Bislett stadion: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Bislett stadion]]''' er en idrettsarena i bydel [[Bydel St. Hanshaugen|St. Haushaugen]] på [[Bislett (strøk)|Bislett]] i Oslo, med adresse [[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 1. Eier er Oslo kommune.
'''[[Bislett stadion]]''' er en idrettsarena i bydel [[Bydel St. Hanshaugen|St. Haushaugen]] på [[Bislett (strøk)|Bislett]] i Oslo, med adresse [[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 1. Eier er Oslo kommune.


Bislett stadion ble anlagt på en tomt som opprinnelig ble brukt av Bislet Teglverk, kjøpt av Kristiania kommune i 1898 og lagt ut til idrettsplass i 1908. Stadionet ble offisielt innviet med klubbhus i 1922. Arkitekt var [[Ole Sverre]].  
Bislett stadion ble anlagt på en tomt som opprinnelig var en del av [[byløkke]]n [[Bislett (løkke)|Bislett]]  og som fra rundt 1850 ble brukt av Bislet Teglverk til området kjøpt av Kristiania kommune i 1898 og lagt ut til idrettsplass i 1908. Stadionet ble offisielt innviet med klubbhus i 1922. Arkitekt var [[Ole Sverre]].  


I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbane for Arbeidernes idrettsforbund, og fra rundt 1940 Norges hovedarena for friidrett og skøyter. Det ble også benyttet til fotballkamper. Arkitekt for det funksjonalistiske tribuneanlegget (med en kapasitet ca. 20 000 tilskuere) var [[Frode Rinnan]]. Rinnan sto også bak  oppgraderingen av Bislett til Vinter-OL i Oslo i 1952, da anlegget ble benyttet til åpnings- og avslutningsseremoniene og skøyteløpene.  
I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbane for Arbeidernes idrettsforbund, og fra rundt 1940 Norges hovedarena for friidrett og skøyter. Det ble også benyttet til fotballkamper. Arkitekt for det funksjonalistiske tribuneanlegget (med en kapasitet ca. 20 000 tilskuere) var [[Frode Rinnan]]. Rinnan sto også bak  oppgraderingen av Bislett til Vinter-OL i Oslo i 1952, da anlegget ble benyttet til åpnings- og avslutningsseremoniene og skøyteløpene.  


Bislett stadion ble nedlagt som skøytebane i 1988, men ble fortsatt brukt til friidrettsstevner og fotballkamper. Det ble etter hvert besluttet å rive anlegget og bygge et nytt og mer tidsmessig samme sted. ''Nye Bislett stadion'' sto ferdig i 2005 med en tribunekapasitet på 15.-17.000 tilskuere, alt etter hvilket arrangement det er snakk om.
Bislett stadion ble nedlagt som skøytebane i 1988, men ble fortsatt brukt til friidrettsstevner og fotballkamper. Det ble etter hvert besluttet å rive anlegget og bygge et nytt og mer tidsmessig samme sted. ''Nye Bislett stadion'' sto ferdig i 2005 med en tribunekapasitet på 15.-17.000 tilskuere, alt etter hvilket arrangement det er snakk om.
Skribenter
95 749

redigeringer