Birger Nygaard-Østby

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Birger Nygaard-Østby (født 20. mai 1904 i Larvik, død 15. juni 1977 i Oslo) var professor og tannlege. Foreldrene var jernbanekontorist Anton Iversen Østby (1865–1955) og Kristine, f. Nygaard (1870–1935). Adressen ved fødselen var Sigurds gate 9. Ifølge Folketellingen 1910 var faren blitt stasjonsfullmektig og familien bodde da i Sehesteds gate i Drammen. Gårdens nummer var 630p.

Birger Nygaard-Østby giftet seg 23. juni 1932 med Elsa Helene Mathilde Hoff (1908–1977).

Liv

Han avla eksamen ved Statens Tandlægeinstitut i 1927, i det første kullet som gikk ut fra den nye bygningen i Geitmyrsveien. Etter noen år i privat praksis på Kløfta etablerte Nygaard-Østby seg i 1933 på Vinderen i daværende Aker, der han ble boende resten av livet. Samme år ble han også assistent på Konserverende avdeling ved Norges Tannlægehøiskole, hos professor Immanuel Ottesen. Det var han som inspirerte Nygaard-Østby til å starte vitenskapelige studier.

Fokalinfeksjonslæren (generell sykdom forårsaket av lokal betennelse) hadde på den tiden en sterk posisjon. Flere tenner ble ofret på ren mistanke. Nygaard-Østby tok ikke standpunkt til læren som sådan, men ville gjerne finne ut om det lot seg gjøre å fjerne betennelsestilstander i rotspissområdet gjennom rotbehandling. Etter omfattende litteraturstudier besluttet han å belyse problemet eksperimentelt gjennom å ta ut selve rotspissområdet med en selvutviklet teknikk. Totalt 30 pasienter med varierende antall friske eller skadede tenner ble behandlet, delvis også på proteseavdelingen med støtte av professor I. Krohn. Det var professor K. Häupl i Praha, som utførte den videre bearbeidelsen og analysen av materialet. Han hadde til 1936 arbeidet i Oslo. Avhandlingen konkluderte med at det lot seg gjøre å fjerne rotbetennelser ved utrensking og rotfylling. Dette pionerarbeidet ble i 1939 honorert med den filosofiske doktorgrad og kom senere til å danne grunnlaget for undervisning og praksis i endodonti både nasjonalt og internasjonalt.

Nygaard-Østby var en aktiv pådriver i arbeidet som ledet fram til Nordisk institutt for odontologisk materialprøvning, der han især kjempet for det biologiske aspektet. Nygaard-Østby var tidlig på 1950-tallet blitt skeptisk til vannfluoridering. På grunnlag av egne undersøkelser gikk han sterkt imot de nye plastfyllingsmaterialene. Nygaard-Østby deltok aktivt i utviklingen og lanseringen av luftturbin-boremaskinene. Han skapte og markedsførte en rekke nyttige hjelpemidler til rotbehandlingen.

Nygaard-Østby fikk en rekke utmerkelser for sitt arbeid, blant annet et æresdoktorat ved Göteborgs universitet. Han ble i 1971 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.


Frithjof Ramm von der Fehr skriver følgende i sin artikkel om Birger Nygaard-Østby i Norsk biografisk leksikon: «Birger Nygaard-Østby – “N-Ø” blant kjente – var en meget energisk og fargerik person med stor viten og mange interesser og ideer. Han hadde en enestående evne til å komme i kontakt med mennesker og var full av gode historier, men han kunne også virke arrogant og egosentrisk.»

Nygaard-Østby døde uventet og alene i sitt hjem av hjerneblødning 15. juni 1977, 73 år gammel.

Kilder