Birgitte Sofie Bolstad

Sideversjon per 12. okt. 2021 kl. 08:47 av Marthe Glad (samtale | bidrag) (sånn)

Birgitte Sofie Bolstad (1899-1985) Vokste opp i sentrum øst i Oslo, og levde mesteparten av voksenlivet på Stovner. I anledning 50-års-dagen sin ble hun beskrevet som "en arbeidets kvinne som i alle år har deltatt i foreningsarbeid, er medlem av NKP, har vært kvinneutvalgets formann på Høybråten og deltatt i partiets kvinnekonferanser. Hun er medlem av samvirkelaget, og er denne kvinneforenings formann. Hun er en forkjemper for at kvinnene skal ha samme rettigheter som mannen."[1]

Birgitte med Johan Alfred på armen hjemme i Flisberget 4 på 1920-tallet. Foto: Nanna Broch

Yngre år

Birgitte var datter av skomaker Nils Alfred og husmor Pauline Olsen. Hun ble født i Flekkefjord, men vokste opp på Grunerløkka i Kristiania. En gang før 1919 gifta hun seg med blikkenslager Oscar Bolstad (1896-1969) og flytta inn i Flisberget 4 på Enerhaugen. Her bodde de mens de fikk barna Johan Alfred (f. 1919) og Arvid Paul (f. 1921). Huset var lite og romma flere familier. I folketellinga fra 1923, da de hadde bodd der i fire år, valgte Oscar å beskrive seg som husvill "Paa grund av bolignøten i 5 aar".

Stovner

I 1923 tegna de seg til en parsell på Stovner, hvor de skulle bygge seg hus. Dette var en pionertid på Stovner. Ofte tok det flere år å bygge hus, siden folk bygde selv ved siden av en seksdagers arbeidsuke.[2] Så var også huset de søkte om å bygge nøkternt i størrelsen - huset var på 1,5 etasje, og hadde ei grunnflate på 25 kvadratmeter. Huset (gnr 102, bnr 423) fikk etterhvert adressa Stovnerfaret 11.[3]

I 1975 fortalte Birgitte til Arbeiderbladets lokalavis

Det var et eget miljø på Gamle Stovner (...) Vi hjalp hverandre og var det en som var i knipe, så var det alltid en nabo som kunne hjelpe til. Det kom nok kanskje av at vi var litt isolert her oppe. Veier var det lite av og lenge var det også vanskelig med vann og kloakk. Det var langt å bære vannet fra brønnen.[4]

Hun fortalte videre at mange i nabolaget hadde husdyr. Birgitte og Oscar hadde de to griser og ei geit, og de aller fleste hadde kaniner til å spe på kostholdet med.

Fag og politikk

Åra rett etter krigen ble aktive foreningsår for familien. Sønnen, Arvid Paul, var med i Milorg. Birgitte og Oscar var medlemmer av Høybråten kommunistlag. I 1945 ble Oscar valgt til formann.[5] De var medlemmer i alle fall til 1966.[6], mens Birgitte året etter ble formann for Høybråten kvinneutvalg av N.K.P.. Sammen med henne i styret satt Karoline Berntsen, Mary Sæther og Margit Hoelstad[7]

Det er i samvirkebevegelsen hun hadde verv over lengst tid. I 1947 var hun formann i Høybråten og Stovner kooperative kvinneforening[8], og i andre halvdel av 40-tallet og utover på 50-tallet hadde hun en rekke ulike verv, blant annet var hun i flere år formann i Oslo og Akershus kooperative fylkesforening [9] og 1954 [10]

På sine eldre dager på var hun også sekretær i stovner pensjonistforening.[11]

Referanser

  1. Friheten, lørdag 28. mai 1949 Mal:Bokhylla
  2. "Stovner" på Oppdag groruddalen. Her er det også bilde av huset.
  3. Søknad om bygging av våningshus 01.01.1923, digitalisert via plan og bygningsetaten.
  4. "Før var det danseplass i skauen" Arbeiderbladet (Oslo), onsdag 15. januar 1975 Mal:Bokhylla
  5. Friheten, torsdag 20. september 1945 Mal:Bokhylla
  6. Nyeste avistreff - basert på søk i det som var digitalisert 09.10.2021. Friheten, lørdag 30. april 1966 Mal:Bokhylla
  7. Friheten, 24.12.1946 Mal:Bokhylla
  8. Friheten 06.05.1947 Mal:Bokhylla
  9. Romerikes Blad, onsdag 25. november 1953 Mal:Nokhylla
  10. Arbeiderbladet, onsdag 26. mai 1954 Mal:Bokhylla
  11. Arbeiderbladet 19.03.1975 Mal:Bokhylla

Kilder