Birger Nygaard-Østby

Birger Nygaard-Østby (født 20. mai 1904 i Larvik, død 15. juni 1977 i Oslo) var professor og tannlege. Foreldrene var jernbanekontorist Anton Iversen Østby (1865–1955) og Kristine, f. Nygaard (1870–1935). Adressen ved fødselen var Sigurds gate 9 i Larvik. Ifølge folketellingen 1910 var faren blitt stasjonsfullmektig og familien bodde da i Sehesteds gate i Drammen. Gårdens nummer var 630p.

Birger Nygaard-Østby
Foto: Rigmor Dahl Delhpin / Oslo Museum (1972)
Sigurds gate 9
Foto: Roy Olsen (2012)

Birger Nygaard-Østby giftet seg 23. juni 1932 med Elsa Helene Mathilde Hoff (1908–1977).

Det var privat tannlegepraksis og eksperimentell rotbehandling som utgjorde hans faglig/vitenskapelige basis. Nygaard-Østbys livsverk kom til å bli Odontologisk Forskningsinstitutt (OF), som innledet en ny epoke innen norsk odontologi.

Liv

Han avla eksamen ved Statens Tandlægeinstitut i 1927, i det første kullet som gikk ut fra den nye bygningen i Geitmyrsveien. Etter noen år i privat praksis på Kløfta etablerte Nygaard-Østby seg i 1933 på Vinderen i daværende Aker, der han ble boende resten av livet. Samme år ble han også assistent på Konserverende avdeling ved Norges Tannlægehøiskole, hos professor Immanuel Ottesen. Det var han som inspirerte Nygaard-Østby til å starte vitenskapelige studier.

Fokalinfeksjonslæren hadde på den tiden en sterk posisjon (Fokalinfeksjon er en generell sykdom forårsaket av lokal betennelse). Flere tenner ble ofret på ren mistanke. Nygaard-Østby tok ikke standpunkt til læren som sådan, men ville gjerne undersøke om det lot seg gjøre å fjerne betennelsestilstander i rotspissområdet gjennom rotbehandling. Etter omfattende litteraturstudier ønsket han å belyse problemet eksperimentelt gjennom å ta ut selve rotspissområdet med en selvutviklet teknikk. Totalt 30 pasienter med varierende antall friske eller skadede tenner ble behandlet, delvis også på proteseavdelingen med støtte av professor I. Krohn. Det var professor K. Häupl i Praha, som utførte den videre bearbeidelsen og analysen av materialet. Han hadde til 1936 arbeidet i Oslo. Avhandlingen konkluderte med at det lot seg gjøre å fjerne rotbetennelser ved utrensking og rotfylling. Dette pionerarbeidet ble i 1939 honorert med den filosofiske doktorgraden og kom senere til å danne grunnlaget for undervisning og praksis i endodonti både nasjonalt og internasjonalt.

I etterkrigstiden hadde odontologisk forskning kummerlige kår. Da tippemidler ble stilt til rådighet, kunne NAVF i 1951 innvie Odontologisk Forskningsinstitutt, med Nygaard-Østby som leder. Han rekrutterte forskere med varierende bakgrunn og erfaring, noe som raskt gav instituttet et internasjonalt renommé. Det mottok gjennom en årrekke betydelig økonomisk støtte fra U.S. Public Health Service og ble i 1963 et universitetsinstitutt med styreren som professor (personlig professorat).

Nygaard-Østby holdt tallrike foredrag og kurs. Han skaffet seg etter hvert mange internasjonale kontakter. Nygaard-Østby engasjerte seg i mye av den faglige utviklingen som fant sted og markerte klare, men også kontroversielle synspunkter. Han engasjerte seg tidlig i foreningsarbeid og fikk etter hvert flere tillitsverv og topposisjoner, som for eksempel visepresident for Den norske tannlegeforening 1947–1949, president 1949–1951 og redaktør for foreningens tidsskrift 1955–1959.

Nygaard-Østby var en aktiv pådriver i arbeidet som ledet fram til Nordisk institutt for odontologisk materialprøvning, der han især kjempet for det biologiske aspektet. Nygaard-Østby var tidlig på 1950-tallet blitt skeptisk til vannfluoridering. På grunnlag av egne undersøkelser gikk han sterkt imot de nye plastfyllingsmaterialene. Nygaard-Østby deltok aktivt i utviklingen og lanseringen av luftturbin-boremaskinene. Han skapte og markedsførte en rekke nyttige hjelpemidler til rotbehandlingen.

I amalgamsaken stod Nygaard-Østby sentralt blant kvikksølvforbindelsens forsvarere. Den kom imidlertid til å bli en stor belastning for ham personlig. Det dreide seg i utgangspunktet om en kvalitetsvurdering, men ble en ufortjent stor sak med mange aktører på grunn av enkeltes uforsiktige uttalelser samt uheldige sammentreff. Etter en vanskelig tid gikk han imidlertid igjen inn i en ny produktiv periode og engasjerte seg blant annet i akupunkturens muligheter. Fra naturlig skepsis ble Nygaard-Østby en entusiastisk forkjemper under en demonstrasjonstur i Kina, og senere fungerte han som reiseleder for en gruppe legers studietur til Kina.

Død

Nygaard-Østby døde uventet og alene i sitt hjem av hjerneblødning 15. juni 1977, 73 år gammel.

Utmerkelser

Nygaard-Østby fikk en rekke utmerkelser for sitt arbeid, blant annet et æresdoktorat ved Göteborgs universitet. Han ble i 1971 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Omtale

Frithjof Ramm von der Fehr skriver følgende i sin artikkel om Birger Nygaard-Østby i Norsk biografisk leksikon: «Birger Nygaard-Østby – “N-Ø” blant kjente – var en meget energisk og fargerik person med stor viten og mange interesser og ideer. Han hadde en enestående evne til å komme i kontakt med mennesker og var full av gode historier, men han kunne også virke arrogant og egosentrisk.»

Kilder