322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Birgitta av Vadstena''' (født omkr. 1303 i Uppland, død 23. juli 1373 i Roma) var ordensgrunnlegger, og ble etter sin dåd helligkåra. Som en av få skan…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|St. Olav domkirke i Oslo - St. Birgitta.JPG|Glassmaleri av St. Birgitta i St. Olav katolske domkirke i Oslo.|Chris Nyborg|2013}} | |||
'''[[Birgitta av Vadstena]]''' (født omkr. 1303 i Uppland, død [[23. juli]] [[1373]] i [[Roma]]) var ordensgrunnlegger, og ble etter sin dåd [[helgen|helligkåra]]. Som en av få skandinaviske helgener er hun viktig også for [[Den katolske kirke]] i Norge, og blant annet er [[St. Birgitta menighet]] i [[Fredrikstad]] med [[St. Birgitta kirke (1990)|St. Birgitta kirke]] via til henne. | '''[[Birgitta av Vadstena]]''' (født omkr. 1303 i Uppland, død [[23. juli]] [[1373]] i [[Roma]]) var ordensgrunnlegger, og ble etter sin dåd [[helgen|helligkåra]]. Som en av få skandinaviske helgener er hun viktig også for [[Den katolske kirke]] i Norge, og blant annet er [[St. Birgitta menighet]] i [[Fredrikstad]] med [[St. Birgitta kirke (1990)|St. Birgitta kirke]] via til henne. | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
Birgittas mor døde omkring 1315, og hun ble da sendt til ei tante i Aspenäs. Da hun var 14 år gammel ble hun omkring 1317 gifta bort til Ulf Gudmarsson. Han var sønn av lagmannen i Närke, og paret bosate seg på gården Ulvåsa i Östergötland. De første årene levde de i seksuell avholdenhet, ettersom begge var unge og svært religiøse. Men etter at de ble voksne ble ekteskapet fullbyrda, og gjennom åra ble Birgitta mor til åtte barn, fire gutter og fire jenter. Flere av dem er kjent for oss: Katarina av Vadstena fulgte i moras fotspor og be saligkåra etter sin død; sønnen Karl ble berykta etter et forhold til den spanske dronninga Johanna I, og Märta ble gift med Sigvid Ribbing, en av Sveriges verste røverriddere. Men Märta er også vel så kjent som fostermor for [[Margrete Valdemarsdatter]]. | Birgittas mor døde omkring 1315, og hun ble da sendt til ei tante i Aspenäs. Da hun var 14 år gammel ble hun omkring 1317 gifta bort til Ulf Gudmarsson. Han var sønn av lagmannen i Närke, og paret bosate seg på gården Ulvåsa i Östergötland. De første årene levde de i seksuell avholdenhet, ettersom begge var unge og svært religiøse. Men etter at de ble voksne ble ekteskapet fullbyrda, og gjennom åra ble Birgitta mor til åtte barn, fire gutter og fire jenter. Flere av dem er kjent for oss: Katarina av Vadstena fulgte i moras fotspor og be saligkåra etter sin død; sønnen Karl ble berykta etter et forhold til den spanske dronninga Johanna I, og Märta ble gift med Sigvid Ribbing, en av Sveriges verste røverriddere. Men Märta er også vel så kjent som fostermor for [[Margrete Valdemarsdatter]]. | ||
Selv om Birgitta utførte sine «ekteskapelige plikter», hadde hun et ønske om å leve et annet liv. Hun studerte latin og teologi, og drev et omfattende veldedlighetsarbeid, men mye tyder på at hun i lang tid lengta etter klosterlivet. Omkring 1335 ble hun overhoffmesterinne hos dronning [[Blanca av Namur]]. Kong [[Magnus VII | Selv om Birgitta utførte sine «ekteskapelige plikter», hadde hun et ønske om å leve et annet liv. Hun studerte latin og teologi, og drev et omfattende veldedlighetsarbeid, men mye tyder på at hun i lang tid lengta etter klosterlivet. Omkring 1335 ble hun overhoffmesterinne hos dronning [[Blanca av Namur]]. Kong [[Magnus VII Eiriksson]] (i Sverige Magnus II Eriksson) ble oppfatta som en svak konge som ikke tok sin gjerning på alvor, og Birgitta forsøkte å få ham til å forandre på dette. Kongeparet hadde respekt for Birgittas strenge religiøse holdninger, men fortsatte å leve i luksus. Dette førte til at hun i 1341 forlot hoffet. | ||
