Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
→Næring: lenke og (senere?) fullt navn på forsikringsselskapene
Ingen redigeringsforklaring |
(→Næring: lenke og (senere?) fullt navn på forsikringsselskapene) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Det var ikke tilfeldig at Norges første – og tredje – bilforsikring var sveitsisk. Landet hadde en velutviklet [[bank]]- og [[finans]]sektor, og hadde derfor kapital, kompetanse og apparat til å etablere seg her nærmest før norske næringsinteresser rakk å gjøre det. For øvrig hadde Norges øvrige forsikringsbransje også mange utenlandske eiere, blant annet [[engelsk]]e. | Det var ikke tilfeldig at Norges første – og tredje – bilforsikring var sveitsisk. Landet hadde en velutviklet [[bank]]- og [[finans]]sektor, og hadde derfor kapital, kompetanse og apparat til å etablere seg her nærmest før norske næringsinteresser rakk å gjøre det. For øvrig hadde Norges øvrige forsikringsbransje også mange utenlandske eiere, blant annet [[engelsk]]e. | ||
Det var stort sett Zürich, Sigyn, Winterthur og Norden som utgjorde Norges bilforsikringsbransje da ''[[Motorvognloven av 1912|Lov om bruk av motorvogner av 21 juni 1912]]'' trådte i kraft. De gikk i 1913 sammen om å stifte [[Auto-Tarifforeningen]].<ref>Lorange 1938:13.</ref> Opprinnelig var foreningen fremfor alt et priskartell. Men bransjen ble stadig utsatt for sterkere intern [[konkurranse]] etter hvert som antallet bilforsikringstilbydere økte, og i [[1919]] ble foreningens pris- og vilkårssamarbeide oppgitt.<ref>Lorange 1938:64.</ref> | Det var stort sett [[Zürich forsikring|Zürich]], [[Forsikringsselskapet Sigyn|Sigyn]], [[Winterthur forsikring|Winterthur]] og [[Forsikringsselskapet Norden|Norden]] som utgjorde Norges bilforsikringsbransje da ''[[Motorvognloven av 1912|Lov om bruk av motorvogner av 21 juni 1912]]'' trådte i kraft. De gikk i 1913 sammen om å stifte [[Auto-Tarifforeningen]].<ref>Lorange 1938:13.</ref> Opprinnelig var foreningen fremfor alt et priskartell. Men bransjen ble stadig utsatt for sterkere intern [[konkurranse]] etter hvert som antallet bilforsikringstilbydere økte, og i [[1919]] ble foreningens pris- og vilkårssamarbeide oppgitt.<ref>Lorange 1938:64.</ref> | ||
Fra [[1910-årene]] til [[1940]] skulle antallet biler og antallet bilassurandører bare gå oppover. I [[1918]] var det seksten bilforsikringsselskaper i Norge.<ref>Lorange 1938:54.</ref> Og enda flere skulle det bli: delvis hev alminnelige forsikringsselskaper som [[Norske Alliance]] seg på dette markedet, og delvis ble det grunnlagt særskilte bilforsikringsselskaper som [[Thule Gjensidig Biltrygdelag]]. Ved inngangen til [[andre verdenskrig]] var tallet langt over femti.<ref>Lorange 1938:224-225.</ref> | Fra [[1910-årene]] til [[1940]] skulle antallet biler og antallet bilassurandører bare gå oppover. I [[1918]] var det seksten bilforsikringsselskaper i Norge.<ref>Lorange 1938:54.</ref> Og enda flere skulle det bli: delvis hev alminnelige forsikringsselskaper som [[Norske Alliance]] seg på dette markedet, og delvis ble det grunnlagt særskilte bilforsikringsselskaper som [[Thule Gjensidig Biltrygdelag]]. Ved inngangen til [[andre verdenskrig]] var tallet langt over femti.<ref>Lorange 1938:224-225.</ref> | ||