Bethel (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb høyre|Bethel.jpg|Bethel har vært et sentralt bygg i Harstad religiøse liv.}} '''Bethel''' er Harstad Indremisjons lokaler som ble bygd i 1891 i en periode hvor Indremisjo...) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (24 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Bethel.jpg|Bethel har vært et sentralt bygg i Harstads religiøse liv. |[[Gunnar Reppen]]}} | ||
'''Bethel''' er [[Harstad Indremisjon]]s lokaler som ble bygd i [[1891]] i en periode hvor Indremisjonen hadde stor innflytelse på | [[Fil:Annonse fra Bestyrelsen for byggekomiteen for Bedehus i Harstad i Senjens Folkeblad 15.05. 1891.jpg|miniatyr|Annonse fra Senjens Folkeblad 15. mai 1891.]] | ||
'''[[Bethel (Harstad)|Bethel i Harstad]]''' er [[Harstad Indremisjon]]s lokaler som ble bygd i [[1891]] i en periode hvor Indremisjonen hadde stor innflytelse på byen [[Harstad]]s religiøse liv og stiftet Harstad Indremisjonsforening. Sentral i arbeidet med å få bygget realisert var bl.a. forretningsmannen [[Leonhard Nilsen]]. Han kjøpte tomta av [[Hans Fredrik Giæver]] og ga den som gave til Indremisjonen. [[Job Thode Holst]] ledet byggekomiteen. Giæver ga senere gratis tomt til bygging av kapellets kor mot sør. | |||
I | Indremisjonsforeningen ble startet i kjølvannet av flere vekkelser i distriktet. I den forbindelse ble det også bygd bedehus i [[Kasfjord]], Medkila og Breivik. Før Bethel ble reist hadde møtene foregått i hjemmene, i tingstua eller til og med utendørs. Bethel ble reparert i [1916], men taket stod urørt og begynte etter hvert å lekke. Sommeren [[1923]] ble huset gjennomgripende restaurert. | ||
Bethel hadde flere bruksområder, bl.a. ble huset brukt til gymnastikksal for befalsskolen før skolen fikk egen gymsal i [[1904]]. | |||
I [[1905]] ble det vedtatt at Bethel skulle settes i stand til kirkelig bruk, og siden ble det holdt gudstjenester der. I 1933 malte [[Theodor Conradi (1854–1941)|Theodor Conradi]] en altertavle. Han var byens apoteker og en dyktig amatørmaler. I årene [[1939]] til [[1950]] var Bethel hele soknets kirkehus, da [[Trondenes kirke]] i denne perioden var under restaurering. | |||
I kirkemessig sammenheng var Harstad sogn under Trondenes prestegjeld og hadde Bethel som kapellkirke. I 1954 ble imidlertid Harstad utskilt som eget prestegjeld. Departementet forutsatte at byen snarest måtte skaffe seg egen kirke. [[Harstad kirke]] ble innviet i [[1958]]. | |||
<gallery> | |||
Fil:Annonse fra Trondenes kristelige ungdomsforening i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg|Kristne lag og foreninger har alltid benyttet seg av Bethel. (Tromsø Amtstidende 4. januar 1900). | |||
</gallery> | |||
==Kilde== | |||
* [[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | |||
{{DEFAULTSORT:Bethel i Harstad}} | {{DEFAULTSORT:Bethel i Harstad}} | ||
[[Kategori:Kirker | [[Kategori:Bedehus|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1891]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:39
Bethel i Harstad er Harstad Indremisjons lokaler som ble bygd i 1891 i en periode hvor Indremisjonen hadde stor innflytelse på byen Harstads religiøse liv og stiftet Harstad Indremisjonsforening. Sentral i arbeidet med å få bygget realisert var bl.a. forretningsmannen Leonhard Nilsen. Han kjøpte tomta av Hans Fredrik Giæver og ga den som gave til Indremisjonen. Job Thode Holst ledet byggekomiteen. Giæver ga senere gratis tomt til bygging av kapellets kor mot sør.
Indremisjonsforeningen ble startet i kjølvannet av flere vekkelser i distriktet. I den forbindelse ble det også bygd bedehus i Kasfjord, Medkila og Breivik. Før Bethel ble reist hadde møtene foregått i hjemmene, i tingstua eller til og med utendørs. Bethel ble reparert i [1916], men taket stod urørt og begynte etter hvert å lekke. Sommeren 1923 ble huset gjennomgripende restaurert.
Bethel hadde flere bruksområder, bl.a. ble huset brukt til gymnastikksal for befalsskolen før skolen fikk egen gymsal i 1904.
I 1905 ble det vedtatt at Bethel skulle settes i stand til kirkelig bruk, og siden ble det holdt gudstjenester der. I 1933 malte Theodor Conradi en altertavle. Han var byens apoteker og en dyktig amatørmaler. I årene 1939 til 1950 var Bethel hele soknets kirkehus, da Trondenes kirke i denne perioden var under restaurering.
I kirkemessig sammenheng var Harstad sogn under Trondenes prestegjeld og hadde Bethel som kapellkirke. I 1954 ble imidlertid Harstad utskilt som eget prestegjeld. Departementet forutsatte at byen snarest måtte skaffe seg egen kirke. Harstad kirke ble innviet i 1958.
Kristne lag og foreninger har alltid benyttet seg av Bethel. (Tromsø Amtstidende 4. januar 1900).
Kilde
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.