Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn]] av [[John Andersen Nordhuus]] kom ut i 1848, og er eit svært tidleg døme på ei bygdebok. Det er blitt sagt om boka at ho «med en viss rett kan kalles landets første gardshistorie».<ref>Sandnes, J. 1970:29.</ref> Den fulle tittelen på boka er ''Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn. Topographisk, historisk og geografisk skildret af John A. Nordhuus, Gaardbruger''. Ho kom ut på N.C.Bidstrups forlag i Bergen.  
[[Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn]] av [[John Andersen Nordhuus]] kom ut i 1848, og er eit svært tidleg døme på ei bygdebok. Det er blitt sagt om boka at ho «med en viss rett kan kalles landets første gardshistorie».<ref>Sandnes, J. 1970:29.</ref> Den fulle tittelen på boka er ''Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn. Topographisk, historisk og geografisk skildret af John A. Nordhuus, Gaardbruger''. Ho kom ut på N.C.Bidstrups forlag i Bergen.  


Geografisk omfattar boka det som fram til 1964 var [[Brønnøy kommune]] med [[Brønnøysund]]. Boka har eit kapittel om kvar einskild gard som på utgjevingstidspunktet fanst i innan dette området, dvs. nåverande gardsnummer 74-113.
Geografisk omfattar boka det som fram til 1964 var [[Brønnøy kommune]] med [[Brønnøysund]]. Boka har eit kapittel om kvar einskild gard som på utgjevingstidspunktet fanst innan dette området, dvs. nåverande gardsnummer 74-113. Det same området har nokså nyleg fått ei solid gards- og slektshistorie i fem band, skrivne av [[Tor Q. Mathisen]] og [[Margaret Lynne Miller]] (2009-2016).  


Det er neppe tilfeldig at forfattaren insisterte på å opplyse om sitt eigentlege yrke på tittelbladet. Boka ut i det tåret som har vore kalla det nasjonale gjennombrotet i norsk kunst og litteratur, og bonden stod i sentrum for interessa til nasjonalromantikarane. Dette var også den tida bondepolitikken for alvor hadde byrja å gjere seg gjeldande i sin motstand mot embetsmannsveldet. Forfattaren hadde sjølv vore politikar, og representerte [[Nordlands amt]] på det såkalla [[Bondestortinget]] frå 1833.
Det er neppe tilfeldig at forfattaren til Beskrivelse over Brønøe insisterte på å opplyse om sitt eigentlege yrke på tittelbladet. Boka ut i det tiåret som har vore kalla det nasjonale gjennombrotet i norsk kunst og litteratur, og bonden stod i sentrum for interessa til nasjonalromantikarane. Dette var også den tida bondepolitikken for alvor hadde byrja å gjere seg gjeldande i sin motstand mot embetsmannsveldet. Forfattaren hadde sjølv vore politikar, og representerte [[Nordlands amt]] på det såkalla [[Bondestortinget]] frå 1833.
 
== Referansar ==
<references/>
 
== Kjelder og litteratur ==
*Nordhuus, John A.: ''Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn'', Bergen 1848. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072026013 Digital utgave.]
*Sandnes, Jørn: "Lokalhistorisk litteratur til omkring 1900" i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år.'' Universitetsforlaget 1970.
 
[[Kategori:Bygdebøker]]
[[Kategori:Brønnøy kommune]]

Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 20:44

Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn av John Andersen Nordhuus kom ut i 1848, og er eit svært tidleg døme på ei bygdebok. Det er blitt sagt om boka at ho «med en viss rett kan kalles landets første gardshistorie».[1] Den fulle tittelen på boka er Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn. Topographisk, historisk og geografisk skildret af John A. Nordhuus, Gaardbruger. Ho kom ut på N.C.Bidstrups forlag i Bergen.

Geografisk omfattar boka det som fram til 1964 var Brønnøy kommune med Brønnøysund. Boka har eit kapittel om kvar einskild gard som på utgjevingstidspunktet fanst innan dette området, dvs. nåverande gardsnummer 74-113. Det same området har nokså nyleg fått ei solid gards- og slektshistorie i fem band, skrivne av Tor Q. Mathisen og Margaret Lynne Miller (2009-2016).

Det er neppe tilfeldig at forfattaren til Beskrivelse over Brønøe insisterte på å opplyse om sitt eigentlege yrke på tittelbladet. Boka ut i det tiåret som har vore kalla det nasjonale gjennombrotet i norsk kunst og litteratur, og bonden stod i sentrum for interessa til nasjonalromantikarane. Dette var også den tida bondepolitikken for alvor hadde byrja å gjere seg gjeldande i sin motstand mot embetsmannsveldet. Forfattaren hadde sjølv vore politikar, og representerte Nordlands amt på det såkalla Bondestortinget frå 1833.

Referansar

  1. Sandnes, J. 1970:29.

Kjelder og litteratur

  • Nordhuus, John A.: Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn, Bergen 1848. Digital utgave.
  • Sandnes, Jørn: "Lokalhistorisk litteratur til omkring 1900" i Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Universitetsforlaget 1970.