Bislett (løkke): Forskjell mellom sideversjoner
(Formatisering og lenking) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Bislett (løkke)|Bislett]]''' eller ''Bisaalit'' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark|Bymarken]]. | '''[[Bislett (løkke)|Bislett]]''' eller ''Bisaalit'' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark|Bymarken]]. | ||
Bislett var en stor løkke, på 37 mål, og eid av justisråd [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]] i [[1697]]. Løkken var knyttet til bygården [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 20. Bislett lå ved [[middelalderveien]] mellom [[Gamle Aker kirke]] og [[Frogner hovedgård]] og [[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]], og navnet Bisaalit (= Vent litt) tyder på at det var et bevertningssted før bakken opp mot Frogner. | Bislett var en stor løkke, på 37 mål, og eid av justisråd [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]] i [[1697]]. Løkken var knyttet til bygården [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 20. Bislett lå ved [[middelalderveien]] mellom [[Gamle Aker kirke]] og [[Frogner hovedgård]] og [[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]], og navnet Bisaalit (= Vent litt) tyder på at det var et bevertningssted før bakken opp mot Frogner. | ||
Den var opprinnelig på rundt 37 dekar, men rundt 1800 hadde størrelsen økt til 74,5 dekar, hvilket gjør det til en av de største løkkene på [[Oslos bymark|Bymarken]], på 74,5 mål, og eid av kammerherre [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Rundt 1850 ble det bygd et teglverk på Bislett. Det var da [[Vestre Aker kirke]], [[Gaustad sykehus]] og [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs domkirke]] ble bygd med stor etterspørsel etter murstein. I 1898 kjøpte [[Kristiania kommune]] vel 60 mål av løkken for å anlegge en idrettsbane, [[Bislett stadion]] som ble hevet rundt 15 meter. Hovedbygningen i [[Pilestredet]] 60 ble revet for å gi plass til [[Bislett bad]] i 1920. | |||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 14:03
Bislett eller Bisaalit var en byløkke i Bymarken.
Bislett var en stor løkke, på 37 mål, og eid av justisråd Giord Andersen i 1697. Løkken var knyttet til bygården Kongens gate 20. Bislett lå ved middelalderveien mellom Gamle Aker kirke og Frogner hovedgård og Ullevål, og navnet Bisaalit (= Vent litt) tyder på at det var et bevertningssted før bakken opp mot Frogner.
Den var opprinnelig på rundt 37 dekar, men rundt 1800 hadde størrelsen økt til 74,5 dekar, hvilket gjør det til en av de største løkkene på Bymarken, på 74,5 mål, og eid av kammerherre Marcus Gjøe Rosenkrantz. Rundt 1850 ble det bygd et teglverk på Bislett. Det var da Vestre Aker kirke, Gaustad sykehus og St. Olavs domkirke ble bygd med stor etterspørsel etter murstein. I 1898 kjøpte Kristiania kommune vel 60 mål av løkken for å anlegge en idrettsbane, Bislett stadion som ble hevet rundt 15 meter. Hovedbygningen i Pilestredet 60 ble revet for å gi plass til Bislett bad i 1920.
Kilde
- Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.