Bjølsen Valsemølle: Forskjell mellom sideversjoner
(bilde) |
m (→Galleri) |
||
Linje 18: | Linje 18: | ||
Fil: Bjølsen Valsemølle ca 1950.jpg|Bjølsen Valsemølle, postkort ca. 1950. {{byline|Karl Harstad/Oslo Museum}} | Fil: Bjølsen Valsemølle ca 1950.jpg|Bjølsen Valsemølle, postkort ca. 1950. {{byline|Karl Harstad/Oslo Museum}} | ||
Fil: Detalj fasade Bjølsen Valsemølle 2012.jpg|Fasade, Bjølsen Valsemølle i Sandakerveien 62 i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Detalj fasade Bjølsen Valsemølle 2012.jpg|Fasade, Bjølsen Valsemølle i Sandakerveien 62 i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Fasade Bjølsen Valsemølle klokke.jpg|Fasade, Bjølsen Valsemølle i Sandakerveien 62 i Oslo, klokke.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil: Familien Gustav Martinsen gravminne.JPG|Bjølsen Valsemølles grunnlegger, [[Gustav Martinsen]], er gravlagt i en monumental familiegrav på [[Nordre gravlund]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Familien Gustav Martinsen gravminne.JPG|Bjølsen Valsemølles grunnlegger, [[Gustav Martinsen]], er gravlagt i en monumental familiegrav på [[Nordre gravlund]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Sideversjonen fra 5. nov. 2012 kl. 12:08
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre
Bjølsen Valsemølle var en møllebedrift ved Akerselva i Oslo, Sandakerveien 62, ved fallene etter elvesvingen ved Treschowbrua. Bedriften ble etablert i 1884 av Gustav Martinsen (1843-1920) fra Drammen, sammen med brukseier Ole Amundsen. Det ble benyttet valser etter ungarske forbilder i mølla, istedet for møllesteiner, som hadde vært vanlig inntil 1880-årene i Norge. Ole Amundsen hadde vært en foregangsfigur i denne omleggingen. Han solgte seg ut til Martinsen etter kort tid og Peter Marinius Eckersberg gikk inn som ny partner i bedriften.
Bjølsen Valsemølle ble på kort tid en storbedrift innen møllebransjen. I 1888 ble firmaet Sandakermøllen, like ved på den andre siden av Akerselva, kjøpt opp, og det ble bygget et nytt mølleanlegg for å utnytte vannkraften fra elva bedre. Dette anlegget stod ferdig 1896, og Bjølsen Valsemølle var da landets største rugmølle. For å tilegne seg fallrettigheter kjøpte Bjølsen Valsemølle opp Christiania Mekaniske Væveri i 1899. I 1919 ble det bygget ny hvetemølle, som følge av endringer i etterspørselen fra rug til hvete.
Eckersberg gikk ut av bedriften i 1902, og Bjølsen Valsemølle ble et rent familiefirma. I 1911 ble det omdannet til aksjeselskap med Martinsen som styreformann, en rolle han hadde til 1918, da sønnen Haavard overtok. Gjennom oppkjøp av Nedre Foss Mølle i 1927 og Bakke Mølle i 1932, samlet Bjølsen Valsemølle hele mølleindustrien langs Akerselva.
I første utgave av Oslo byleksikon fra 1938 beskrives siloen ved Bjølsen Valsemølle som en av de høyeste bygningene i Oslo, med sine 37,75 meter.
I 1986 ble Bjølsen Valsemølle et datterselskap i Nora Industrier. 1991–99 var bedriften en del av Orkla-konsernet, før den gikk inn som en avdeling i Regal Mølle, en del av det svenske Cerealia. Fortsatt beliggende ved sin opprinnelige plassering er mølleanlegget pr. 2012 fortsatt et av de største i Norden.
Bjølsen Valsemølle er også navnet på et norsk band, mest kjent for sangen Vålerenga kjerke, som omhandler brannen i Vålerenga kirke i 1979, og som er signatursang for fotballklubben Vålerenga.
Galleri
- Bjølsen Valsemølles grunnlegger, Gustav Martinsen, er gravlagt i en monumental familiegrav på Nordre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Store norske leksikon om Gustav Martinsen.
- Om Bjølsen Valsemølle hos industrimuseum.no.
- Oslo byleksikon 1938.