I 1341/1342 foretok hun sammen med sin mann en pilegrimsreise, trolig i sammenheng med at deres yngstesønn Gudmar døde omkring 1340. De dro til Santiago de Compostela i Spania, der apostolen Jakob den eldre skal være gravlagt. Mens de var på reise bodde barna i et kloster. Som skikken var foretok de pilegrimsreisa til fots, og de fikk dermed nærkontakt med et kontinent som var herja av blant annet hundreårskrigen mellom Frankrike og England. Birgitta fikk også se at det hadde konsekvenser at paven på det tidspunktet satt i Avignon og ikke i Roma. | I 1341/1342 foretok hun sammen med sin mann en pilegrimsreise, trolig i sammenheng med at deres yngstesønn Gudmar døde omkring 1340. De dro til Santiago de Compostela i Spania, der apostolen Jakob den eldre skal være gravlagt. Mens de var på reise bodde barna i et kloster. Som skikken var foretok de pilegrimsreisa til fots, og de fikk dermed nærkontakt med et kontinent som var herja av blant annet hundreårskrigen mellom Frankrike og England. Birgitta fikk også se at det hadde konsekvenser at paven på det tidspunktet satt i Avignon og ikke i Roma. | ||
| Linje 31: | Linje 32: | ||
==Etter Birgittas død== | ==Etter Birgittas død== | ||
{{thumb|Fredrikstad, Cicignon - St. Birgitta kirke og prestegården - no-nb digifoto 20151009 00292 bldsa PK06536.jpg|Gamle St. Birgitta kirke i Fredrikstad fotografert i mellomkrigstida.|Anton Olsen/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}} | |||
Birgittaordenen, formelt Den allerhelligste frelsers orden (Ordo Sanctissimi Salvatoris) levde videre etter hennes død. Den var, etter hennes ønske, åpen både for menn og kvinner. De levde atskilt, men delte samme klosterkirke. Abbedissen var klosterets leder i verdslige spørsmål, mens munkene hadde siste ord i åndelige spørsmål. Overskudd ble gitt til fattige, og luksus var forbudt – med unntak av at både munker og nonner kunne ha så mange bøker de ville. På det meste hadde ordenen 79 klostre. Per 2020 er det tolv klostre, som alle er rene nonneklostre. Den mannlige grenen døde ut, og et forsøk på å gjenopplive den i England på 1900-tallet lyktes ikke. I Norge ble det i middelalderen ett birgittinerkloster, da [[Munkeliv kloster]] ved [[Bergen]] i 1426 ble overtatt av ordenen. I nyere tid finnes det også ett, [[Birgittaklosteret]] på [[Tiller]] ble grunnlagt i 1998. | Birgittaordenen, formelt Den allerhelligste frelsers orden (Ordo Sanctissimi Salvatoris) levde videre etter hennes død. Den var, etter hennes ønske, åpen både for menn og kvinner. De levde atskilt, men delte samme klosterkirke. Abbedissen var klosterets leder i verdslige spørsmål, mens munkene hadde siste ord i åndelige spørsmål. Overskudd ble gitt til fattige, og luksus var forbudt – med unntak av at både munker og nonner kunne ha så mange bøker de ville. På det meste hadde ordenen 79 klostre. Per 2020 er det tolv klostre, som alle er rene nonneklostre. Den mannlige grenen døde ut, og et forsøk på å gjenopplive den i England på 1900-tallet lyktes ikke. I Norge ble det i middelalderen ett birgittinerkloster, da [[Munkeliv kloster]] ved [[Bergen]] i 1426 ble overtatt av ordenen. I nyere tid finnes det også ett, [[Birgittaklosteret]] på [[Tiller]] ble grunnlagt i 1998. | ||
| Linje 51: | Linje 53: | ||
[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]] | [[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}} | {{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}} | ||
{{DEFAULTSORT:Birgitta av_Vadstena}} | |||