32: | ||
*[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen''. Harstad 1990. | *[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen''. Harstad 1990. | ||
*[[Simensen, Sigurd]]: [[Harstad gjennom 50 år]] | *[[Simensen, Sigurd]]: ''[[Harstad gjennom 50 år]]'' Harstad 1953. | ||
{{DEFAULTSORT:Nilsen, Bertheus J.}} | {{DEFAULTSORT:Nilsen, Bertheus J.}} |