Skribenter
95 088
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I 1914 fikk hun et barn med marineoffiser [[Jens Munthe Cappelen (1880–1943)|Jens Munthe Cappelen]] (1880–1943). Ifølge klokkerboka fra [[Bergen]] var de gift,<ref>{{Digitalarkivet|pd00000015004670|Ruth Skridshol|Klokkerbok for Domkirken prestegjeld 1900-1915}}</ref> men det ser ikke ut til at det stemmer. Cappelen fikk også et annet barn i [[Horten]] samme år - registrert som født utafor ekteskap - og skal ikke ha gifta seg før 1919 eller senere. Da hun døde i 1993 dukker det opp en Cappelen i dødsannonsen, så det har vært kontakt videre. | I 1914 fikk hun et barn med marineoffiser [[Jens Munthe Cappelen (1880–1943)|Jens Munthe Cappelen]] (1880–1943). Ifølge klokkerboka fra [[Bergen]] var de gift,<ref>{{Digitalarkivet|pd00000015004670|Ruth Skridshol|Klokkerbok for Domkirken prestegjeld 1900-1915}}</ref> men det ser ikke ut til at det stemmer. Cappelen fikk også et annet barn i [[Horten]] samme år - registrert som født utafor ekteskap - og skal ikke ha gifta seg før 1919 eller senere. Da hun døde i 1993 dukker det opp en Cappelen i dødsannonsen, så det har vært kontakt videre. | ||
Hun ble gift med [[Michael Sverdrup Haffner (1872–1931)|Michael Sverdrup Haffner]] (1872–1931). De fikk i 1917 sønnen [[Wolfgang Wenzel Haffner ( | Hun ble gift med [[Michael Sverdrup Haffner (1872–1931)|Michael Sverdrup Haffner]] (1872–1931). De fikk i 1917 sønnen [[Wolfgang Wenzel Haffner (1917–1986)|Wolfgang Wenzel Haffner]] og i 1918 dattera [[Wibeke Sofie Haffner]]. | ||
Da NLI ble etablert i 1951 var det stor mangel på kontorlokaler i Oslo. Det ble derfor bestemt at man skulle leie to rom på tilsammen omkring 35 m<sup>2</sup> hos Bitta Haffner. Hun og en kvinnelig leieboer bodde i den andre delen av leiligheten. De delte som nevnt telefonlinje, med egne biapparater for NLI. De måtte også dele toalett. Siden begge de to kvinnene var yrkesaktive og dermed borte på dagtid gikk «samboerskapet» stort sett veldig greit. Et tilfelle hvor det ikke gikk helt greit var da [[Kåre Lunden]], som var vit.ass. på NLI, hadde gitt en bygdebokforfatter litt for hard medfart. I forfjamselsen gikk forfatteren gjennom feil dør, og endte opp i Haffners soverom. | Da NLI ble etablert i 1951 var det stor mangel på kontorlokaler i Oslo. Det ble derfor bestemt at man skulle leie to rom på tilsammen omkring 35 m<sup>2</sup> hos Bitta Haffner. Hun og en kvinnelig leieboer bodde i den andre delen av leiligheten. De delte som nevnt telefonlinje, med egne biapparater for NLI. De måtte også dele toalett. Siden begge de to kvinnene var yrkesaktive og dermed borte på dagtid gikk «samboerskapet» stort sett veldig greit. Et tilfelle hvor det ikke gikk helt greit var da [[Kåre Lunden]], som var vit.ass. på NLI, hadde gitt en bygdebokforfatter litt for hard medfart. I forfjamselsen gikk forfatteren gjennom feil dør, og endte opp i Haffners soverom. | ||