Bestyrerboligen på Bastøy: Forskjell mellom sideversjoner
m (MortenHV flyttet siden Bestyrerbolig (Bastøy) til Bestyrerboligen på Bastøy: mer logisk) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Bastø skolehjem bestyrerbolig - no-nb digifoto 20160122 00052 NB NS 000168D.jpg|Bestyrerboligen, med [[Administrasjonsbygget (Bastøy)|administrasjonsbygget]] til venstre|[[Narve Skarpmoen]]}} | {{thumb|Bastø skolehjem bestyrerbolig - no-nb digifoto 20160122 00052 NB NS 000168D.jpg|Bestyrerboligen, med [[Administrasjonsbygget (Bastøy)|administrasjonsbygget]] til venstre|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
'''[[ | '''[[Bestyrerboligen på Bastøy|Bestyrerboligen]]''' på [[Bastøy]] i [[Oslofjorden]] ble oppført i 1900 med [[Christian Fürst]] som arkitekt som bolig for bestyren for [[Bastøy skolehjem]] som ble etablert samme år. Huset har siden 1987 vært kulturhus med bibliotek for [[Bastøy fengsel]]. | ||
Sammen med de andre hovedbygningene i [[Historisme (arkitektur)|historistisk]] blandingsstil danner bestyrerboligen i [[sveitserstil]], beliggende sammen med [[Administrasjonsbygget (Bastøy)|administrasjonsbygget]] det sentrale midtpunkt i skolehjemsanlegget med fem omkringliggende internatbygninger etter mønster fra lignende institusjoner i [[Tyskland]] og [[Frankrike]]. | Sammen med de andre hovedbygningene i [[Historisme (arkitektur)|historistisk]] blandingsstil danner bestyrerboligen i [[sveitserstil]], beliggende sammen med [[Administrasjonsbygget (Bastøy)|administrasjonsbygget]] det sentrale midtpunkt i skolehjemsanlegget med fem omkringliggende internatbygninger etter mønster fra lignende institusjoner i [[Tyskland]] og [[Frankrike]]. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
Rundt 1950 ble huset rehabilitert utvendig, og det ble lagt på eternittplater. Disse ble fjernet i en ny rehabilitering i 1987 og det ble lagt liggende panel i | Rundt 1950 ble huset rehabilitert utvendig, og det ble lagt på eternittplater. Disse ble fjernet i en ny rehabilitering i 1987 og det ble lagt liggende panel i | ||
1. etasje, stående i 2. etasje. Innvendig endret huset funksjon til bibliotek og klasserom. | 1. etasje, stående i 2. etasje. Innvendig endret huset funksjon til bibliotek og klasserom, samt at fritidsavdelingen og servicekontoret fikk lokaler der. | ||
== Fredning == | == Fredning == | ||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
[[Kategori:Freda bygninger]] | [[Kategori:Freda bygninger]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]] | ||
{{artikkelkoord|59.379509|N|10.525253|Ø}}{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 18. jan. 2019 kl. 14:32
| Bestyrerboligen | |
|---|---|
| |
Foto: Norsk Folkemuseum
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1900 |
| Første eier: | Staten |
| Arkitekt: | Christian Fürst |
| Materiale: | Tre |
| Teknikk: | Bindingsverk med panel |
| Formål: | Bolig for bestyrer av Bastøy skolehjem |
| Endringer: | Rehabilitert 1950. Eternittplater utvendig, fjernet i 1987. |
| Adresse: | Rustadbrygga |
| Postnummer: | 1387 Horten |
| Sted: | Bastøy |
| Kommune: | Horten |
| Fylke: | Vestfold |
| Gnr.: | 16 |
| Bnr: | 1 |
Bestyrerboligen på Bastøy i Oslofjorden ble oppført i 1900 med Christian Fürst som arkitekt som bolig for bestyren for Bastøy skolehjem som ble etablert samme år. Huset har siden 1987 vært kulturhus med bibliotek for Bastøy fengsel.
Sammen med de andre hovedbygningene i historistisk blandingsstil danner bestyrerboligen i sveitserstil, beliggende sammen med administrasjonsbygget det sentrale midtpunkt i skolehjemsanlegget med fem omkringliggende internatbygninger etter mønster fra lignende institusjoner i Tyskland og Frankrike.
Konstruksjon
Bygningen er en toetasjes trevilla i sveitserstil, bygget i bindingsverk med liggende panel. Fundament/kjeller er i bruddstein. Huset hadde opprinnelig en åpen veranda og inngangspartiet er bygget inn. Saltaket var opprinnelig tekket med skifer, i dag svart sandastein. Bygingen har pipe murt i tegl.
Innredning
Bygningen har den opprinnelige sentralfyr og elektrisk lys.
Innvendig er romløsningen tilnærmet intakt. Her er også panelet, den store trappen og stort sett alle dørene opprinnelige.
- 1. etasje: Kontor, dagligstue, spisestue, kjøkken, spiskammer, anretning og et mindre «kabinet».
- 2. etasje: Tre soverom, pikeværelse, to kott, bad, gang, altan.
Rundt 1950 ble huset rehabilitert utvendig, og det ble lagt på eternittplater. Disse ble fjernet i en ny rehabilitering i 1987 og det ble lagt liggende panel i 1. etasje, stående i 2. etasje. Innvendig endret huset funksjon til bibliotek og klasserom, samt at fritidsavdelingen og servicekontoret fikk lokaler der.
Fredning
18. november 2014 ble store deler av anlegget fredet. Formålet med fredningen er å gi et helhetlig vern av det som ble bygget og etablert i 1900 med formål som skolehjem. Ytterligere ti bygninger, tun- og parkområdet, samt veisystem og kaianlegg rundt på anlegget er vernet i verneklasse 2. Formålet er å bevare et komplett anlegg bygget opp i samsvar med ideer knyttet til vergerådsloven av 1896. Fredningen skal sikre bygningenes arkitektoniske utforming og uttrykk som representerer en utvikling som er barnevernshistorisk viktig. Totalt består anlegget av 76 bygg og fredningen omfattet skolehjemsbygningene som oppført i perioden 1898 -1930, både eksteriør og deler av interiøret. Fredningen omfattet også vern av eksteriør for bygninger som er bygd før 1898 og som ble innlemmet i skolehjemsdriften.
Av administrasjonsbygget ble eksteriøret fredet, og av interiøret er følgende fredet: Spisesalen i 1. etasje som volum, trapperommet mot nordfasaden, det runde trapperommet i tårndelen mot sørvest, planløsningen i bygningens 2. etasje. Av de umiddelbare omgivelsene er følgende fredet: Veisystemet med kaianlegg, fra kai til administrasjonsbygget samt plassrommet med opprinnelig veisystem i tilknytning til kirka, administrasjonsbygget og kulturbygget.
Kilder
- Fredningsdokumentet, regjeringen.no
- Bestyrerboligen på Bastøy på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no