Birgitte Sofie Bolstad: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Birgitte Sofie Bolstad]]''' (født 1899, død 1985) vokste opp i sentrum øst i [[Oslo]], og levde mesteparten av voksenlivet på [[Stovner (strøk)|Stovner]]. I anledning 50-års-dagen sin ble hun i avisa [[Friheten]] beskrevet som "en arbeidets kvinne som i alle år har deltatt i foreningsarbeid, er medlem av NKP, har vært kvinneutvalgets formann på [[Høybråten (strøk)|Høybråten]] og deltatt i partiets kvinnekonferanser. Hun er medlem av samvirkelaget, og er denne kvinneforenings formann. Hun er en forkjemper for at kvinnene skal ha samme rettigheter som mannen."<noinclude><ref>Friheten, lørdag 28. mai 1949

  {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_friheten_null_null_19490528_9_121_1}}</ref></noinclude></onlyinclude>

I 1923 tegna de seg til en parsell på [[Stovner (strøk)|Stovner]], hvor de skulle bygge seg hus. Dette var en pionertid på Stovner. Ofte tok det flere år å bygge hus, siden folk bygde selv ved siden av en seksdagers arbeidsuke.<ref>[http://www.oppdaggroruddalen.no/Omraader/Stovner/Plan-og-arkitektur"Stovner" på ''Oppdag groruddalen''. Her er det også bilde av huset.]</ref> Så var også huset de søkte om å bygge nøkternt i størrelsen: grunnflata var på 25 kvadratmeter og det hadde en og en halv etasje. Huset (gnr 102, bnr 423) fikk etter hvert adressa [[Stovnerfaret]] 11.<ref>Søknad om bygging av våningshus 01.01.1923, digitalisert via plan og bygningsetaten.</ref>   

<blockquote>Det var et eget miljø på Gamle Stovner (...) Vi hjalp hverandre og var det en som var i knipe, så var det alltid en nabo som kunne hjelpe til. Det kom nok kanskje av at vi var litt isolert her oppe. Veier var det lite av og lenge var det også vanskelig med vann og kloakk. Det var langt å bære vannet fra brønnen.<ref>"Før var det danseplass i skauen" Arbeiderbladet (Oslo), onsdag 15. januar 1975 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19750115_0_12_1}}</ref></blockquote>

Åra under og rett etter krigen ble aktive foreningsår for familien. Sønnen Arvid Paul var med i Milorg. Birgitte og Oscar var medlemmer av [[Høybråten kommunistlag]]. I 1945 ble Oscar valgt til formann,<ref>Friheten, torsdag 20. september 1945 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_friheten_null_null_19450920_5_119_1}}</ref> og de fortsatte å være medlemmer i alle fall til 1966.<ref>Nyeste avistreff - basert på søk i det som var digitalisert 09.10.2021. Friheten, lørdag 30. april 1966 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_friheten_null_null_19660430_27_99_1}}</ref>. I 1946 ble Birgitte formann for [[Høybråten kvinneutvalg av N.K.P.]] Sammen med henne i styret satt [[Karoline Berntsen]], [[Mary Sæther]] og [[Margit Hoelstad]]<ref>Friheten, 24.12.1946 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_friheten_null_null_19461224_6_299_1}}</ref>

Det er i samvirkebevegelsen Birgitte hadde verv over lengst tid. I 1947 var hun formann i [[Høybråten og Stovner kooperative kvinneforening]]<ref>Friheten 06.05.1947 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_friheten_null_null_19461224_6_299_1}}</ref>, og i andre halvdel av 40-tallet og utover på 50-tallet hadde hun en rekke ulike verv, blant annet var hun i flere år formann i [[Oslo og Akershus kooperative fylkesforening]] <ref>Romerikes Blad, onsdag 25. november 1953

  {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19531125_51_123_1}}</ref>  

På sine eldre dager var hun også sekretær i [[Stovner pensjonistforening]].<ref>Arbeiderbladet 19.03.1975 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19750319_0_66_1