Skribenter
94 661
redigeringer
m
→Historie
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Historie) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], som ble grunnlagt i 1760, ønska et norsk universitet. Som en kime til dette ble [[Gunnerusbiblioteket]] grunnlagt omkring 1768. Dette biblioteket eksisterer fortsatt, nå som en del av [[Universitetsbiblioteket i Trondheim]]. I 1811 ble [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket i Christiania]] grunnlagt, og da ble det adgang til en langt større samling. Senere har også andre universitetsbibliotek kommet til. | [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], som ble grunnlagt i 1760, ønska et norsk universitet. Som en kime til dette ble [[Gunnerusbiblioteket]] grunnlagt omkring 1768. Dette biblioteket eksisterer fortsatt, nå som en del av [[Universitetsbiblioteket i Trondheim]]. I 1811 ble [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket i Christiania]] grunnlagt, og da ble det adgang til en langt større samling. Senere har også andre universitetsbibliotek kommet til. | ||
De første utlånsbibliotekene oppsto i byene, og var private leiebibliotek. Det første som bar preg av å være et folkebibliotek var [[Deichmanske bibliotek]] i [[Oslo]], som åpna sitt utlånsbibliotek i 1785. Tanken om lokale bibliotek utover i landet fikk styrke på 1800-tallet. De første ble etablert på privat initiativ, og fra 1836 ble det gitt offentlig støtte. Fra 1876 ble folkebibliotekene en | De første utlånsbibliotekene oppsto i byene, og var private leiebibliotek. Det første som bar preg av å være et folkebibliotek var [[Deichmanske bibliotek]] i [[Oslo]], som åpna sitt utlånsbibliotek i 1785. Tanken om lokale bibliotek utover i landet fikk styrke på 1800-tallet. De første ble etablert på privat initiativ, og fra 1836 ble det gitt offentlig støtte. Fra 1876 ble folkebibliotekene en fast post på statsbudsjettet. ''Bibliotekloven'' kom i 1935, og i 1947 ble den endra ved at alle kommuner ble pålagt å ha et folkebibliotek. Ved den siste endringa av loven i 1985 ble plikten til å ha kommunale folkebibliotek som tilbyr gratis utlån bekrefta. | ||
[[Nasjonalbiblioteket]] ble oppretta så sent som i 1994. Da ble stillingen som [[nasjonalbibliotekar]] oppretta, og i 1999 åpna også bibliotekets publikumsavdeling ved [[Solli plass]] i [[Oslo]]. Før dette hadde Universitetsbiblioteket i Oslo hatt de fleste av funksjonene som ble lagt til det nye Nasjonalbiblioteket. [[Depotbiblioteket i Mo i Rana]] er en viktig del av Nasjonalbibliotekets arbeid med å oppbevare norske publikasjoner. Det ble oppretta i 1989, og om- og påbygd med nytt automatlager i 2003. | [[Nasjonalbiblioteket]] ble oppretta så sent som i 1994. Da ble stillingen som [[nasjonalbibliotekar]] oppretta, og i 1999 åpna også bibliotekets publikumsavdeling ved [[Solli plass]] i [[Oslo]]. Før dette hadde Universitetsbiblioteket i Oslo hatt de fleste av funksjonene som ble lagt til det nye Nasjonalbiblioteket. [[Depotbiblioteket i Mo i Rana]] er en viktig del av Nasjonalbibliotekets arbeid med å oppbevare norske publikasjoner. Det ble oppretta i 1989, og om- og påbygd med nytt automatlager i 2003. | ||